Kalymnos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Kalymnos
Κάλυμνος
Oversyn av hovedstaden Pothia
Oversyn av hovedstaden Pothia
Geografi
PlasseringSør-Egeerhavet
ØygruppeDodekanesene
Areal134,5 km²
Høyeste punkt676 meter
Administrasjon
Hellas
Hellas
Demografi
Befolkning16 179 (2011)
Befolkningstetthet120
Plassering

Kalymnos (gresk: Κάλυμνος; italiensk: Càlino; tyrkisk: Kilimli eller Kelemez)[1] er gresk øy og kommune i øygruppen Dodekanesene i sørøstlige Egeerhavet. Den ligger vest for den tyrkiske halvøya Bodrum (antikkens gresk Halikarnassos), mellom øyene Kos og Leros. Kos ligger 12 km sør for Kalymnos og Leros ligger mindre enn 2 km nord og knyttet sammen med en rekke holmer og småøyer.

I 2011 hadde øya en befolkning på 16 001,[2] noe som gjorde den til den tredje mest folkerike av øyene i Dodekanesene etter Kos og Rhodos. Øya er kjent i Hellas for velstanden til mange av dens innbyggere, og øya er ikke bare den rikeste av øyene i Dodekanesene, men den rikeste av samtlige greske øyer. Kommunen Kalymnos, som omfatter øyene Pserimos (80 innbyggere), Telendos (94), Kalolimnos (2), og Pláti (2), foruten også en rekke ubebodde småøyer. Kombinert består kommunens landareal av 134 544 km² og en total befolkning på 16 179 innbyggere.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Kalymnos er hovedsakelig et fjellrikt landområde med en komplisert topografi. Det er tre hovedkjeder som går fra vest-nordvest til øst-sørøst, og en fjerde som innerverer halvøya. Kystlinjen er meget ujevn med mange skjermete bukter og viker. Det er en del vannkilder på øya, en av dem er termisk (varmekilde). Jorden er hovedsakelig preget av kalkstein, men det er daler som er en kompakt voll av vulkansk tuffstein, levningene av forgangen vulkan, lokalisert i nærheten av landsbyen Kantouni. Øya er hovedsakelig gold, med unntak av to fruktbare daler ved Vathi og Pothia hvor det dyrkes oliven, appelsiner og vindruer.

Området er hyppig preget av jordskjelv.

Øygruppa Kalymnos[rediger | rediger kilde]

Utsyn over Vathy.
Havnen i Kalymnos sett ovenfra.

Kalymnos er nabo til den lille øya Telendos som en gang var en del av Kalymnos, men ble skilt fra hverandre av et betydelig jordskjelv i 554 e.Kr. De er nå adskilt med kanal som er rundt 800 meter bred.[3]

Mellom Kalymnos og Kos ligger den lille øya Pserimos som er befolket og som med sitt areal på 11 km², er en av de største av småøyene i Dodekanesene. I nærheten av Pserimos ligger den lille øya Platí og rundt 5 km nordøst ligger den lille øya Kalolimnos.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Det opprinnelige navnet for øya var trolig Kalydna, καλός, «god» / «vakker», og ύδνα (fra ύδωρ), «vann», hvilket ga betydningen «øy med godt vann». I eposet Iliaden er de kalydniske øyer nevnt.[4] På 300-tallet f.Kr. ble øya kalt for Kalymna, men under den bysantinske perioden endret det seg til Kalymnos.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kalymnos synes først å ha blitt befolket fra Karia i Anatolia. I antikken var øya avhengig av Kos og fulgte dennes historie og utvikling. I middelalderen var den som de andre greske øyene underlagt Det bysantinske rike, og i løpet av 1200-tallet ble øya benyttet av republikken Venezia som en flåtebase. I 1310 ble øya kontrollert av en korsfarerorden, hospitallerordenen av Sankt Johannes fra Jerusalem via Rhodos som var deres base. De ble siden kjent som Malteserordenen. Senere, hovedsakelig i 1457 og 1460, ble øya jevnlig angrepet av muslimske osmanerne, og til sist erobret i 1522. I motsetningen til Rhodos og Kos var det under det osmanske herredømmet ingen tyrkisk innvandring til Kalymnos.

Den 12. mai 1912, under den italiensk-tyrkiske krig, ble Kalymnos okkupert da den italienske marine, Regia Marina, gikk land og tok kontrollen over øya og de andre øyene i Dodekanesene. Okkupasjonen av fascistiske Italia varte fram til italienerne trakk seg ut av aksemaktene i 1943, men ble da okkupert av det nasjonalsosialistiske Tyskland. I 1947 ble Kalymnos og Dodekanesene endelig gjenforent med det greske fastlandet som en del av det moderne og uavhengige Hellas.

