Johannes Gijsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johannes Gijsen
Biskop Gijsen i Reykjavik i april 2010
Født7. okt. 1932Rediger på Wikidata
Oeffelt
Død24. juni 2013Rediger på Wikidata (80 år)
Sittard
BeskjeftigelseTeolog, katolsk prest (1957–), katolsk biskop (1972–) Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetKongeriket Nederlandene
UtmerkelserDen nederlandske løves orden
Johannes Gijsen på Commons

Joannes Baptist Matthijs Gijsen (født 7. oktober 1932 i Oeffelt i Nederland, død 24. juni 2013 i Sittard) var en nederlandsk katolsk biskop.[1] Etter å ha vært biskop av Roermond i provinsen Limburg i Nederland, ble han biskop av bispedømmet i Reykjavík på Island.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Prest[rediger | rediger kilde]

Joannes Gijsen ble presteviet 6. april 1957.[2] Frem til 1959 var han kapellan i Valkenburg, deretter lærer ved forberedelsesseminaret i abbediet Rolduc ved Kerkrade. Han studerte teologi og kirkehistorie i Vest-Tyskland ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität i Bonn og ved Westfälische Wilhelms-Universität i Münster. Han tok doktorgrad i kirkehistorie med en avhandling om biskop Joannes Augustinus Paredis (1795-1886).[3]

Fra 1963 til 1966 hadde han læreoppdrag ved presteseminaret i Roermond og fra 1964 ved Academie Beeldende Kunsten Maastricht i Maastricht. Til 1972 var han dessuten rektor for klosteret Klosters Sint-Elisabethsdal i Nunhem ved Leudal.

Under Pastoraal Concilie van de Nederlandse Kerkprovincie (det nasjonale pastoralkonsil) som hadde sine møter i Noordwijkerhout i perioden 1966 til 1970 var Gijsen en av motstanderne mot den retningen pastoralkonsilet slo inn på. Konsilet valgte en mer liberal tolkning av dokumentene som ble promulgert av Det andre Vatikankonsil, spesielt tolkningen av Lumen Gentium.[4] Dette var i motsetning til pavens oppfatning. Mange[5] så på hans holdning til pastoralkonsilet i Noordwijkerhout som én av årsakene, om ikke selve årsaken, til at Gijsen senere skulle bli utnevnt til biskop av Roermond.

Biskop av Roermond i Nederland[rediger | rediger kilde]

Pave Paul VI utnevnte fader Gijsen til biskop av Roermond den 20. januar 1973. Dette skjedde mot de nederllandske biskopers vilje, fremfor alt mot kardinal Bernard Jan Alfrinks. Reaksjonene var sterke. Liberale nederlandske katolikker i bispedømmet Limburg var rasende,[6] og uttrykte dette og i massemedia.[7] Blant hans snart kommende kolleger var han en ukjent faktor. Kardinal Alfrink dro til og med til Roma for å bestride utnevnelsen, men ble i stedet fortalt at han måtte være med på bispevielsen av Gijsen.[8]

Han ble bispeviet av paven selv i Peterskirken den 13. februar 1972; medkonsekratorene var altså kardinal Alfrink, og erkebiskopen av Armagh, kardinal William John Conway.[9]

Dette økte forargelsen blant liberale katolikker, som mente at dette ville øke skillet mellom det nederlandske lekfolk og det katolske hierarki. I sitt bispedømme prøvde biskop Gijsen prøve så meget han kunne å omstøte endringene som ble bestemt i Noordwijkerhout.[10] Han oppbygde det konservative presterseminaret i Rolduc på nytt, og der ble mange nederlandske prester utdannet. Dette var en tid da antallet prestekall i landet var sunket dramatisk; til Rolduc kom det mange.

I 1993 trakk han seg av helsemessige årsaker. I sin sykdomsperiode ble han titulærbiskop av Maastricht. [11]

Biskop av Reykjavík på Island[rediger | rediger kilde]

Etter noen år på titularsetet ble Gijsens helse sterkere. I Roermond var han allerede blitt etterfulgt av biskop Frans Wiertz, men Reykjavik, et bispedømme med få prester som dekket et enormt område, hadde stått vakant i to år, på grunn av den amerikanske biskopen Alfred Jolsons brå død.

Biskop Gijsen ble i 1995 først apostolisk administrator for Reykjavík, og i 1996 ordinarie biskop der. Gijsen forble biskop på Island i over ti år.

