Serovgeiter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Serovgeiter
Rødserov (C. rubidus)
Rødserov (C. rubidus)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Capricornis
Ogilby, 1836
Norsk(e) navn: serovgeiter,
serover
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Klovdyr
Familie: Kvegfamilien
Tribus: Sauer og geiter
Antall arter: 4
Habitat: terrestrisk, bratt terreng
Utbredelse: Asia
Arter:

Serovgeiter (Capricornis) er en slekt med drøvtyggende (Ruminantia) geiteantiloper i gruppen sauer og geiter (Caprini), som videre inngår i kvegfamilien (Bovidae). Slekten består av fire arter som alle er knyttet til bratt terreng, om enn i et variert habitat. Serovgeitenes nærmeste slektninger er goralene (Nemorhaedus).

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Serovgeiter ble i en tid inkludert i gruppen goraler (Nemorhaedus), men dette ble siden omgjort og gruppen er nå plassert i sin egen slekt.[1][2] Det er imidlertid ikke konsensus om antallet arter, i det noen hevder det er sju,[3] mens andre sier både seks[4] og så få som fire.[5]

En nylig (2019) reklassifisering av de to gruppene med serovgeiter og goraler, basert på fullstendig mitokondrielt genom, førte til at rødserov (C. rubidus) og sumatraserov (C. sumatraensis) fikk bekreftet sin status som selvstendige arter.[5] Studien hevder også at japanserov (C. crispus) er søster til alle andre serovgeiter og at rødserov og taiwanserov er søsterarter og trolig etterkommere av ei eldre slektslinje på fastlandet. Det betyr isåfall at tre av artene som listes opp i inndelingen under må være underarter, siden de fire andre bekreftes som selvstendige arter. Videre hevder studien er serovgeiter og goraler er søstergrupper, og de to artene som står hverandre nærmest er rødserov og rødgoral (Nemorhaedus baileyi).[5]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Til forskjell fra goralene, så har serovgeitene preorbitale duftkjertler som er godt synlige like under øyene på dyra. Serovgeiter varierer i fysikk, fra den lille taiwanseroven (C. swinhoei) som typisk veier kun 18–30 kg og har en skulderhøyde på 50–70 cm, til den massive rødseroven (C. rubidus) som veier 110–160 kg og har en skulderhøyde på 85–95 cm.[3]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Mori, Nerva & Lovari (2019),[5] men det knytter usikkerhet til noen varianter.

Treliste


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Groves, C. P., and P. Grubb. 1985. Reclassification of the serows and gorals (Nemorhaedus: Bovidae). Pp. 45-50, in The biology and management of mountain ungulates (S. Lovari, ed.). Croom Helm, London, 271 pp.
  2. ^ Colin Groves, David Leslie, Brent Huffman, Raul Valdez, Khushal Habibi, Paul Weinberg, James Burton, Peter Jarman & William Robichaud. Family Bovidae (Hollow-horned Ruminants). In Don E. Wilson, Russell A. Mittermeier (eds.), Handbook of the Mammals of the World – Volume 2: Hoofed Mammals, pp. 886, pub. August 2011, Lynx Edicions, Barcelona, ISBN 978-84-96553-77-4
  3. ^ a b Castelló, José R. (2016) Princeton Field Guides – Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives. p. 428–441. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6
  4. ^ Grubb, P. (2005). In Wilson, D.E.; Reeder, D.M. (eds.). Capricornis – Mammal Species of the World: A Taxonomic and Geographic Reference (3rd ed.). Johns Hopkins University Press. ISBN 978-0-8018-8221-0. OCLC 62265494.
  5. ^ a b c d Mori, E., Nerva, L., & Lovari, S. (2019). Reclassification of the serows and gorals: the end of a neverending story?. Mammal Review, 49(3), 256-262. DOI: https://doi.org/10.1111/mam.12154

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]