Religion[rediger | rediger kilde]

Sjøkanten ved Pothia.
Middelalderens byfestning Chorio (eller Chora).
Emborios ved den nordligste delen av øya.

Flertallet av øyboerne på Kalymnos er gresk-ortodokse, men øya tilhører faktisk til en liten del av Hellas som ikke er avhengig av den ortodokse kirke i Hellas, men til den ortodokse kirke i Konstantinopel som er basert (grunnet tradisjonen) i Istanbul i Tyrkia. Kalymnos tilhører bispedømmet (metropolis) Leros, Kalymnos og Astypalaia.

Fisking/dykking etter svamper[rediger | rediger kilde]

Svampfisking ved Kalymnos ble nevnt allerede i tekstene til Homer og Aristoteles. Siden antikken har både livet og kulturen på øya var nært sammenfiltret med svamper og denne aktiviteten har vært en hovedkilde for inntekter for øyboerne, både skaffet rikdommer og gjort øya berømt over hele Middelhavet.

De første svampdykkerne gikk nakne ned i vannet og var avhengig av deres dyktighet som svømmere og å holde pusten under vann. Moderne teknologi har gjort det mulig for svampdykkerne å gå ned til større dybder og holde seg lenger nede under vann. Den greske svamphandelen var sentrert rundt Dodekanesene og med Kalymnos som senter i alle århundrer fram til midten av 1980-tallet da en sykdom rammet den østlige delen av Middelhavet. Det ødela et stort antall svamper og svampfiskeindustrien samtidig. Forskning antyder på at skaden ikke er endelig, og at svampbestanden kan ta seg opp igjen.

Svampdykking med alle sine tradisjoner og historie utgjør fortsatt sjelen til øyboerne. En festival kalt Svampuka skjer årlig en uke etter påsken for ære forholdet mellom øyboerne og svampene. Som vanlig er det sang, dans og spising av tradisjonelle matretter.

Svampdykkerne fra Kalymnos høstet svamper så nært som ved Pserimos og så langt unna som i Nord-Afrika. Mye har blitt skrevet, sunget eller filmet om denne svært gamle og samtidig risikofylte aktiviteten og næringsveien, mye som forteller om legendarisk mot og risiko blant dykkerne.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Ettersom Kalymnos er hovedsakelig gold, kun 18 prosent av landet kan bli kultivert, har jordbruk spilt en mindre rolle for øyas økonomi. Unntaket er dalen ved Vathi som er kjent blant annet for de sitrusfrukter som dyrkes i dette området.

Annen industriaktivitet som er typisk for Kalymnos var produksjonen av malte hodetørkler for kvinner. I nyere tid har turisme blitt en viktig for øya. Fjellklatring er blant de aktiviteter som lokker en del turister til øya. I 2006 fikk øya også en flyplass i nærheten av Pothia, noe som lettere knytter øya til det greske fastlandet og letter tilstrømningen av turister til øya.

Siden begynnelsen av 1900-tallet har det vært betydelig utvandring. Befolkningen i 1925 var eksempelvis på rundt 24 000 sammenlignet med 16 500 i 2012. Utvandringen har gått hovedsakelig til USA og Australia. Byene Darwin og Melbourne i Australia og amerikanske Tarpon Springs i Florida og Campbell i Ohio, er de store utvandringssamfunnene med etterkommere fra Kalymnos.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Kalymnos har følgende vennskapsbyer:[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bertarelli (1929) sub vocem
  2. ^ Detaljert resultat av folketelling for 2011 Arkivert 25. desember 2013 hos Wayback Machine. (gresk)
  3. ^ Spiteri, Stephen (2001): Fortresses of the Knights, University of Michigan Press, ISBN 978-9990972061, s. 197.
  4. ^ ΙΛΙΑΔΟΣ - ΡΑΨΩΔΙΑ Β΄ (στίχοι: 591-710), gresk referanse til Iliaden. Tysk utgave på Gutenberg
  5. ^ Darwins vennskapsbyer Arkivert 18. februar 2011 hos Wayback Machine.
  6. ^ Arles' vennskapsbyer Arkivert 5. desember 2008 hos Wayback Machine.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bertarelli, L.V. (1929): Guida d'Italia, bind XVII (italiensk). Consociazione Turistica Italiana, Milano.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]