Lille Ekeberg gård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°53′53,322″N 10°47′9,5604″ØLille Ekeberg (gnr. 134/2) eller Munkebråten, er en tidligere gård i Oslo med hovedbøl på toppen av Ekebergskrenten, i tilknytning til det nordøstlige området av Ekebergplatået. Våningshuset er fra 1885. Lille Ekeber omtales i blant som Heftyløkka og Sørensløkka i 1800-talls kilder. Lille Ekeberg barnehage har siden 1950 holdt hus i den gamle gårdsbygningen.

«Lille Ekeberg» må ikke forveksles med Ekeberg gård («Store Ekeberg») med hovedbøl lenger vest på Ekeberget. De to Ekeberggårdene er (og har alltid vært) to ulike enheter.

Historie[rediger | rediger kilde]

Lille Ekeberg er omgitt av steinalderminner. I middelalderen var Lille Ekeberg på én og samme tid klostereie og del av Oslos takmarker. Etter reformasjonen kom gården under Oslo hospital. Først i 1837 kom gården på private hender, for så å bli oppkjøpt av Kristiania kommune i 1917.

Forhistorisk tid[rediger | rediger kilde]

Lille Ekeberg er trolig en av Oslos urgårder. I tilknytning til dagens våningshus ligger flere fredede fortidsminner. En diabasgang med steinbrudd for steinalderredskaper (delvis overbygd på 1980-tallet) ligger tett opp mot gårdshusene. Like oppunder hovedbølet og diabasbruddet går en oldtidsvei med alderdommelig uttrykk. Oldtidsveien og steinbruddet er freda som et sammenhengende hele med datering steinalder.

Mye tyder på at det forhistoriske hovedbølet lå omtrent der dagens gårdshus befinner seg. Beliggenheten med en skrent/skråning på to av sidene (her én mot nord og én mot øst) var hensiktsmessig for forhistoriske gårdsanlegg da det var om å gjøre med en strategisk forsvarsposisjon. Like sør for hovedbølet ligger rester av offerplasser og gravplasser framme i dagen.

Middelalderen[rediger | rediger kilde]

I middelalderen lå Lille Ekebergs gårdsmarker for en stor del innafor grensene for takmarkerne, der Oslos befolkning fritt kunne hente ved og mose til husholdningen. Samtidig var Lille Ekeberg del av det område senere kilder omtaler som Munkehagen. Eiendomsbesittere for Munkehagen kan ha vært Hovedøya kloster (fram til slutten av 1200-tallet). Senere ble Munkehagen lagt under Fransiskanerklosteret som ble etablerte øst i det daværende Oslo rundt 1280/90.

Den gamle kongeveien over Ekeberg fulgte gjennom hele middelalderen det gamle steinalderfaret forbi hovedbølet på Lille Ekeberg. (Først på 1600-tallet ble hovedferdselen lagt via Ekebergveien og forbi Ekeberg gård der en nyanlagt kongetrasè ble opparbeidet herfra og tvers over Ekebergsletta.) Den anseelige steinanleggninga i skrenten innunder hovedbølet på Lille Ekeberg skal være et skanseanlegg fra seinmiddelalderen.

Etterreformatorisk tid[rediger | rediger kilde]

Etter reformasjonen ble Munkehagen lagt til kronen, nærmere bestemt til Oslo hospital. Hospitalet, eller spitalen som det gjerne ble kalt, fikk husrom i fransiskanerklosterets gamle bygninger.[1] Navnet Munkehagen dukker opp i kildene fra 1663, med referanse til de gamle eiendomsbesitterne. Munkehagen strakte seg langt oppover Ekebergs nord- og vesthellinger og inkluderte hele området for Lille Ekeberg gård.

I 1666 nevnes «Egeberg Lille» som rydningsplass i matrikkelen. (Første kjente skriftlige kilde for navnet Lille Ekeberg.) Gården var på dette tidspunktet en såkalt halvgård, det vil si at den var fritatt fra å betale skatt. Når det heter at gården ble rydda i 1660-årene, kan det dreie seg om nyrydning. Det er ikke utenkelig at Lille Ekeberg ble ødegård etter Svartedauen,i likhet med en rekke andre norske gårder.

I 1671 heter det at Oslo hospitals forstander Johan Hagemester stevnet Anne Heynesdatter. Hun hadde hatt plassen Munkebråten (alternativt navn på Lille Ekeberg ) i bruk. Husene var fordervet. Og avlingen var ført bort. Det ble forlik.

I 1723-matrikkelen nevnes «Munkebråten» som en av flere løkker under Oslo hospital, løkker hospitalet forpakter bort.

I 1773 i Fundation for Oslo Hospital står «Munke-braaten eller Lille Ege-berg» på lista over hospitalets eiendommer.

I 1827 i Christianias Intelligentssedler står det om auksjon over blant annet «Havnegangen Munkebraaten og Lille-Egeberg, No. 225». 

