Flaskehals

Flaskehalsen er den øvre slanke delen av flasken.

Flaskehals er en forsnevring på en glass- eller plastbeholder, som først kalles ei flaske når den har en type forsnevring med åpning, der væske kan renne inn og ut. Selve åpningen kalles flasketut.

Flaskehalsen er den øvre slanke delen av en flaske. Forsnevringen gjør det dessuten både enklere og billigere å forsegle åpningen, samtidig som den gjør det enkle å kontrollere utløpet fra selve beholderen og å forsegle innholdet og hindre fordampning. Tettemekanismen kalles gjerne en kork, fordi det til å begynne med ofte ble brukt ekte kork til å tette åpningen. Etter hvert har imidlertid tettemekanismene utviklet seg til korker og skrukorker av metall og plast.

Overført betydning

Siden forsnevringer også til en viss grad hindrer fri flyt blir begrepet flaskehals også brukt i overført betydning, spesielt om noe som hindrer full gjennomstrømning eller full virksomhet. I så måte har begreper som biologisk flaskehals, flaskehalshendelse og flaskehalseffekt oppstått om hendelser i biologien og om hendelser som er eller har vært til hinder for noe, som for eksempel trafikale flaskehalser (et høyt trafikkert veikryss, ei rundkjøring som gir kødannelser eller lignende), logistiske flaskehalser, produksjonsflaskehalser med mer. '

Se også

• Flaske
• Biologisk flaskehals