Lille Ekeberg gård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°53′53,322″N 10°47′9,5604″Ø Lille Ekeberg (gnr. 134/2, før 1886: del av gnr 154: 224–225) var en plass/gård i Oslo med hovedbøl på toppen av Ekebergskrenten i tilknytning til det nordøstlige området av Ekebergplatået. Gården (i 2017[når?] et hus) og tilknyttede områder er freda. Lille Ekeberg gård var en liten del av Nordre Munkehagen og Munkebråten. I nyere tid også omtalt Sørensenløkken. Navnet «Egeberg» har ført til at Lille Ekeberg er blitt forveksla med Ekeberg gård med hovedbøl lenger vest på Ekeberget. Man har da også lenge trodd at Lille Ekeberg opprinnelig lå under nettopp Ekeberg gård. I dag[når?] mener man[hvem?] at de to Ekeberggårdene fra gammelt av har vært to selvstendige eiendommer.

Lille Ekebergs våningshus fra 1885 huser (i 2017)[når?] tre avdelinger av Lille Ekeberg barnehage. Barnehagens adresse er Barnehjemsveien 2. Huset brant i 1939 og kun første etasje ble berget. Det er således restene av første etasje som er ombygget og brukes av barnehagen. Alle andre gamle hus er borte.

Sitat

Hun går sin vante tur
nå i septemberdagen.
Gjennom alleer av
sprødt løv
som knaser under
skoene
lik kavring som brytes
ser hun byen
foran seg
og røken stige opp
ifra Gryten
som om troll
våker over den
og har tent varme
oppunder.

Sitat
Gunvor Hofmo skildrer en turgåer på vei nedover steinalderfaret i skrenten under Lille Ekeberg gård. Utslippene i Kværnerdumpa skildres som røyk fra en jettegryte.

Gårdshistorie[rediger | rediger kilde]

Det ser ut til at Lille Ekeberg i likhet med Ekeberg gård er eldgammel. I tilknytning til dagens våningshus ligger flere fredede fortidsminner. En diabasgang med steinbrudd for steinalderredskaper (delvis overbygd på 1980-tallet) ligger tett opp mot gårdshusene. Like oppunder hovedbølet og diabasbruddet går en oldtidsvei med et alderdommelig uttrykk. Oldtidsveien og steinbruddet er freda som et sammenhengende hele med datering steinalder. Hovedbølet er regulert til spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven. Mye tyder på at det forhistoriske hovedbølet lå omtrent der dagens gårdshus befinner seg. Beliggenheten med en skrent/skråning på to av sidene (her en mot nord og og en mot øst) er typisk for fortidens gårdsanlegg da det var om å gjøre med en strategisk forsvarsposisjon. Like sør for hovedbølet ligger rester av offerplasser og gravplasser framme i dagen.

Den gamle kongeveien over Ekeberg fulgte steinalderfaret før hovedferdselen ble lagt over Ekebergveien opp til Ekeberg gård på 1600-tallet og en nyanlagt kongetrasè ble opparbeidet herfra og tvers over Ekebergsletta. Den anseelige steinanleggninga i skrenten innunder husklyngen skal være et skanseanlegg fra seinmiddelalderen. I middelalderen kom størstedelen av gårdsmarkene som i etterreformatiorisk tid er kjent som Munkehagen/Lille Ekeberg gård innunder Oslos takmarker. I.o.m. reformasjonen ble gården lagt til kronen, nærmere bestemt til Oslo Hospital.

I 1666 nevnes «Egeberg Lille» som rydningsplass i matrikkelen. (Første kilde for navnet Lille Ekeberg). Ekeberg gård var da en Halvgård.

1671 Oslo Hospitals forstander Johan Hagemester stevnet Anne Heynesdatter. Hun hadde hatt plassen Munkebråten (Lille Ekeberg) i bruk. Husene var fordervet. Og avlingen var ført bort. Det ble forlik.

På 1600-tallet strakte Munkebråten og Munkehagen Nordre seg fra Ekebergplatået under Brannfjellhøyden i sør, favnet mesteparten av nordskrenten og strakte seg videre via Loelva. Ved Kværner gård (opprinnelig del av gården Vålerenga) Vålerenga gård), Ryen gård, og Ekeberg gård, ofte omtalt Store Ekeberg eller Ekeberg Hovedgård.

Og områdene inn under den vestvendte Ekebergskråninga, det vil si området som nevnes Munkehagen Søndre. Munkehagen Søndre grenset til Bunnefjorden og Middelalderbyen Oslo.

Munkebråten, Munkehagen Søndre og Nordre, samt Bagerengen. Store og Lille Munkeeng tilhørte Oslo Hospital som leiet ut disse områdene.

