Langhalegoral
| Langhalegoral | |||
|---|---|---|---|
 Geit med killing (N. c. raddeanus)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Nemorhaedus caudatus Milne-Edwards, 1867 | |||
| Synonymi | |||
| Naemorhedus caudatus | |||
| Populærnavn | |||
| langhalegoral, amurgoral, kinagrågoral | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | dyr | ||
| Rekke | ryggstrengdyr | ||
| Klasse | pattedyr | ||
| Orden | klovdyr | ||
| Familie | kvegfamilien | ||
| Slekt | goraler | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, fjell- og klipperegioner | ||
| Utbredelse: | Øst-Asia | ||
 Rød: N. c. caudatus Grønn: N. c. raddeanus | |||
| Inndelt i | |||
| |||
Langhalegoral (Nemorhaedus caudatus) er en art i slekten goraler (Nemorhaedus) som inngår i tribuset sauer og geiter (Caprini) i kvegfamilien (Bovidae). Arten består som to underarter og er utbredt i deler av Øst-Asia.
Langhalegoral har status som sårbar,[1] men det er uklart hvor tallrik totalbestanden egentlig er.[2] I 2017 ble den russiske bestanden anslått til omkring 700–1 100 dyr.[3] I Sør-Korea regnet man med cirka 1 000 individer i 2013,[4] men det finnes ingen estimater for Nord-Korea. Likeledes finnes det ingen troverdige estimater for Kina, men Smith & Xie (2008) antok at antallet der var betraktelig redusert.[5]
Taksonomi[rediger | rediger kilde]
Langhalegoral ble i en tid regnet som en underart av brungoral (N. goral), men nyere forskning bekrefter at dette er en selvstendig art.[6][7] Det knytter seg imidlertid usikkerhet til validiteten av underartene.[2]
Biologi[rediger | rediger kilde]
Arten har noe kjønnspreg og bukkene bærer signifikant lengre og kraftigere horn og er tyngre og litt mørkere.[2]
Langhalegoral blir typisk 81–129 cm lang og har en skulderhøyde på 51–81 cm. Halen utgjør 14–18 cm. Horna måler 14–21 cm. Bukkene veier typisk 28–47 kg, geitene 22–45 kg.[2] Lendeparti er ikke like tydelig buet som blant noen goraler, men ganske steilt. Pelsen mellomgrå med et svakt gulaktig preg og sorte innslag over hodet nedover nakken og langs ryggraden til halen, nederst i brystet og store deler av ekstremitetene. Begge kjønn har også hvit halsflekk. Horna er mørke og buer svakt bakover hos bukkene, mens geitene har svært korte horn, nærmest kun to kuler.[2]
Det er uklart hva som skiller de to underartene, annet enn utbredelsen. Kinalanghalegoralen har imidlertid ragget og ullen pels, mens amurgoralens pels er mer langhåret og gir inntrykk av noe mer gulskjær.[2]
Habitatet ligger i bratte fjellformasjoner med eviggrønn og løvskog blandet med stupbratte klipper. Langhalegoraler eter det meste. Arten danner små familiegrupper som består av omkring 4–12 dyr. Eldre bukker lever normalt solitært utenom brunsten. Paringstiden starter tidlig på vinteren og avkommet fødes på vårparten, cirka seks måneder etter paring. I denne tiden okkuperer bukken et territorium på rund 22–25 hektar. Geita går drektig i 180–260 dager og føder normalt 1–2, av og til opptil 3 killinger, som siden blir kjønnsmodne omkring tre år gamle.[2]
Inndeling[rediger | rediger kilde]
Inndelingen under følger Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives av Castelló (2016),[2] med justeringer av gruppene serovgeiter (Capricornis) og goraler (Naemorhedus) i henhold til Mori, Nerva & Lovari (2019).[6]
- Artiodactyla, klovdyr
- Bovidae, kvegfamilien
- Antilopinae, (antiloper, gaseller og deres nærmeste slektninger)
- Caprini, sauer og geiter
- Nemorhaedus, goraler
- N. goral, brungoral
- N. baileyi, rødgoral
- N. caudatus, langhalegoral
- N. c. caudatus (nominatformen), kinalanghalegoral er utbredt i Hebei, Nei Menggu og Shanxi i Kina
- N. c. raddeanus, amurgoral er utbredt fra Amur (på begge sider av grensen mellom Kina og Russland) og sørover til Koreahalvøya
- Nemorhaedus, goraler
- Caprini, sauer og geiter
- Antilopinae, (antiloper, gaseller og deres nærmeste slektninger)
- Bovidae, kvegfamilien
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Bragina, E., Kim, S., Zaumyslova, O., Park, Y.-S. & Lee, W. 2020. Naemorhedus caudatus. The IUCN Red List of Threatened Species 2020: e.T14295A22150540. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-2.RLTS.T14295A22150540.en. Downloaded on 18 October 2020.
- ^ a b c d e f g h Castelló, José R. (2016) Princeton Field Guides – Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives. p. 452–453. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6
- ^ Zaumyslova O.Yu., Bondarchuk S.N. 2017. Assessment of long-tailed goral population (Naemorhedus caudatus: Bovidae) in Sikhote-Alin Nature Reserve with camera-traps. Nature Conservation Research 2(1): 151–163. DOI: http://dx.doi.org/10.24189/ncr.2017.024
- ^ Cho, C. U. (2013). Systematic study on the long-tailed goral (Naemorhedus caudatus), with ecology and conservation plan (Doctoral dissertation, Ph. D. Thesis) University of Chungbuk National, Cheongju, Korea).
- ^ Smith, A.T. and Xie, Y. 2008. A Guide to the Mammals of China. Princeton University Press, Princeton, New Jersey. ISBN 978-0-691-09984-2
- ^ a b Mori, E., Nerva, L., & Lovari, S. (2019). Reclassification of the serows and gorals: the end of a neverending story?. Mammal Review, 49(3), 256-262. DOI: https://doi.org/10.1111/mam.12154
- ^ Li, G., Sun, N., Swa, K., Zhang, M., Lwin, Y. H., & Quan, R. C. Phylogenetic reassessment of gorals with new evidence from northern Myanmar reveals five distinct species. Mammal Review, 50(4) 325-330. DOI: https://doi.org/10.1111/mam.12200
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Langhalegoral i Encyclopedia of Life
- (en) Langhalegoral i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Langhalegoral hos Fossilworks
- (en) Langhalegoral hos ITIS
- (en) Langhalegoral hos NCBI
- (en) Kategori:Naemorhedus caudatus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Naemorhedus caudatus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Naemorhedus caudatus – detaljert informasjon på Wikispecies
