Morsealfabetet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Optisk signalering med en aldislampe og morsealfabetet. Gast på et marinefartøy i US Navy sender til et annet fartøy

Morsealfabetet er et kodesystem for å sende og motta tekst ved å rytmisk slå av og på et signal i pulser med kort eller lang varighet («prikker» og «streker»).
Med litt øvelse kan morsekode både sendes og mottas direkte av mennesker uten at det er behov for noe teknisk utstyr eller hjelpemiddler. Selve signalet kan være en tone, et lys, en berøring, et radiosignal eller et hvilket som helst annet signal som man presist kan styre av og på.
Morsealfabetet har koder, såkalte morsetegn, for bokstaver, tall, andre skrifttegn samt noen såkalte prosedyretegn. Prosedyretegnene har betydninger som for eksempel: «her begynner meldingen», «her slutter meldingen», «vent», «forstått», «begynn nytt avsnitt».
I tillegg til de få prosedyretegnene brukes også tidsbesparende tre‑bokstavs‑koder (såkalte Q-koder) med internasjonalt standardiserte betydninger.
Noen morsetegn har flere betydninger. For eksempel: Bokstavene «Æ» og «Ä» deler morsetegnet: .-.-
Morsetegnet: .-.-. betyr både «+» og «her slutter meldingen».

Signalpulsvarigheten av én «strek» tilsvarer tre «prikker»;
pausen mellom pulsene inne i hvert enkelt morsetegn tilsvarer én «prikk»;
pausen mellom hvert morsetegn i et ord tilsvarer tre «prikker»;
pausen mellom hvert ord tilsvarer syv «prikker».

Historie[rediger | rediger kilde]

Morsekoden ble opprinnelig skapt for amerikanske Samuel F. B. Morses elektriske telegraf tidlig på 1840-tallet. Morsekode ble også i omfattende grad benyttet for de tidlige radiokommunikasjonene på begynnelsen av 1890-tallet. I den tiden vokste det fram mange morsealfabeter, alle noe forskjellige. Enkelt sett var det slik at hvert land hadde sitt morsealfabet. Det som vi i dag kaller for morsealfabetet, stammer fra standardiseringsarbeidet til en komité som utgikk fra statstelegrafene i Tyskland og Østerrike i 1852, basert på deres respektive morsealfabeter. Alfabetet ble videreutviklet av Den internasjonale telegrafkongressen i Paris i 1865, og har vært stort sett uforandret siden. Den første halvdelen av 1900-tallet ble flertallet av internasjonal høyhastighetskommunikasjon gjort med morsekode via telegraflinjer, undersjøskabler og radiosamband. Imidlertid ble den variable lengden på morsetegnene vanskelig å tilpasse til automatisk samband slik at det meste av elektronisk kommunikasjon ble erstattet av maskinlesbare formater som Baudotkode og ASCII.

Bruk i Norge[rediger | rediger kilde]

Telegrafi har i Norge vært brukt mellom skip og kystradiostasjoner siden 1908, og var i bruk ved Vardø radio til og med 31. desember 2002.

Sjøforsvaret sluttet å utdanne telegrafister i 2000, da det siste marinetelegrafistkurset ble avholdt. Men de bruker fremdeles morse ved å blinke med aldislamper mellom fartøyene. Dette brukes dersom det er beordret f.eks. radiotaushet. Menige ble utdannet til dette om de valgte et kurs som het SRMA etter de var ferdig på rekruttskolen på Madla. De måtte da bestå speed 8 (40 tegn i minuttet) etter endt kurs. I dag er det kun matroser (konstabler) som lærer optisk signalering hvis de går kurset MarINI.

Tegnsettet[rediger | rediger kilde]

Morsealfabetet er felles for alle språk med latinske alfabet når det gjelder bokstavene A–Z og tallene 0–9; på norsk har vi i tillegg Æ, Ø og Å.

A .-
B -...
C -.-.
D -..
E .
È,É ..-..
F ..-.
G --.
H ....
I ..
J .---
K -.-
L .-..
M --
N -.
O ---
P .--.
Q --.-
R .-.
S ...
T -
U ..-
V ...-
W .--
X -..-
Y -.--
Z --..
Æ .-.-
Ø ---.
Å .--.-
1 .----
2 ..---
3 ...--
4 ....-
5 .....
6 -....
7 --...
8 ---..
9 ----.
0 -----
. .-.-.-
, --..--
 : ---...
 ? ..--..
- -....-
= -...-
/ -..-.
( -.--.
) -.--.-
+ .-.-.
start -.-.-
stopp .-.-.
rettelse ........
forstått ...-.
avslutning ...-.-
vent .-...
nødsignalet ...---...
 ! ..--.
@ .--.-.
Ü ..--