Karia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Beliggenheten til Karia
Kart fra 15. århundre som viser Karia

Karia var et oldtidsrike lengst sørvest i Anatolia – det nåværende Tyrkia. Ifølge noen forklaringer var landet opprinnelig kalt Fønikia fordi en fønikisk koloni tidligere bosatte seg her. Senere skal regionen ha fått navnet Karia etter en hersker, Kar, som ifølge legendene var en av kariernes første konger.

Karierne snakket et ikke-indoeuropeisk språk, og må regnes som en urbefolkning i området. De eller språket døde raskt ut etter den romerske erobringen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Et uavhengig Karia oppstod som et nyhettittisk kongedømme omkring det 11. århundre f.Kr., og ble innlemmet i det persiske akamenideriket som satrap i 545 f.Kr. Karia var sjelden selvstendig og lå på 500-tallet f.Kr. under Lydia, deretter erobret av perserne som raskt måtte gi det fra seg til grekerne. Karia ble erobret av Aleksander den store av Makedonia i 334 f.Kr., før det ble selvstendig en periode på 300-tallet f.Kr. Fra 129 f.Kr. del av provinsen Asia i Romerriket.

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Regionen Karia lå i Anatolia som lå syd for Jonia og vest for Frygia og Lykia. Folket som har gitt navn til regionen var kjent som karier og bebodde regionen før grekerne kom dit. Navnet Karia opptrer ofte i tidlige språk som hettittisk Karkija (en medlemsstat i Assuwaforbundet, ca. 1250 BC), babylonsk Karsa, Elamittisk og gammelpersisk Kurka.

Den viktigste byen var Halikarnassos (nåværende Bodrum) som var hovedstaden og sentrum for herskerne. Andre større byer var Heraklea ved Latmos, Antiokia, Myndos, Ladiokia, Alinda og Alabanda.

Annet[rediger | rediger kilde]

Iliaden beretter at i tiden rundt den trojanske krigen hørte byen Miletos til karierne og var alliert med Troja.

Halikarnassos var byen hvor det berømte gravmonumentet til Mausollos befant seg, bygget til en av satrapene i Karia mellom 377 f. Kr. og 353 f. Kr. av hans hustru Artemisia. Monumentet et av verdens syv underverker. Romerne kalte ethvert større gravmæle for mausoleum etter dette monumentet.

Historikeren Herodot - som skrev det eldste bevarte historieverket (om perserkrigene og de forhold som førte til denne krigen) kom fra Halikarnassos.

Lemprière skriver at «etter som Karia fløt over av fikener», har en spesiell sort fått navnet karika. Frasen In Care periculum facere er blitt brukt som ordspråk for å understreke en kommende fare i jakten på ubetydelige verdier.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]