Josef Beran

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Josef Beran
Praha socha kardinála Berana 5.jpg
Født29. des. 1888[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Plzeň[3][4][5][6]Rediger på Wikidata
Død17. mai 1969[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (80 år)
Roma[7][5][6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Pedagog[6], skribent[4], universitetslærer, katolsk prest (1911–)[8][6], teolog[4], lærer[4], oversetter[4]Rediger på Wikidata
Embete Kardinal (19651969), Archbishop of Prague (19461969), katolsk biskop (1946–), katolsk erkebiskop (1946–)Rediger på Wikidata
Akademisk grad ProfessorRediger på Wikidata
Utdannet ved Pontificia università urbanianaRediger på Wikidata
Nasjonalitet Tsjekkoslovakia, Østerrike-UngarnRediger på Wikidata
Gravlagt Grotte Vaticane (–2018), St. Vitus-katedralen (2018–)[9]Rediger på Wikidata
Medlem av Kongregasjonen for kleresiet, Kongregasjonen for riteneRediger på Wikidata
Utmerkelser 1. klasse av T.G. Masaryks orden (1991), æresborger i Kladno (1947), účastník odboje a odporu proti komunismu[10]Rediger på Wikidata
Våpenskjold
Josef Berans våpenskjold

Josef Beran (født 29. desember 1888 i Pilsen i Bøhmen i Østerrike-Ungarn, død 17. mai 1969 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Praha 19461969.

Under andre verdenskrig ble han arrestert av Gestapo den 6. juni 1940 og holdt i fangenskap i Pankrac, Theresienstadt (sammen med den fremtidige kardinal Stepan Trochta og Dachau 19421945. Etter fire år som erkebiskop av Praha ble han arrestert av Tsjekkoslovakias kommunistiske regime og holdt fengslet 19491963 i Mukarov ved Praha, og i Radvanov i Böhmen. Han ble løslatt i 1963, men forhindret fra å utøve sitt bispeembede, og deretter sendt i eksil til Roma 1965. Han ble kreert til kardinal av pave Paul VI i 1965, og var med på siste sesjon av Annet Vatikankonsil.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Josef Beran var den eldste av fire barn av skolelæreren Josef Beran og hans hustru Marie Lindauerová (født 16. mai 1866, niese av maleren Gottfried Lindauer). Farens inntekt var lav.[trenger referanse] Beran vurderte å studere medisin, men en religionslærer på skolen mente at han ville bli en god prest og brukte sin innflytelse for å sikre han passende utdannelsesplasser.[trenger referanse]

Prest, professor[rediger | rediger kilde]

Etter grunn- og gymnasieutdannelse studerte Beran katolsk teologi og filosofi i Pilsen og deretter ved Det pavelige universitet Gregoriana i Roma. Der ble han presteviet den 10. juni 1911.

Han virket deretter som kapellan i erkebispedømmet Praha. Fra 1917 underviste han i religionspedagogikk ved læreinstituttet for Sta. Anna-skolesøstrene i Praha. Fra 1929 underviste han i pastoralteologi ved det erkebispedømmelige presteseminar i Praha, og i 1932 ble ha dets regens (rektor). Hsn ble også professor i teologi ved Karlsuniversitetet.

Fange i konsentrasjonsleirer[rediger | rediger kilde]

Etter drapet av Reinhard Heydrich ble Beran i juni 1942 arrestert av nazistene som gissel i 1942. Først satt han i Pankrácfengselet i Praha og deretter i konsentrasjonsleirene Theresienstadt og Dachau. Etter krigsslutt vendte han tilbake til vervet som regens ved presteseminaret.

I Dachau traff Josef Beran pallottinerpateren Richard Henkes, som omkom mens han pleiet tyfussyke tsjekkere.

Erkebiskop av Praha[rediger | rediger kilde]

Erkebispestolen i Praha hadde stått tom siden 1941, og den 4. november 1946 utnevnte pavet Pius XII til erkebiskop der. Han ble bispeviet den 8. desember 1946 av den apostoliske nuntius i Tsjekkoslovakia erkebiskop Saverio Ritter; medkonsekrerende var Mořic Pícha, biskop av Hradec Králové, og Anton Eltschkner, hjelpebiskop i Praha.

