Kontorhuskvarteret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
UNESCOs verdensarv
Kontorhuskvarteret
Kontorhuskvarteret
Bygningene som regnes som del av Kontorhuskvarteret er navngitt med grønn skrift
LandTyskland Tyskland
UNESCOInnskrevet ved UNESCOs verdensarvkomités 39. sesjon i 2015. Referansenr. 1467.
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
Eksterne lenker
Kontorhuskvarteret ligger i Tyskland
Kontorhuskvarteret
Kontorhuskvarteret
Kontorhuskvarteret (Tyskland)
Koordinater: 53°32′54″N 10°00′07″Ø

Kontorhuskvarteret (tysk: Kontorhausviertel[1]) er et område sørøst i gamlebyen i Hamburg. Kontorbygningene er oppført eller renovert hovedsakelig på 1920- og 1930-tallet, etter amerikansk forbilde.[2] Bygningene ble oppført i armert betong og fasaden kledd med klinkerstein. Stilen er ekspresjonistisk (klinkersteinsekspresjonisme, tysk: Klinkerexpressionismus).[3] En sentral plass i bydelen er Burchardplatz. Zollkanal (Tollkanalen) skiller Kontorhuskvarteret fra Speicherstadt. Kontorhuskvarteret ble i 2015 oppført på UNESCOs liste over verdensarven i Tyskland.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Det tyske begrepet som ble anvendt på bygningene var Kontorhaus. Det tyske ordet Kontor har flere betydninger. I en foreldet versjon ble ordet brukt om det fysiske arbeidslokalet til en handelsmann.[4] Ordet Kontor var i bruk i hansatiden, på tysk så vel som på norsk.[5][6] I moderne tysk språkbruk anvendes gjerne ordet Büro dersom man skal omtale et kontor i konkret, fysisk betydning.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kontorhuskvarteret i Hamburg er oppført i nærheten av byens eldste bosettinger. Borgen Hammaburg antas å ha ligget der hvor man i dag finner gaten Speersort, i kort avstand fra sentrum i Kontorhuskvarteret.[3] Ved den daværende St. Petri kirke oppsto fra ca. 830 en kjøpmanns- og håndverkerbosetting, og denne utviklet seg videre til dagens Hamburg. Ved St. Jakobi kirke dannet det seg på 1200-tallet et arbeiderstrøk, som gjennom århundredene utviklet seg til en labyrint av små gater og streder. Da koleraen brøt ut i Hamburg i 1892 ble 16 596 mennesker i dette området syke og 8 605 av dem døde av sykdommen.

Hamburgs senat vedtok i 1890-årene et stort saneringsprogram for denne del av byen og rivningene medførte at 30 000 mennesker mistet sine boliger.[3] Planen var at det skulle oppføres nye boliger i det samme området. Etter den første verdenskrigen ble planene endret og det ble stedet oppført kontorbygg.

Ideen til oppføring av kontorbygningene kom fra USA, hvor det mot slutten av 1800-tallet ble oppført en rekke kontorbygninger for utleie.[2] I tysk utforming ble bygningene symbol på en hanseatisk handelstradisjon.[2] Samtlige var utstyrt med moderne innretninger som telefonledninger og paternosterheiser. Fasaden er representativt utsmykket i klinkerstein.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ UNESCOs tentativliste 18. januar 2015
  2. ^ a b c Die Welt 25. august 2002: Vorbild New York: Die Kontorhäuser besøkt 18. januar 2015
  3. ^ a b c Dr. Rita Bake på internettsiden til Kontorhausviertel Arkivert 14. februar 2015 hos Wayback Machine. besøkt 17. januar 2015
  4. ^ Brockhaus: Deutsches Wörterbuch
  5. ^ Anette Skogseth Clausen, rådgiver ved Statsarkivet i Bergen: Kontoret på Bryggen besøkt 19. januar 2015
  6. ^ ERNST SCHUBERT: Novgorod, Brügge, Bergen und London: Die Kontore der Hanse i Concilium Medii Aevi besøkt 19. januar 2015