Gauge-boson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Gauge-bosoner er partikler som fungerer som bærere av fundamentalkreftene i naturen.[1][2] Dette skjer ved at gauge-bosoner blir utsendt fra en partikkel og mottatt av en annen.

Det finnes tre forskjellige typer Gauge-bosoner:

Standardmodellens partikler.
Gauge-boson(er) Antall Vekselvirkning Materiepartikkel Gauge-symmetrigruppe
Gluoner 8 sterk vekselvirkning kvarker SU(3)
W+-, W- og Z0-boson 3 svak vekselvirkning kvarker, leptoner SU(2)
Foton 1 elektromagnetisk vekselvirkning kvarker, leptoner (uten nøytrinoer) U(1)

Gauge-bosonene tilhører kategorien bosoner, som har spinn 1, i motsetning til fermioner, som har spinn 1/2.

Hvert boson tilsvarer en av de tre vekselvirkningene i standardmodellen: fotoner er gauge-bosoner for den elektromagnetiske vekselvirkningen, W og Z bosoner representerer den svake kjernekraften, og gluonet representerer den sterke kjernekraften. Lys består av fotoner, som også gammastråling. W og Z-bosonene har meget kort levetid og opptrer ikke naturlig, de er derimot involvert i radioaktive prosesser, og kan produseres i laboratorier. Gluonene opptrer heller ikke som frie partikler i naturen, men er ansvarlige for å binde sammen kvarker til protoner og nøytroner. Kvark og antikvark danner mesoner, som er ustabile partikler man kan produsere ved for eksempel å kollidere protoner mot hverandre.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gribbin, John (2000). Q is for Quantum – An Encyclopedia of Particle Physics. Simon & Schuster. ISBN 0-684-85578-X. 
  2. ^ Clark, John, E.O. (2004). The Essential Dictionary of Science. Barnes & Noble. ISBN 0-7607-4616-8. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Particle Data Group publiserer aktuelle eksperimentelle resultater som gjelder elementærpartikler.
fysikkstubbDenne fysikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.