Fangstbås

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Värmlandsk tunnelfelle»)

En fangstbås er en fangstinnretning laget i den hensikt å fange viltet levende.

Innenfor fastsatte jakttider, fangsttider og fellingsperioder kan det drives fangst på følgende viltarter i Norge: bever, bisam, sumpbever, grevling, mår, mink, røyskatt, gaupe, jerv, rødrev, mårhund, ravn, kråke, skjære, svartbak, gråmåke, lirype og fjellrype etter regler i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst §§ 31 til 36.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Fangstbåsen er konstruert slik at den automatisk lukkes når et dyr går inn i båsen, som gjerne har en kasselignende, rektangulær form med åpning i en eller begge ender. Når det er åpning i begge ender kalles innretningen en tunnelbås (der såkalt värmlandsk tunnelfelle er en av flere varianter). I enden(e) er det en lukkemekanisme som hurtig lukker for åpningen(e) når fella utløses. Utløseren er gjerne enten koblet til åtet med ei snor, en snubletråd eller ei trampeplate. Båsen plasseres så slik i terrenget at den i størst mulig grad står der den aktuelle arten ferdes. Dyret lokkes inn i båsen med et åte eller ting som utløser dyras nysgjerrighet og utforskertrang. Gaupeurin på litt høy lagt på ei trampeplate har ofte vist seg effektivt i gaupebåsen. Gaupe er nemlig ikke lett å lure med et åte.

I mange tilfeller stiller myndighetene strenge krav til utformingen av fangstbåser, slik at dyr som fangens ikke skal lide unødvendig om de får panikk eller lignende. Kravet kan omfatte alt fra ettersynsintervallen til tilgjengeligheten. Allikevel er det vanlig at dyra som fanges skader seg, siden de ofte får panikk. Fangstmetoden er derfor i økende grad kontroversiell. I Norge skal fangstredskaper som er satt ut, være merket med brukerens navn og adresse og eventuelt telefonnummer.

Kravene til utformingen er gjerne også forskjellige etter hvilken art det skal jaktes på. I mange tilfeller kreves det også forhåndsgodkjennelse av både utstyr og personer for å bedrive slik fangst, samt spesielle rutiner for tilsyn med fella. Ulike land har dessuten kanskje ulike regler.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]