Lille Ekeberg hadde trolig sin periode som ødegård i likhet med mange andre gårdseiendommer. Når det heter at gården (da nevnt som Munkehagen - Munkebråten) ble rydda i 1660-årene, dreier det seg om nyrydning. I matrikkelen i 1723 Oslo Hospitals løkker: Munkeengen, Munkebråten, men Lille Ekeberg var da ikke nevnt.

Det har ikke vært noen husmannsplasser under Lille Ekeberg.[rediger | rediger kilde]

  • Søndre Munkehagen ble fradelt og solgt til Alunverket
  • Svingen første gang nevnt kirkebok: Ole Olsøn Svingen død 1767 O. H. kirke.
  • I 1748 nevnes plassen «Svingen under Egeberg» (d.v.s. Munkehagen - Munkebråten).
  • I 1784 Peder Hammersten forpakter et stykke jord av Bispestolen og her nevnes «Stampen» (d.v.s. under Kværner og ikke Ekeberg). Stampen nevnes også som «Barkestampen».
  • .Stampen hørte sammen med Kværner og Svendengen på nordsida av Alna (Loen/Loelva) er på Vibe-Irgens kart fra 1844.
  • I 1827 fradeles Svingen og blir matrikulert. Svingen selges på auksjon fra Oslo Hospital i 1829 il Madame Anne Marie Grue og ble hennes landsted med 50 mål dyrket mark. Svingen omfattet mesteparten av nedre området av Ekebergskrenten, bortsett fra en bit i det nordøstre hjørne som grensa mot Kværner i øst og Alna i nord. (Svingen utparsellerte noen småtomter fra ca. 1830. Utparselleringa akselererte etter byutvidelsen av 1859 som skapte grunnlaget for Ekebergskrentens frodige forstadsbebyggelse).
  • I 1837 kjøper Thomas. Joh. Heftye & Søn Lille Ekeberg/Munkebråten[1]. (Heftyes part ble fradelt Nordre Munkehagen - Munkebråten og var 2/5 av hele Munkebråten).
  • Høienholm – står fram som hovedbølet i nyere tid 134/1 (var 10 mål). Lille Ekeberg 134/2 (150 mål). England 134/3 (kun villa på 1,5 mål).
  • På Vibe-Irgens kart fra 1844 ligger et gårdsbøl ved navn Munkehagen med samme gårdsnummer som Lille Ekeberg (134).
  • På 1850-tallet (?) fradeles området nord for Ryenbergveien og ned til Alnaelva under navnet Rustadløkka etter kjøperen Rustad (det vil si det nordøstre hjørnet av skrenten og Lodalshellinga i flukt med denne ned til Alnaelva).

Navnehistorikk[rediger | rediger kilde]

I Biskop Eysteins jordebok fra ca. 1390 opplyses det at Oslos bispestol eide åtte hæfsæler i to stuer (gårder) i Ekeberg. Den ene av de to gårdene er etter all sannsynlighet Lille Ekeberg.

Navnene Munkehagen og Munkebråten er trolig etterreformatoriske navn gitt av sentralmakten med utgangspumkt i at eiendommen for en stor del lå innenfor Oslos takmarker, det vil si et området som ble flittig utnyttet av middelalderbyens munker.

«Lille Ekeberg», er første gang nevnt i en matrikkel 1660. Både Ekebergeie og Lille Ekebergeie brukt om hverandre.

I 1834-manntallet er to Aker-gårder ved navn Egeberg satt opp rett under hverandre, begge er «Store» Ekeberg.

Navnet Høienholm har trolig sammenheng med at eieren har satt opp sine gårdshus på tomta som seinere fikk adressa Brannfjellveien 8: Eiendommen fikk navn etter det nye hovedbølets beliggenhet oppe på Ekebergskrenten. Høyenholm ble skilt ut fra Svingen i 1861 og strakte seg nedover skråningen langs veien Utsikten.

Navnet England/Engeland var tidligere husmannsplassen Berget under Ekeberg gård som skiftet navn til England (Engeland) etter ordet eng. Dette var en stor husmannsplass fra slutten av 1700-tallet. Senere når en villatomt på 1,5 mål ble solgt fra Munkebråten/Lille Ekeberg fikk den navnet England. Den har adressa Brannfjellveien 77 og her står fremdeles hus og uthus som er bygget sammen. En kuriositet: Plassen England under Store Ekeberg skiftet navn til Frankrig for å skille den fra nabohuset med samme navn. Her har noen misforstått at det kom av ordet eng og ikke landet.

Tidligere nevnte Heftye som kjøpte en ubebygget tomt i 1837 brukte navnet Lille Ekeberg. Navnet Heftyløkken brukes i 1852. Fra midt på 1850-tallet omtales Lille Ekeberg i noen år som Sørensløkka etter Peder Sørensen som kjøpte Lille Ekeberg i 1855. I seinere tid er Lille Ekeberg fastslått som gårdens rette navn.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]