Theodor Körner
| Theodor Körner | |||
|---|---|---|---|
.png) | |||
| Født | Theodor Körner Edler von Siegringen 24. apr. 1873[1][2]  Komárom | ||
| Død | 4. jan. 1957[3][1][4][5] (83 år) Wien[1][6] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Österreichs | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
| Gravlagt | Wiener Zentralfriedhof | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
3. klasse av Militærfortjenstkorset
Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1956) Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester Jernkroneordenen Ridder av Leopoldsordenen Honorary doctor of the Vienna Technical University | ||
Theodor Körner (født 24. april 1873 i Újszőny ved Komárom, død 4. januar 1957 i Wien) var en østerriksk general, politiker for Sozialdemokratische Partei Österreichs (SPÖ), borgermester i Wien og Østerrikes første folkevalgte president (1951-1957).
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Körners familie stammet fra Kratzau i Böhmen, der han vokste opp sammen med sine søsken Rosa og Richard. Han var i slekt med dikteren Theodor Körner. Hans far var k.u.k. Hauptmann, og var ved guttens fødsel stasjonert i Komorn.
Militær karriere[rediger | rediger kilde]
Körner hadde militær utdannelse og karriere. I 1904 trådte han inn i generalstaben. Fra 1912 til 1914 underviste han ved den keiserlige og kongelig krigsskole. Under første verdenskrig ble han i 1917 generalstabssjef for 1. Isonzo-Armee. Etter å ha vært hærinspektør fra 1923, trådte han i 1924 ut av aktiv tjeneste med rang av general.[7]
Politisk karriere[rediger | rediger kilde]
Körner var fra 1924 medlem av Bundesrat for sosialdemokratene.[8] Han satt som medlem til 1934, det siste året som nasjonalforsamlingens formann. Etter den væpnede oppstanden mot styret til Engelbert Dollfuß i februar 1934 ble Körner arrestert og anklaget for forræderi.[7] Han slapp ut fra fengselet senere samme år og arbeidet som forsker i krigsarkivet fra 1935 til 1943. I 1944 ble han på nytt arrestert.
I 1945 kom Körner igjen inn i nasjonalforsamlingen, nå kalt Nationalrat, der han representerte SPÖ. I 1945 ble han også borgermester i Wien.[8] Körner var medlem av nasjonalforsamlingen og borgermester til 1951, da han ble president. Han var den første folkevalgte president i den andre østerrikske republikk. Forgjengeren Karl Renner var valgt av Forbundsforsamlingen.
Som president fremmet Körner samarbeid mellom de to store partiene, Sozialdemokratische Partei Österreichs og Österreichische Volkspartei, og forhindret dannelsen av en regjering der Verband der Unabhängigen deltok.[8]
Skrifter[rediger | rediger kilde]
- Ilona Duczynska (Hrsg. und kommentiert): Theodor Körner. Auf Vorposten. Ausgewählte Schriften 1928 - 1938. Europaverlag, Wien 1977, ISBN 3-203-50617-3
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Gustav K. Bienek: Ein Leben für Österreich. Verlag für Jugend und Volk/Verlag Jungbrunnen 1953.
- Ilona Duczynska: Der demokratische Bolschewik. Zur Theorie und Praxis der Gewalt. List, München 1975, ISBN 3-471-66570-6.
- Karl Glaubauf: Die Volkswehr von 1918–20 und die Gründung der Republik. Stöhr-Verlag, Wien 1993, ISBN 3-901208-08-9.
- (de) Karl Haas: «Körner, Theodor.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 12, Duncker & Humblot, Berlin 1980, ISBN 3-428-00193-1, s. 389–391 (digitalisering).
- Ludwig Jedlicka: Ein Heer im Schatten der Parteien. Wien 1955.
- Eric C. Kollman: Theodor Körner. Militär und Politik. Verlag für Geschichte und Politik, Wien 1973 (Standardwerk).
- Thea Leitner: Körner aus der Nähe. Danubia Verlag, Wien 1951.
- Thea Leitner: Hühnerstall und Nobelball. 1938–1955. Leben in Krieg und Frieden. Verlag Carl Ueberreuter, Wien 2004, ISBN 3-8000-3927-3.
- Andreas Pittler: Theodor Körner. Gerold-Verlag, Wien 2011, ISBN 978-3-9502631-7-6.
- Cherica Schreyer-Hartmann: Theodor Körner. Der rote Kaiser und die Nachtigallen - Mythos und Wahrheit. Brandstätter, Wien/München 2009, ISBN 978-3-85033-363-4.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.parlament.gv.at[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Theodor Korner, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Theodor-Korner-president-of-Austria, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000003037, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 33218[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Кёрнер Теодор, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Dr. h.c. Theodor Körner», Østerrikes parlament (tysk).
- ^ a b c «Körner, Theodor», Austria-Forum. Das österreichische Wissensnetz (tysk).
| Forgjenger: Karl Renner |
Østerrikes president |
Etterfølger: Adolf Schärf |
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Theodor Körner (politician) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Theodor Körner i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Die Stimme von Theodor Körner: Originalaufnahmen im Onlinearchiv der Österreichische Mediathek|Österreichischen Mediathek (Reden, Interviews, Radiobeiträge)