I 1836 i Matrikul for Agershus Amt har Munkehagen nordre og Munkebråten – også kalt Svingen og Egeberg lille – matrikkelnummer 154 (og løpenummer 224-225).

Lille Ekeberg gård er til slags i 1883. Salgsannonsen er sakset fra Aftenposten.

Fra 1837 til 1917[rediger | rediger kilde]

I 1837 kjøper Thomas. Joh. Heftye & Søn Lille Ekeberg (Munkebråten).[2] Heftyes part ble fradelt Nordre Munkehagen - Munkebråten og var 2/5 av hele Munkebråten. Heftye kjøpte en ubebygget tomt og brukte navnet Lille Ekeberg. I 1852 brukes navnet Heftyløkken.

I 1855 kjøper Peder Sørensen Lille Ekeberg; gården blir i noen år kalt Sørensløkka.

I 1885 blir dagens våningshus samt driftsbygninger reist av daværende eier Dahl, som bosetter seg på gården.

I 1886-matrikkelen har Lille Ekeberg gårds/bruksnummer 134/2.

I 1905 betaler Lille Ekeberg gård fremdeles avgift til sin tidligere einer, Oslo hospital.

I 1912 blir forlagsmann N. Falck-Ytter eier av Lille Ekeberg.

Ulykke på Lille Ekeberg på 1930-tallet, i følge notis i Arbeiderbladet 26. juni 1932.

Fra 1917[rediger | rediger kilde]

I 1917 kjøper Kristiania kommune Lille Ekeberg gård etter bystyrevedtak. Eiendommen er 178 mål stor. Gårdsdriften forpaktes bort fram til etter andre verdenskrig.

I 1939 brenner våningshuset. Første etasjen bli berget. Oppå den bevarte førsteetasjen bygges en halvetasje med skråtak. Dermed får våningshuset formen og uttrykket det har den dag i dag.

I 1950 er gårdsdriften nedlagt, og Lille Ekeberg barnehage såpner i det gamle våningshuset. Barnehagens adresse er Barnehjemsveien 2.

Munkehagen, Munkebråten og Lille Ekeberg[rediger | rediger kilde]

Forholdet mellom Munkehagen, Nordre Munkehagen, Munkebråten og Lille Ekeberg er vanskelig å få grep om:

Munkehagen ser ut til å være den overgripende eiendomsbetegnelsen på 1600-tallet. Munkehagen omtales også som Søndre Munkehagen + Nordre Munkehagen + Munkebråten (Munkebråten kan ha vært del av området som omtales som Nordre Munkehagen.) På et tidlig tidspunkt ser det ut til at Lille Ekeberg omfatter Munkebråten og en god del av Nordre Munkehagen. Senere er Munkebråten og Lille Egeberg identiske(?) størrelser. Lille Ekeberg beholder Munkebråten som tilleggsnavn til slutten av 1800-tallet (og kanskje enda lenger). Munkebråten blir fra 1700-tallet og utover oppstykket i Lille Ekeberg, Svingen gård (sistnevnte har i blant tilleggsnavnet Nordre Munkehagen i kildene), Rustadløkken (som ofte kalles Munkehagen til tross for at Rustadløkken var en nokså liten del av den opprinnelige Munkehagen), Høienholm og England.

Uansett ymse varianter av eiendomsnavn, matrikkelnumre, løpenumre, gårdsnumre og bruksnumre, er det ikke helt utenkelig at området der dagens hovedhus for Lille Ekeberg står er det opprinnelige hovedbølet på Munkehagen. Ved oppstykking av gårder er det mange forvirrende eksempler på at hovedbølet framstår som den fradelte part. Dette ser vi blant annet i forholdet Lille Ekeberg – Høienholm. Lille Ekeberg har i 1886-matrikkelen gårdsnummer 134/2, mens Høienholm (som i bunn og grunn er den fradelte parten) er gitt gårdsnummer 134/1.

Sitat

Hun går sin vante tur
nå i septemberdagen.
Gjennom alleer av
sprødt løv
som knaser under
skoene
lik kavring som brytes
ser hun byen
foran seg
og røken stige opp
ifra Gryten
som om troll
våker over den
og har tent varme
oppunder.

Sitat
Gunvor Hofmo skildrer en turgåer på vei nedover steinalderfaret i skrenten under Lille Ekeberg gård. Utslippene i Kværnerdumpa skildres som røyk fra en jettegryte.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Semmingsen, Ingrid 1910-1995; Fischer, Gerhard 1890-1977; Berg, Arno (1939). Oslo hospitals historie. Oslo: Aschehoug. 
  2. ^ «Tinglysingsmateriale: SAO, Aker sorenskriveri, G/Ga/Gab/Gabb/L0003: Panteregister nr. II 3, 1824-1843, s. 274 - Skanna arkiver - Arkivverket». media.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 2. april 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]