Telefoni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Telefoniens far, Alexander Graham Bell, arrangerte den første telefonsamtalen 10.mars 1876.

Telefoni (av tele – avstand, og foni – tale) er et begrep innen telekommunikasjon. Telefoni er bruk av utstyr for stemme-kommunikasjon over avstand. Telefoni utføres ved hjelp av telefoner, og kalles også en «telefonsamtale».

Telefoni brukes både ved hjelp av linjenett med fast-telefon, og ved hjelp av radiosending i mobiltelefon eller satellittelefon. Samtaler i mobiltelefon vil i praksis bæres gjennom luft bare til og fra senders og mottakers nærmeste basestasjon, mens talesignalene mellom basestasjonene normalt fremføres i linjenett (kabel eller fiber).

Den første telefonsamtalen ble arrangert av den skotske oppfinneren Alexander Graham Bell den 10.mars 1876. Før dette benyttet man telegrafi, det vil si morse-kommunikasjon gjennom kabel. Norges Telegrafvesen ble opprettet i 1845, og introduserte telefoni til Norge allerede i 1879, bare tre år etter Bells oppfinnelse ble lansert.

Historisk var telefoni manuell – samtalene ble ringt inn til en telefonsentral hvor operatører manuelt forbandt (vekslet) senderens linje med linjen til den som skulle ringes opp. Historisk har en telefonioperatørs yrkestittel vært «telefonist». Etter andre verdenskrig ble telefonsentralene automatisert.

IP-telefoni er en teknologi for å føre telefonsamtaler over et IP-nettverk der talen overføres som datapakker.