Max Vasmer
 | Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere standard. Den som leser gjennom og bidrar med korrektur må gjerne deretter fjerne denne malen. Når du åpner redigeringsfeltet ser malen slik ut: {{Språkvask}} |
| Max Vasmer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Max Julius Friedrich Vasmer 28. februar 1886[1][2][3] St. Petersburg[4][5] | ||
| Død | 30. november 1962[1][2][3][5] (76 år) Vest-Berlin | ||
| Gravlagt | Evangelischer Kirchhof Nikolassee | ||
| Ektefelle | Cezaria Baudouin de Courtenay Ehrenkreutz Jędrzejewiczowa | ||
| Søsken | Richard Vasmer | ||
| Utdannet ved | Statsuniversitetet i St. Petersburg | ||
| Beskjeftigelse | Språkforsker, universitetslærer, forsker | ||
| Nasjonalitet | Tyskland, Det russiske keiserdømmet, Weimarrepublikken, Nazi-Tyskland, Vest-Berlin | ||
| Medlem av | 12 oppføringer
Sovjetunionens vitenskapsakademi, Det østerrikske vitenskapsakademiet, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Det ungarske vitenskapsakademiet, Mainz vitenskaps- og litteraturakademi, Det russiske vitenskapsakademi, Akademie der Wissenschaften der DDR, Det saksiske vitenskapsakademiet (1923–1925), Det keiserlige russiske arkeologiske selskap, Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien (1949–), Det saksiske vitenskapsakademiet (1925–), Kungliga Vetenskapsakademien
|
||
| Utmerkelser | Großes Verdienstkreuz mit Stern des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland (1958) | ||
Max Julius Friedrich Vasmer (russisk: Макс Ю́лиус Фри́дрих Фа́смер, født 28. februar 1886 i St. Petersburg i Russland, død 30. november 1962 i Berlin) var en russiskfødt tysk lingvist. Han studerte problemer knyttet til etymologi i indoeuropeiske språk, finsk-ugriske språk og tyrkiske språk og arbeidet med slaviske, baltiske, iranske og finsk-ugriske folks språkutvikling.
Innhold
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Vasmer ble født av tyske foreldre i St. Petersburg. Han studerte fra 1903 til 1907 ved universitetene i Wien og Graz og ved Statsuniversitetet i St. Petersburg. Vasmer tok doktorgrad ved Statsuniversitetet i St. Petersburg i 1907 (promovert) og habiliterte seg i 1909 i faget indogermansk språkvitenskap ved samme universitet.[6]
Karriere[rediger | rediger kilde]
Fra 1910 holdt han foredrag der som en professor. Under den russiske borgerkrigen i 1917–1922 arbeidet han ved universiteter i Saratov og Universitetet i Tartu. I 1921 slo han seg ned i Leipzig, men i 1925 flyttet han til Berlin. I 1938–1939 holdt han forelesninger ved Columbia University i New York. Det var der han begynte å arbeidet på sitt magnum opus. Han holdt avskjedstale for professor Aleksander Brückner i Berlin Wilmersdorf i 1939 og tok over som leder for slaviske språk ved Universitetet i Berlin.
I 1944 ble Vasmers hus i Berlin bomberammet og mesteparten av hans arbeid ble ødelagt. Likevel fortsatte Vasmer sitt arbeid, som munnet ut i utgivelsen av tre bind av Universitetet i Heidelberg i 1950–1958 som Russisches Etymologisches Wörterbuch.
Vasmer døde i Vest-Berlin den 30. november 1962.
Større verker[rediger | rediger kilde]
Den russiske oversettelsen av Vasmers ordbok – med utfyllende kommentarer av Oleg Trubatsjov – ble utgitt i 1964-1973. Per 2015[oppdater] var den fortsatt den mest autoritative kilden for slavisk etymologi.[trenger referanse]
Et annet monumentalt arbeid som ble ledet av Vasmer omfattet utarbeidelsen av en stor ordbok over russiske navn på elver og innsjøer.[7] Han satte i gang et enda større prosjekt, ledet et team av oversettere som etter hans død utga en ordbok[8] i 11 bind som omfatter nesten alle navn på bebodde områder i Russland.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Max Vasmer, vasmer-max
- ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Max Vasmer, w6072r20
- ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Фасмер Макс, 28. sep. 2015
- ^ Catalogus professorum lipsiensium / Professorenkatalog der Universität Leipzig: Prof. Dr. phil. habil. Max Vasmer.
- ^ "Wörterbuch der russischen Gewässernamen"; samlet av A. Kerndl, R. Richhardt og W. Eisold, under ledelse av Max Vasmer.
- ^ "Russisches geographisches Namenbuch", startet av Max Vasmer.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Richard Meister: Geschichte der Akademie der Wissenschaften in Wien. 1847–1947 (= Österreichische Akademie der Wissenschaften. Denkschriften der Gesamtakademie. Bd. 1. A. Holzhausen, Wien 1947, s. 280.
- Margarete Woltner, Herbert Bräuer (utg.): Festschrift für Max Vasmer zum 70. Geburtstag am 28. Februar 1956 (= Veröffentlichungen der Abteilung für Slavische Sprachen und Literaturen des Osteuropa-Instituts (Slavisches Seminar) an der Freien Universität Berlin. Bd. 9, ISSN 0067-592X). Osteuropa-Institut, Berlin 1956.
- Norbert Reiter (utg.): Max Vasmer zum 100. Geburtstag (= Veröffentlichungen der Abteilung für Slavische Sprachen und Literaturen des Osteuropa-Instituts (Slavisches Seminar) an der Freien Universität Berlin. Bd. 66). Harrassowitz, Wiesbaden 1987, ISBN 3-447-02733-9.
- Werner Hartkopf: Die Berliner Akademie der Wissenschaften. Ihre Mitglieder und Preisträger 1700–1990. Akademie Verlag, Berlin 1992, ISBN 3-05-002153-5, s. 372.
- Marie-Luise Bott: Die Haltung der Berliner Universität im Nationalsozialismus. Max Vasmers Rückschau 1948 (= Neues aus der Geschichte der Humboldt-Universität zu Berlin. Bd. 1). Humboldt Universität, Berlin 2009, ISBN 978-3-9813135-6-7 (online; PDF; 1,2 MB).
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Spørring den russiske ordbøker på Sergei Starostins Tårn
|
