Tomas Espedal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tomas Espedal
Tomas Espedal 1 Oslo bokfestival 2011.jpg
Tomas Espedal
Født 12. november 1961 (55 år)
Bergen
Nasjonalitet Norsk
Utmerkelser Gyldendalprisen, Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne
Periode 1988 -
Debut En vill flukt av parfymer
Nettsted Gyldendals side om Espedal

Tomas Espedal på Oslo bokfestival 2011

Tomas Espedal (født 12. november 1961 i Bergen)[1] er en norsk forfatter. Hans prisbelønte bøker er under utgivelse i 18 land.[2]

Bakgrunn og arbeid[rediger | rediger kilde]

Espedal vokste opp i Ytre Sandviken i Bergen og tok senere sin utdannelse ved Universitetet i Bergen. Han har vært bosatt på Askøy og i København.[3] Forfatteren bor i dag i Bergen.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Tomas Espedal debuterte i 1988 med romanen En vill flukt av parfymer på Eide Forlag. På samme forlag ble også Jeg vil bo i mitt navn (1990) utgitt. For sin tredje roman, Hun og jeg (1991), vant Espedal P2/Bokklubbens romankonkurranse. Hans gjennombrudd for et bredere publikum kom i 2006 med romanen Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv. Espedal er kjent for sine genrediffuse selvbiografiske og selvutleverende romaner. Espedals senere utgivelser utforsker forholdet mellom romanen og sjangere som essay, brev, dagbok, selvbiografi og reiseskildring. Han har bl.a. mottatt Kritikerprisen, Brageprisen og Gyldendalprisen. Hans to bøker, Gå eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv (2006) og Imot kunsten (2009) var begge nominert til Nordisk råds litteraturpris. I 2011 ble Espedal tildelt Riksmålsforbundets litteraturpris, men avslo prisen fordi han ikke kunne identifisere seg med Riksmålsforbundets ideer om språk og rettskrivning eller med de andre forfatterne som har fått prisen, spesielt Jens Bjørneboe, som fikk den i 1974.[4] I 2012 ble forfatteren nominert til den internasjonale bokprisen International IMPAC Dublin Literary Award.[5]

Tomas Espedal er under utgivelse i 18 land og oversatt til flere språk, deriblant engelsk, tysk, russisk og fransk.[6] Han har også vært initiativtager til Bergen Internasjonale Poesifestival. I 2011 var forfatteren festspilldikter ved De litterære festspill.[7]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • En vill flukt av parfymer – (1988)
  • Jeg vil bo i mitt navn – (1990)
  • Hun og jeg – (1991)
  • Hotel Norge – (1995)
  • Blond (erindring) – (1996)
  • Biografi (glemsel) – (1999)
  • Dagbok (epitafer) – (2003)
  • Brev (et forsøk) – (2005)
  • Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv – (2006)
  • Ly – (2007)
  • Imot kunsten – (2009)
  • Imot naturen – (2011)
  • Bergeners – (2013)
  • Mitt privatliv. Liv og kunst. Liv som kunst – roman, Gyldendal (2014)
  • Året - (2016)

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Litteratur om forfatteren[rediger | rediger kilde]

  • Atle Kittang: Kunsten og det røynlege: eksempel: Tomas Espedal Gérard d'Nerval og assyrisk voldskunst. Edda, 4 (2010), s. 368-386, 452-453.
  • Bernhard Ellefsen: Å tenke med hånden: det er dette som er å skrive. Vagant, 3 (2010), s. 16-28
  • Marius Fossøy Mohaugen: Den aristokratiske arbeideren. Bokvennen, 2 (2010), s. 8-15
  • Tone Rønning Vike: Dressmann. Fjell og vidde, 7 (2009), s. 54-58
  • Mette Elisabeth Nergård: Om språk og kultur. Kirke og kultur, 2 (2007), s. 126-136
  • Kjetil Sletteland: ... og sjangler av gårde, opp den harde stigningen mot fjellene. Vagant, 4 (2006), s. 24-27
  • Henning Howlid Wærp: Bokanmeldelse av Gå. Nordlit, 2 (2006), s. 131-133.
  • Kjell Olav Hovde: Tomas Espedal: Gå. Bøygen 18 (2006), s. 95-97
  • Henning H. Bergsvåg: Litteraturliv : lesere kan lukte hverandre : anbefalinger: Bok og bibliotek, 7 (2005), s. 28-33
  • Silje M. Stavrum Norvik: En litterær søknad om å forsvinne i skriften. En samtale mellom Tomas Espedal og Prosopopeia. Prosopopeia, 12 (2005), s. 6-11.
  • Martin Grüner Larsen: Kunsten å mislykkes. Om Tomas Espedals selvbiografiske trilogi. Prosopopeia 12 (2005), s. 105-10
  • Erik Bergqvist: Tomas Espedals Dagbok. Horisont 52 (2005), s. 31-35
  • Morten Auklend: Drømmen om boken. Prosopopeia, 2 (2000), s. 5-8

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]



Forrige mottaker:
 Per Petterson 
Vinner av Kritikerprisen
Neste mottaker:
 Beate Grimsrud 
Forrige mottaker:
 Paal-Helge Haugen 
Vinner av Gyldendalprisen
Neste mottaker:
 Vigdis Hjorth 
Forrige mottaker:
 Gaute Heivoll 
Vinner av Brageprisen
Neste mottaker:
 Lars Amund Vaage