Etter at det borgerlige demokratis undergang i februar 1948 og kommunistenes maktovertakelse, styrte det nye regime en undertrykkende kurs mot den katolske kirke. Katolske publikasjoner ble forbudte, katolske forlag beslaglagt, katolske skoler stengt. Vatikanet ble erklært som fiende, nuntien i Praha ble utvist.

Beran kritiserte regjeringens antikirkelige tiltak. Med dem ønsket regjeringen ved hjelp av den såkalte Katolske Aksjon og omdanne den katolsk,e kirke til en nasjonal kirke atskilt fra Roma.[trenger referanse] Erkebiskopen sendte ut et hyrdebrev hvori han nektet å la kirken underkaste seg det kommunistiske regimen. Etter at han dagen før i Strahovs abbedikirke hadde kritisert de antikirkelige tilkakene, ble han arrestert den 19. juni 1949 og isolert fra omgivelsene. I oktober 1949 opprettet regimet et statlig kirkeembede som skulle overvåke og styre all kirkelig virksomhet. I 1950 bl alle medlemmer av katolske ordenssamfunn sendt til konsentrasjonsleirer eller omskoleringsleirer,[trenger referanse] og beskyldt for spionasje og virke for Vatikanet. Beran ble først holdt i husarrest i det erkebiskoppelige palass. Fra 1950 til 1963 ble han stadig flyttet rundt til nye og hemmelige oppholdssteder. Han visste ikke selv hvor han befant seg, og fikk ikke lov til å lese aviser, heller ikke kommunistiske. Heller ikke etter den offisielle løslatelse i 1963 fikk han lov til å vende tilbake til Praha - han ble tett overvåket av de statlige sikkerhetsmyndigheter.

Kardinal, eksil[rediger | rediger kilde]

Etter at Beran i 1965 ble opptatt i kardinalskollegiet av pave Paul VI (med Santa Croce in via Flaminia som tittelkirke), klarte det pavelige diplomati å sikre hans utreise til Roma. Da han hadde reist, ble han erklært som utvist av den tsjekkoslovakiske regjering under Antonín Novotný. Noen tilbakereise var ikke mulig.

I Roma deltok kardinal Beran på frmn siste sesjonsperiode av Annet Vatikankonsil. Der holdt han en tale om alle bekjennelsers samvittighets- og religionsfrihet. I Roma grunnla han «Det tsjekkiske religiøse sentrum Velehrad». Av omtanke til de troende i Praha tilbød han paven flere ganger å tre tilbake, men paven avslo. I 1965 utnevtne paven den i 1949 hemmelig bispeviede František Tomášek til apostolisk administrator av Praha.

Heller ikke under Praharvåren fikk Beran mulighet til å reise hjem. Etter Jan Palachs selvbrenning i januar 1969 kringkastet Radio Vaticana en tale av kardinal Berans rettet til hjemlandet.

Død, begravelse[rediger | rediger kilde]

Den 17. mai 1969 døde kardinal Beran i Roma. Tsjekkoslovakia netket å la hans levninger bringes til hjemlandet. Pave Paul VI gav ham en ære som ellers bare tilkom paver: Beran ble bisatt i krypten under Peterskirken. Beran hadde selv i sitt testament ønsket en begravelse i hjembyen Pilsen eller i Praha. I april 2018 ble hns levninger overført fra Roma til Praha, og bisatt den 23. april 2018 i Veitsdomen.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118658301, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Josef Kardinal Beran, Munzinger IBA 00000001868, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Database of the Terezín Memorial, Terezín Memorial Database ID da-beran-josef, besøkt 24. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e f g The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 21884, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jk01011718, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d Enciclopedia universal ilustrada europeo-americana, side(r) 112, bind Suplemento 1969-1970[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID beran, besøkt 5. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Tsjekkisk radio, Czech News Agency, «Muž modlitby. Kardinál Beran byl pochován v katedrále svatého Víta, splnilo se tak jeho poslední přání», utgitt 23. april 2018, besøkt 24. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Ministry of Defence, «Seznam vydaných osvědčení účastníků odboje a odporu proti komunismu», besøkt 29. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Hans-Jörg Schmidt: Heimkehr für Kardinal Beran. Katholische Nachrichtenagentur, Informationsdienst, 20. desember 2017.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wolfgang Knauft: Vor 50 Jahren wurde der Prager Erzbischof Josef Beran verhaftet. I: Katholische Kirchenzeitung für das Erzbistum Berlin, Nr. 23, 1999.