Kontorhuskvarteret

Kontorhuskvarteret
UNESCOs verdensarv
	Bygningene som regnes som del av Kontorhuskvarteret er navngitt med grønn skrift
Land	Tyskland
Innskrevet	2015
Se også	Verdensarvsteder i Europa
Referanse	UNESCO nr. 1467
	Kontorhuskvarteret (Tyskland)

Kontorhuskvarteret (tysk: Kontorhausviertel^[1]) er et område sørøst i Hamburg-Altstadt, en delbydel av Hamburg-Mitte. Kontorbygningene er oppført eller renovert hovedsakelig på 1920- og 1930-tallet, etter amerikansk forbilde.^[2] Bygningene ble oppført i armert betong og fasaden kledd med klinkerstein. Stilen er ekspresjonistisk (klinkersteinsekspresjonisme, tysk: Klinkerexpressionismus).^[3] En sentral plass i bydelen er Burchardplatz. Zollkanal (Tollkanalen) skiller Kontorhuskvarteret fra Speicherstadt. Kontorhuskvarteret ble i 2015 oppført på UNESCOs liste over verdensarven i Tyskland.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Det tyske begrepet som ble anvendt på bygningene var Kontorhaus. Det tyske ordet Kontor har flere betydninger. I en foreldet versjon ble ordet brukt om det fysiske arbeidslokalet til en handelsmann.^[4] Ordet Kontor var i bruk i hansatiden, på tysk så vel som på norsk.^[5]^[6] I moderne tysk språkbruk anvendes gjerne ordet Büro dersom man skal omtale et kontor i konkret, fysisk betydning.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kontorhuskvarteret i Hamburg er oppført i nærheten av byens eldste bosettinger. Borgen Hammaburg antas å ha ligget der hvor man i dag finner gaten Speersort, i kort avstand fra sentrum i Kontorhuskvarteret.^[3] Ved den daværende St. Petri kirke oppsto fra ca. 830 en kjøpmanns- og håndverkerbosetting, og denne utviklet seg videre til dagens Hamburg. Ved St. Jakobi kirke dannet det seg på 1200-tallet et arbeiderstrøk, som gjennom århundrene utviklet seg til en labyrint av små gater og streder. Da koleraen brøt ut i Hamburg i 1892 ble 16 596 mennesker i dette området syke og 8 605 av dem døde av sykdommen.

Hamburgs senat vedtok i 1890-årene et stort saneringsprogram for denne del av byen og rivningene medførte at 30 000 mennesker mistet sine boliger.^[3] Planen var at det skulle oppføres nye boliger i det samme området. Etter den første verdenskrigen ble planene endret og det ble stedet oppført kontorbygg.

Ideen til oppføring av kontorbygningene kom fra USA, hvor det mot slutten av 1800-tallet ble oppført en rekke kontorbygninger for utleie.^[2] I tysk utforming ble bygningene symbol på en hanseatisk handelstradisjon.^[2] Samtlige var utstyrt med moderne innretninger som telefonledninger og paternosterheiser. Fasaden er representativt utsmykket i klinkerstein.