Kosakker

Maleriet «Zaporogkosakker skriver brev til den tyrkiske sultan» (1880-91) av Ilja Repin framstiller de ukrainske Zaporizjzja-kosakkenes ataman Ivan Sirko som i 1676 skrev et hånefullt brev som svar på Mehmed IV krav om at de skulle underkaste seg Det osmanske rike. Kosakkene, som var dyktige ryttere og krigere, bærer tradisjonell kledsel med kaftaner, skinnluer, barter og khokholfrisyre (osedelets).

Kosakker er en ukrainsk og sørrussisk folkegruppe som er kjent i Ukraina og Russland siden 1300-tallet. Kosakkene var tradisjonelt dyktige ryttere og krigere på hesteryggen, og de ble etterhvert brukt som lettbevæpnende kavalerister i den russiske hæren. Betegnelsen kosakk kommer via det russiske ordet kazaki (каза́ки) og ukrainsk kozak, igjen avledet av tyrkisk kazak «eventyrer», «gerilja», «nomade», jfr verbet qaz, «å vandre». Den samme tyrkiske roten er opphav til navnet Kasakhstan.

Historie

Kosakkrytter, slutten av 1800-tallet.

Etnisk sett var kosakkene av blandet opprinnelse. De hørte tradisjonelt hjemme på steppene nord for Svartehavet i dagens Ukraina (se den pontisk-kaspiske steppe). Kosakkene bestod etter hvert også av en del polske og især russiske bønder som flyktet fra sine godseiere, og de fikk dermed et mer slavisk preg. Opprinnelig var kosakkene organisert i frie bondesamfunn med en republikansk styreform. Etter hvert fikk den russiske tsaren større makt i kosakkenes områder. Da tsaren organiserte kosakkene i militærdistrikt, forsvant det meste av deres selvstyre. Kosakkenes betydning og utbredelse var på sitt største på 1600-tallet.

Den første skriftlige kilden som nevner kosakkene er dokumentet Codex Cumanicus, som man tror ble skrevet i perioden 1292-95 (den eldste kjente kopien stammer fra 1303). Det finnes flere grupper kosakker og deres opphav er ikke helt klart. De kan være av tartarisk opprinnelse, men det har også vært spekulert i om de har tatt opp i seg skikker fra mongolene som koloniserte Sentralasia og store områder som nå hører til Russland og Ukraina. De levde tidligere i selvstendige samfunn med et langt på vei desentralisert demokratisk styresett. De var et krigerfolk som stort sett livnærte seg med plyndring. Det er også vært spekulert i om kosakkene tok opp skikker fra de skandinaviske vikinger, ved å bosette seg langs elver og vassdrag. På samme måte som vikingene har også kosakkene en historie der de har kjempet på begge sidene av en konflikt. De var ansett som gode soldater og utførte gjerne sine tjenester mot god betaling. De kjempet både for og imot den polsk-litauiske union, det russiske imperium og andre stater i området. Vanligvis var det likevel slik at fienden var mongoler -tatarer og tyrkere.

Offiserer fra kuban-kosakkhæren i Den røde armé under seiersparaden på Den røde plass i Moskva i juni 1945. Soldatene er uniformert i karakteristiske tsjerkeskaer, figursydde mannsfrakker med patronlommer, og papakha, «kosakklue».

Noen kosakker var Sovjetunionens fiender og kjempet på tysk side under andre verdenskrig. SS-ideologien løsrev seg fra Adolf Hitlers ønske om utslettelse av russere, og avgjorde at kosakker var et uavhengig folkeslag. Offiseren Claus von Stauffenberg benyttet seg av dette til å kunngjøre at kosakker var unntatt fra Hitlers forbud mot sysselsetting av russiske krigsfanger. Da dette ble kjent, oppga tusenvis av russiske krigsfanger å være kosakker, og kunne dermed forlate fangeleirene.

På Sovjetunionens side stod noen av Kuban-kosakkene, som var en del av Den røde hær. Kosakker generelt ble derfor gjenstand for Stalins represalier og deportasjon i etterkrigstiden, men opplevde en renessanse i Russland på 1990-talet. I lang tid har de utmerket seg som fromme kristne innenfor den russisk-ortodokse trosretningen, og slår gjerne hardt ned på det de mener er umoral og blasfemi.

På 1500-tallet gikk kosakkene over til Den russisk-ortodokse kirke og tok til seg deler av russisk kultur. Kosakkene var tospråklige og snakket både tartarisk og russisk. Senere gikk de i tjeneste hos den russiske tsaren og spilte en avgjørende rolle i utvidelsen av det russiske riket. Etter hvert mistet de mer og mer av selvstyret og gikk over til å leve av jordbruk og som leiesoldater for tsaren. Mens mennene var i militærtjeneste, tok kvinnene seg av husarbeidet. Selv om kvinnene ikke hadde formell makt, var det de som bestemte i hjemmet.

Som ung mann var Leo Tolstoj soldat i Nord-Kaukasus, der han levde sammen med kosakkene. Han har skildret livet til kosakkene i en roman. Knut Hamsun uttrykker i sin reiseskildring I Æventyrland sin beundring for kosakkene.

Kosakker i det moderne Russland

Kosakkfenomenet (russisk: Kazachestvo) er igjen en del av samfunnsutviklingen i Russland, etter den harde undertrykkelsen i sovjettiden. Fenomenet har likevel sine motsetninger: Kosakk-gruppene ble nemlig etablerte som «en stat mot staten» uten egentlige nasjonalgrenser. Senere er disse gruppene gradvis inkorporert i den russiske føderasjon, og i 2018 var det nesten et nasjonalsymbol for det å være russer. Blant kosakkene selv, er det ofte diskusjon om fenomenet, og utsagn som «registrert prostitusjon» (jfr. Kosakk-registeret i Russland) og «sykdom» forekommer.

Donkosakker

Donkosakker (russisk донские казаки, Donskije Kazaki) er kosakker som bosatte seg langs det midtre og nedre løpet til elva Don. Donkosakkene er uten tvil den største og mest legendariske kosakkgruppen, og trolig også den mektigste, mye takket være innsatser i krig og omtale i litteraturen.

Terek-kosakker

Terek-kosakker er en undergruppe kosakker som er bosatte i nordre Kaukasus, langs elva Terek, der navnet kommer fra.

Khopjor-kosakkar

Khopjor-kosakker er bosatte langs elva Khopjor, som er en sideelv til Don.

Kosakkene er i russisk historie kjent som fryktløse krigere og grensevoktere under tsardømmet. Også før kosakker ble innrullert som regulære tropper i Den keiserlige russiske hær, ble de brukt til militære formål. På 1600- og 1700-tallet var de nyttige verktøy i tsarens militærstrategi gjennom hemmelige avtaler og samtidig en posisjon der de kunne bli avskrevet som selvstendige grupper med sin egen dagsorden. Også regimet under Vladimir Putin, som kom til makten i 2000, har brukt regional kosakk-milits som «leiesoldater» og nasjonalistisk borgervern og ofte satt dem til å patruljere gatene. Militsen er lett å kjenne igjen på sine tradisjonelle papakha-luer.

Se også

• Zaporogkosakker,
• Kubankosakker, kosakker fra Kuban i Sør-Russland
• Hetman, embetstittel fra Det polsk-litauiske samveldet og blant kosakkene
• Kozak Mamaj («kosakken Mamaj»), nasjonalpersonifikasjon for ukrainerne
• Stanitsa, kosakk-bosetninger i Russland og Ukraina
• Kosakkdans (hopak), ukrainsk folkedans

Eksterne lenker

• (en) Cossacks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons