Kjempenebbhvaler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kjempenebbhvaler
sørlig kjempenebbhval nordlig kjempenebbhval
sørlig kjempenebbhval
Berardius bairdii.jpg

nordlig kjempenebbhval
Vitenskapelig(e)
navn
:
Berardius
Duvernoy, 1851
Norsk(e) navn: kjempenebbhvaler,
firetannhvaler
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Hvaler
Familie: Nebbhvaler
Antall arter: 3
Habitat: marin, pelagisk
Utbredelse: Sørishavet og det nordlige Stillehavet
Arter:

Kjempenebbhvaler (Berardius) er ei slekt i nebbhvalfamilien (Ziphiidae) og består av tre arter, som er utbredt henholdsvis i det iskalde Sørishavet og det tempererte nordlige Stillehavet. Kjempenebbhvaler er de fysisk største av nebbhvalene, som er tannhvaler (Odontoceti) med tilbakedannede tenner, som er svært fåtallige og stort sett uten betydning for artenes etefunksjoner. Slekten av kjempenebbhvaler refereres også til som firetannhvaler.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Nordkjempenebbhval sammenlignet med et menneske. Arten er livskraftig.[1]
Sørkjempenebbhval sammenlignet med et menneske. Arten er livskraftig.[2]
Dvergkjempenebbhval sammenlignet med et menneske. Arten er nær truet.[3]

De to artene av kjempenebbhval er så like, at forskerne ikke har vært sikre på om det er to populasjoner av samme art eller to distinkte arter. Genetiske og geografiske forskjeller har imidlertid ført til at de nå stort sett ansees som to distinkte arter.

Mot slutten av 2016 dukket det opp ny informasjon om en sort variant, som antyder at nordlig kjempenebbhval kan være to distinkte arter. Den nordlige arten er vanligvis grå, men japanske forskere har funnet ut, at det man tidligere trodde var en sort variant, kan vise seg å være en ny og hittil uoppdaget art av kjempenebbhval, blant annet basert på forskjeller i den grå og sorte variantens mtDNA haplotyper. Japanerne kaller den sorte varianten karasu, som betyr ravnjapansk og viser til fargen. Undersøkelsen viser at den grå og sorte kjempenebbhvalen også skiller seg i størrelse, og den preliminære undersøkelsen mer enn antyder at den trolig er en distinkt art, som kan være søsterarten til de to andre kjempenebbhvalene, som altså deler en felles ane som er yngre enn den de to deler med det sorte formen.[4]

B. minimus (dvergkjempenebbhval) er en dvergform som klart skiller seg fra den grå nordlige kjempenebbhvalen (B. bairdii) som ellers finnes i det samme området. Dvergkjempenebbhvalen har nærmest helt sort pigmentering og skiller seg også ellers fra sine nærmeste slektninger gjennom at voksne individer har en vesentlig mindre kroppsstørrelse og et forholdsmessig kortere nebb (nebbet utgjør cirka 4% av kroppslengden) i forhold til størrelsen. Det er bekreftet at det er snakk om en nye art, og den ble vitenskapelig beskrevet av Yamada et al. (2019).[5]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Sørlig og nordlig kjempenebbhval er så like at forskerne bare kan skille dem fra hverandre i sjøen på lokasjonen. Dvergkjempenebbhval skiller seg imidlertid både i størrelse og farge fra sine to større slektninger. Men mens de to større slektningene regnes som livskraftige,[1][2] blir dvergkjempenebbhval betraktet som nær truet.[3]

Nebbhvaler blir 4–13 meter lange og kjempenebbhvalene blir størst blant disse artene. Sørlig kjempenebbhval (B. arnuxii) blir normalt opp mot 9,75 m lang, mens nordlig kjempenebbhval normalt blir opp mot 11,1 m lang og opp til 12 tonn tung. Sistnevnte regnes som den største av kjempenebbhvalene. Hannene blir såvidt mindre enn hunnene. Kalvene til de to største artene er henholdsvis cirka 4 og 4,6 m når de blir født. Til sammenligning blir den nye og fysisk mindre arten, B. minimus, ikke mer enn cirka 6,9 meter lang (foreløpige målinger).[5] Begge de to største er i varierende grad grå til gråbrune, mens den nye mindre arten altså er nærmest sort (se taksonomi). De store artene har prominent snuteparti, formet som en flaskehals og gjerne referert til som et nebb (hvalnebb). Den nye, mindre arter har forholdsvis kortere snute. Artene har dessuten en prominent pannekul, kalt en melon og assosiert med dyras biosonar (et system for ekkolokalisering).

Svært lite er kjent omkring artenes atferd, annet enn at nebbhvaler stort sett regnes som dyp-dykkere som i hovedsak livnærer seg av blekkspruter, men også eter noe dyphavsfisk og krepsdyr som de fanger (ved hjelp av ekkolokalisering) på store havdyp (nordlige kjempenebbhval typisk 800–1 200 m) i den bentiske sonen med en spesiell sugeteknikk. At disse hvalene også kalles firetannhvaler, skyldes at de kun har fire tenner i underkjeven. Tennene er uten betydning når dyra jakter og eter. Nordlig kjempenebbhval beveger seg ofte i mindre grupper på 5–20 individer, men grupper på opp mot 50 individer har blitt registrert.[6]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Society for Marine Mammalogy og er i henhold til Committee on Taxonomy (2022).[7]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Taylor, B.L. & Brownell Jr., R.L. 2020. Berardius bairdii. The IUCN Red List of Threatened Species 2020: e.T2763A50351457. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-3.RLTS.T2763A50351457.en. Accessed on 06 September 2022.
  2. ^ a b Brownell Jr., R.L. & Taylor, B.L. 2021. Berardius arnuxii (amended version of 2020 assessment). The IUCN Red List of Threatened Species 2021: e.T2762A197190014. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2021-1.RLTS.T2762A197190014.en. Accessed on 06 September 2022.
  3. ^ a b Brownell Jr., R.L. 2020. Berardius minimus. The IUCN Red List of Threatened Species 2020: e.T178756893A178756918. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-3.RLTS.T178756893A178756918.en. Accessed on 06 September 2022.
  4. ^ Morin, P. A., Scott Baker, C., Brewer, R. S., Burdin, A. M., Dalebout, M. L., Dines, J. P., ... & Lauf, M. (2017). Genetic structure of the beaked whale genus Berardius in the North Pacific, with genetic evidence for a new species. Marine Mammal Science, 33(1), 96-111. doi:10.1111/mms.12345
  5. ^ a b Yamada, T. K., Kitamura, S., Abe, S., Tajima, Y., Matsuda, A., Mead, J. G., & Matsuishi, T. F. (2019). Description of a new species of beaked whale (Berardius) found in the North Pacific. Scientific Reports, 9(1), 1-14. https://doi.org/10.1038/s41598-019-46703-w
  6. ^ WDC (2018) Baird's beaked whale Berardius bairdii Arkivert 17. juli 2018 hos Wayback Machine.. Whale and Dolphin Conservation. Besøkt 2018-07-06
  7. ^ Committee on Taxonomy. 2022. List of marine mammal species and subspecies. Society for Marine Mammalogy, www.marinemammalscience.org, consulted on 2022-09-07

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]