Antonín Novotný

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Antonín Novotný
Antonín Novotný 1968.jpg
Født10. des. 1904[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
LetňanyRediger på Wikidata
Død28. jan. 1975[1][3][4][5]Rediger på Wikidata (70 år)
Praha[3][6]Rediger på Wikidata
Gravlagt Malvazinky CemeteryRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[3]Rediger på Wikidata
Embete Tsjekkoslovakias president (19. november 1957– 22. mars 1968)
Ektefelle Božena NovotnáRediger på Wikidata
Parti Det tsjekkoslovakiske kommunistpartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet Østerrike-Ungarn, TsjekkoslovakiaRediger på Wikidata
Utmerkelser
8 oppføringer
Order of Building of the Socialist Homeland (1954), Klement Gottwald-ordenen (1955), Nilens orden, Krigskorset, Order of February 25, 1st class (1949)[7], Hero of Socialist Labour of Czechoslovakia, Dronningen av Sabas orden, PahlaviordenenRediger på Wikidata
Signatur
Antonín Novotnýs signatur

Antonín Novotný (født 10. desember 1904 i Letňany ved Praha, død 28. januar 1975 i Praha) var president i Tsjekkoslovakia fra 1957 til 1968 og generalsekretær i Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet fra 1953 til 1968.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Novotný arbeidet som smed.[8]

Kommunistisk engasjement[rediger | rediger kilde]

Novotný ble medlem av Det tsjekkoslovakiske kommunistiske parti fra det ble stiftet i 1921.[8] Han ble funksjonær i partiet i 1929.[8]

I 1935 ble Novotný valgt som en av delegatene til Kominterns 7. verdenskongress.[8] Han ble regional partisekretær i Praha i 1937 og sekretær og redaktør for partiets avis i den sør-mähriske regionen i 1938.[8]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Som følge av sitt arbeid i undergrunnsbevegelsen under andre verdenskrig, ble han arrestert i 1941 og satt i Mauthausen konsentrasjonsleir hvor han ble brukt som Kapo, fram til han ble løslatt av amerikanske styrker 5. mai 1945.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Han gjorde karriere i kommunistpartiet etter krigen, og ble utnevnt til førstesekretær (generalsekretær) i 1951, men trakk seg fra stillingen. Da Rudolf Slánský ble presset ut av denne stillingen to år senere, etterfulgte Novotný ham, og ble i realiteten øverste politiske leder i Tsjekkoslovakia da president Klement Gottwald døde samme år. Han ble gjenvalgt i 1958 og 1964, og fra 1957 var han i tillegg president i landet etter at president Antonín Zápotocký døde dette året.

Mens Zápotocký og statsminister Viliam Široký ønsket et mer liberalt styre, kunne Novotný utmanøvrere disse da han hadde Sovjetunionens støtte.

Hans strenge, autoritære regime møtte stadig større folkelig motstand, men han holdt på makten helt fram til januar 1968, da han ble tvunget til å trekke seg og Alexander Dubček overtok som partisekretær. Statsminister Jozef Lenárt fungerte noen få dager som president, før stillingen ble overtatt av Ludvík Svoboda. Dette utløste Prahavåren.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Antonin Novotny, Munzinger IBA 00000005258, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Database of the Terezín Memorial, Terezín Memorial Database ID ma-novotny-antonin-2, besøkt 7. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 61492, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 44336[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, BNF-ID 16271655z[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jk01090639, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.valka.cz, besøkt 22. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e Branko Lazitch with Milorad M. Drachkovitch, Biographical Dictionary of the Comintern: New, Revised, and Expanded Edition. Stanford, CA: Hoover Institution Press, 1986; s. 344–345.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • George Shaw Wheeler: The Human Face of Socialism: The Political Economy of Change in Czechoslovakia. Lawrence Hill and Company, USA, 1973.
  • Milan Čechvala: Dejinné zadosťučinenie. In Slovenské národné noviny 7/2006 (4. april 2006).


Forgjenger:
 Viliam Široký 
Tsjekkoslovakias president
Etterfølger:
 Jozef Lenárt