Sørlig kjempenebbhval
| Sørlig kjempenebbhval | |
|---|---|
  | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Berardius arnuxii Duvernoy, 1851 |
| Norsk(e) navn: | sørlig kjempenebbhval, sørlig firetannhval, arnouxkjempenebbhval, arnoux kjempenebbhval |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | Dyreriket |
| Rekke: | Ryggstrengdyr |
| Klasse: | Pattedyr |
| Orden: | Hvaler |
| Familie: | Nebbhvaler |
| Slekt: | Kjempenebbhvaler |
| IUCNs rødliste: | |
| data utilstrekkelig | |
| Habitat: | marint, pelagisk dyphav |
| Utbredelse: | se kartet |
 Sørishavet | |
Sørlig kjempenebbhval (Berardius arnuxii), også kalt sørlig firetannhval, arnouxkjempenebbhval og arnoux kjempenebbhval, tilhører slekten kjempenebbhvaler i nebbhvalfamilien og er utbredt i Sørishavet. Artens nærmeste nålevende slektning er nordlig kjempenebbhval (B. bairdii), som trolig er en søsterart som bare finnes i det nordlige Stillehavet. Den er ganske lik, men noe større.
Biologi[rediger | rediger kilde]
Hunnen kan bli opp mot 9,75 m lang, mens hannen typisk blir noe mindre (inntil 9,3 m). Kalven er cirka 4 m lang når den blir født. Arten har et prominent snuteparti, formet som en flaskehals og gjerne referert til som et nebb (hvalnebb). Den har dessuten en prominent pannekul, kalt en melon og assosiert med dyras biosonar (et system for ekkolokalisering). Ryggfinnen er ganske beskjeden og sitter relativt lang bak, mens sveivene er korte. Hos nebbhvalene er tennene stort sett tilbakedannende, og denne arten har kun fire tenner i underkjeven. Derfor er den også kjent som sørlig firetannhval.
Lite er kjent om artenes atferd, annet enn at nebbhvaler stort sett regnes som dyp-dykkere som i hovedsak livnærer seg av blekkspruter, men også eter noe dyphavsfisk og krepsdyr som de fanger (ved hjelp av ekkolokalisering) på store havdyp i den bentiske sonen med en spesiell sugeteknikk. De fire tennene denne arten har i underkjeven har ingen funksjon for næringsopptaket. Arten ferdes gjerne i små grupper på 6–10 dyr, men de er observert i flokker på opp mot 80 dyr.
Inndeling[rediger | rediger kilde]
Det finnes flere måter å dele inn nebbhvalene på. En måte er å dele artene inn etter formen på nebbet, som nebbhvaler og spissnebbhvaler. En annen måte er å dele de inn etter sine biologiske slekter, slik det er gjort nedenfor.
Det har hersket en viss usikkerhet omkring hvorvidt slekten kjempenebbhvaler (Berardius) består av én, to eller tre arter. Her listes slekten i henhold til CTDs klassifisering som to ulike arter i samme slekt. Det har dessuten vært knyttet stor usikkerhet til om den svært sjeldne longmanspisshvalen skal klassifiseres som i sin egen slakt, som Indopacetus pacificus, eller i slekten Mesoplodon. Nyere forskning viser imidlertid nå at denne hvalen bør klassifiseres i en egen slekt.[1]
Inndelingen under følger revisjon 15488 av 26. juni 2018 ved Comparative Toxicogenomics Database (CTD) og er i henhold til MDI Biological Laboratory og NC State University.[2] Inndelingen støttes også av WoRMS.[3]
- Cetartiodactyla, hvaler og klovdyr
- Cetacea, hvaler
- Odontoceti, tannhvaler
- Ziphiidae, nebbhvalfamilien
- Berardius, kjempenebbhvaler
- B. arnuxii, sørlig kjempenebbhval
- B. bairdii, nordlig kjempenebbhval
- Hyperoodon, (egentlige nebbhvaler)
- H. ampullatus, nebbhval
- H. planifrons, sørnebbhval
- Indopacetus (monotypisk)
- I. pacificus, longmanspisshval
- Mesoplodon, spissnebbhvaler
- M. bidens, nordspisshval
- M. bowdoini, andrewsspisshval
- M. carlhubbsi, buespisshval
- M. densirostris, blainvillespisshval
- M. europaeus, gervaisspisshval
- M. ginkgodens, ginkgospisshval
- M. grayi, grayspisshval
- M. hectori, hektorsspisshval
- M. layardii, layardspisshval
- M. mirus, truespisshval
- M. perrini, perrinspisshval
- M. peruvianus, dvergspisshval
- M. stejnegeri, stejnegerspisshval
- M. traversii, bahamondespisshval
- Tasmacetus (monotypisk)
- T. sheperdi, tasmansk nebbhval
- Ziphius (monotypisk)
- Z. cavirostris, blekhodenebbhval
- Berardius, kjempenebbhvaler
- Ziphiidae, nebbhvalfamilien
- Odontoceti, tannhvaler
- Cetacea, hvaler
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ May-Collado, Laura og Agnarsson, Ingi. 2005. «Molecular Phylogenetics and Evolution xxx (2006) xxx–xxx - Cytochrome b and Bayesian inference of whale phylogeny». Science Direct Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.
- ^ CTD (2018) Ziphiidae - beaked whales. Revisjon 15488 av 26. juni 2018, Comparative Toxicogenomics Database. Besøkt 2018-07-03
- ^ Perrin, W.F. (2018). World Cetacea Database. Ziphiidae Gray, 1850. Accessed through: World Register of Marine Species at: http://www.marinespecies.org/aphia.php?p=taxdetails&id=136986 on 2018-07-03
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Sørlig kjempenebbhval – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Sørlig kjempenebbhval i Encyclopedia of Life
- (en) Sørlig kjempenebbhval i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Sørlig kjempenebbhval hos Fossilworks
- (en) Sørlig kjempenebbhval hos NCBI
- (en) Sørlig kjempenebbhval hos ITIS
- (en) Kategori:Berardius arnuxii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Berardius arnuxii – detaljert informasjon på Wikispecies
|
