Max Vasmer
| Max Vasmer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Max Julius Friedrich Vasmer 28. feb. 1886[1][2][3][4]  St. Petersburg[5][6] | ||
| Død | 30. nov. 1962[1][2][3][4] (76 år) Vest-Berlin | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, universitetslærer |
||
| Akademisk grad | Doktorgrad |
||
| Utdannet ved | Statsuniversitetet i St. Petersburg |
||
| Ektefelle | Cezaria Baudouin de Courtenay Ehrenkreutz Jędrzejewiczowa |
||
| Søsken | Richard Vasmer |
||
| Nasjonalitet | Tyskland, Det russiske keiserdømmet, Weimarrepublikken, Nazi-Tyskland, Vest-Berlin |
||
| Gravlagt | Evangelischer Kirchhof Nikolassee |
||
| Medlem av | 13 oppføringer
Sovjetunionens vitenskapsakademi, Det østerrikske vitenskapsakademiet, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Det ungarske vitenskapsakademiet, Mainz vitenskaps- og litteraturakademi, Det russiske vitenskapsakademi, Akademie der Wissenschaften der DDR, Det saksiske vitenskapsakademiet (1923–1925), Det keiserlige russiske arkeologiske selskap, Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien (1949–), Det saksiske vitenskapsakademiet (1925–), Kungliga Vetenskapsakademien, Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab
|
||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1958) |
||
Max Julius Friedrich Vasmer (russisk: Макс Ю́лиус Фри́дрих Фа́смер, født 28. februar 1886 i St. Petersburg i Russland, død 30. november 1962 i Berlin) var en russiskfødt tysk lingvist. Han studerte problemer knyttet til etymologi i indoeuropeiske språk, finsk-ugriske språk og tyrkiske språk og arbeidet med slavisk, baltisk, iransk og finsk-ugrisk språkutvikling.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Vasmer ble født til tyske foreldre i St. Petersburg. Han studerte fra 1903 til 1907 ved universitetene i Wien og Graz og ved Statsuniversitetet i St. Petersburg. Vasmer tok doktorgrad ved Statsuniversitetet i St. Petersburg i 1907 (promovert) og habiliterte seg i 1909 i faget indogermansk språkvitenskap ved samme universitet.[7]
Karriere[rediger | rediger kilde]
Fra 1910 holdt han foredrag på Statsuniversitetet i St. Petersburg som professor.[8] Under den russiske borgerkrigen i 1917–1922 arbeidet han ved universitetet i Saratov og Universitetet i Tartu.[8] I 1921 slo han seg ned i Leipzig, men i 1925 flyttet han til Berlin.[8] I 1938–1939 holdt han forelesninger ved Columbia University i New York.[8] Det var der han begynte å arbeidet på sitt magnum opus, sin russiske etymologiske ordbok, Russisches etymologisches Wörterbuch (russisk: Этимологический словарь русского языка).[8] Han holdt avskjedstale for professor Aleksander Brückner i Berlin Wilmersdorf i 1939 og tok over som leder for slaviske språk ved Universitetet i Berlin.
I 1944 ble Vasmers hus i Berlin bomberammet og mesteparten av hans arbeid ble ødelagt.[8] Likevel fortsatte Vasmer sitt arbeid, som munnet ut i utgivelsen av verket sitt i tre bind av Universitetet i Heidelberg i 1950–1958 som Russisches etymologisches Wörterbuch.[8]
Vasmer døde i Vest-Berlin den 30. november 1962.[8]
Den russiske oversettelsen av Vasmers ordbok, med utfyllende kommentarer av Oleg Trubatsjov, ble utgitt fra 1964 til 1973.[8] Siden har den vært et viktig verk blant slavister.[9][10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 63978[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id vasmer-max, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6072r20, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Фасмер Макс, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Professorenkatalog der Universität Leipzig - Die Professoren-Datenbank für Leipzig». research.uni-leipzig.de. Besøkt 9. august 2022.
- ^ a b c d e f g h i «Макс Фасмер (1886-1962). Очерк жизни и деятельности». vasmer.narod.ru. Besøkt 9. august 2022.
- ^ Coudenys, Vladislava Warditz and Wim (22. juli 2021). «Slavic Studies as Migrant Knowledge: The Case of Max Vasmer». https://migrantknowledge.org/ (engelsk). Besøkt 9. august 2022. Ekstern lenke i
|verk=(hjelp) - ^ «Этимологический словарь Макса Фасмера». Gufo.me (russisk). Besøkt 9. august 2022.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Richard Meister: Geschichte der Akademie der Wissenschaften in Wien. 1847–1947 (= Österreichische Akademie der Wissenschaften. Denkschriften der Gesamtakademie. Bd. 1. A. Holzhausen, Wien 1947, s. 280.
- Margarete Woltner, Herbert Bräuer (utg.): Festschrift für Max Vasmer zum 70. Geburtstag am 28. Februar 1956 (= Veröffentlichungen der Abteilung für Slavische Sprachen und Literaturen des Osteuropa-Instituts (Slavisches Seminar) an der Freien Universität Berlin. Bd. 9, ISSN 0067-592X). Osteuropa-Institut, Berlin 1956.
- Norbert Reiter (utg.): Max Vasmer zum 100. Geburtstag (= Veröffentlichungen der Abteilung für Slavische Sprachen und Literaturen des Osteuropa-Instituts (Slavisches Seminar) an der Freien Universität Berlin. Bd. 66). Harrassowitz, Wiesbaden 1987, ISBN 3-447-02733-9.
- Werner Hartkopf: Die Berliner Akademie der Wissenschaften. Ihre Mitglieder und Preisträger 1700–1990. Akademie Verlag, Berlin 1992, ISBN 3-05-002153-5, s. 372.
- Marie-Luise Bott: Die Haltung der Berliner Universität im Nationalsozialismus. Max Vasmers Rückschau 1948 (= Neues aus der Geschichte der Humboldt-Universität zu Berlin. Bd. 1). Humboldt Universität, Berlin 2009, ISBN 978-3-9813135-6-7 (online; PDF; 1,2 MB).