Fratreden[rediger | rediger kilde]

Den 30. oktober 2007 innvilget pave Benedikt XVI biskop Gijsens fratreden fra bispedømmet Reykjavík. Han flyttet så til Sittard i provinsen Limburg i Nederland og var der pastor for karmelittsøstrene. I Reykjavik ble han etterfulgt av den sveitsiskfødte biskop Pierre Bürcher.[12]

I 2010 ble det fremsatt påstander i Nederland om at Johannes Gijsen hadde gjort seg skyldig i seksuelle overgrep mot barn i nederlandske skoler i 1960-årene. Han benektet anklagene.[13]

Den 2. november 2012 ble det publisert en rapport i Reykjavík av en spesiell granskingskomité, nedsatt av den katolske kirke, om seksualdelikter begått av prester og ansatte i den katolske kirke på Island og Landakotsskóla, som lenge hadde vært drevet av kirken.[14] Anklagene var ikke minst rettet mot en prest og en kvinnelig lærer ved skolen. Komiteen konkluderte med at en rekke biskoper hadde sviktet sine plikter ved å tie om klager på utilbørlig oppførsel, inklusive biskop Gijsen.[15] Spesielt ble det nevnt at han hadde ødelagt et brev fra en mann som beskrev sin dårlige opplevelse ved Landakotsskóla.[16] Det ble også rapportert at biskop Gijsen hadde foreslått for paven i 1998 at den aktuelle prest skulle gis en anerkjennelse.[17]

Død[rediger | rediger kilde]

Biskop Johannes Gijsen døde i Sittard den 24. juni 2013, 80 år gammel.[18]

Anklager[rediger | rediger kilde]

I 2014 ble to klager mot Gijsen for seksuelle overgrep fra perioden 1958–1961 ansett som gyldige av den katolske kirkes undersøkelseskommisjon[19][20][21] som få uker etter biskopens død hadde tatt tak i tidligere anklager som biskopen hadde avvist.[22] Gijsens etterfølger i bispedømmet Roermond, Frans Wiertz, ba om unnskyldning for Gijsens oppførsel.[20]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NU.nl
  2. ^ catholic-hierarchy.org
  3. ^ De Kromstaf als wapen, Bisschopsbenoemingen in Nederland. Schoten: Westland. 1988. ISBN 9051580096. 
  4. ^ Alfrink. Amsterdam: Anthos. 1997. ISBN 9041401172. 
  5. ^ De Kromstaf als wapen, Bisschopsbenoemingen in Nederland. Schoten: Westland. 1988. ISBN 9051580096. 
  6. ^ Faith in the familiar, religion, spirituality and place in the south of the Netherlands. Boston: Brill. 2013. ISBN 9004214933. 
  7. ^ anderetijden.nl
  8. ^ Alfrink. Amsterdam: Anthos. 1997. ISBN 9041401172. 
  9. ^ catholic-hierarchy.org
  10. ^ De Kromstaf als wapen, Bisschopsbenoemingen in Nederland. Schoten: Westland. 1988. ISBN 9051580096. 
  11. ^ catholic-hierarchy.org
  12. ^ Holy See Press Office, Daily Bulletin of 30.10.2007, Rinunce e nomine, Rinuncia del Vescovo di Reykjavik (Islanda) e nomina del successore Arkivert 7. juli 2009 hos Wayback Machine. Arkivert 2009-07-07 hos Wayback Machine
  13. ^ http://www.visir.is/asakanir-kalla-a-hreinsanir/article/2010132085208
  14. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 26. august 2013. Besøkt 21. november 2021. 
  15. ^ «Geymd eintak». Arkivert fra originalen 6. september 2013. Besøkt 5. november 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. september 2013. Besøkt 21. november 2021. 
  16. ^ http://www.ruv.is/frett/biskup-eydilagdi-vidkvaemt-bref
  17. ^ http://m.mbl.is/frettir/innlent/2012/11/05/sera_georg_fengi_vidurkenningu_pafa/
  18. ^ «Oud-bisschop Gijsen (80) overleden» (nederlandsk). NU.nl. 24. juni 2013. Besøkt 7. juni 2015. 
  19. ^ Bert van Doorn (11. april 2014). «Oud-bisschop Jo Gijsen betastte geslachtsdelen jongens». Omroep Brabant. Besøkt 7. juni 2015. 
  20. ^ a b Anna Vossers (11. april 2014). «Bisdom Roermond erkent misbruik door bisschop Jo Gijsen» (nederlandsk). Elsevier. Besøkt 7. juni 2015. 
  21. ^ «Klachtencommissie verklaart misbruikklachten Gijsen 'gegrond'» (nederlandsk). Katholiek Nieuwsblad. Arkivert fra originalen 14. april 2014. Besøkt 7. juni 2015. 
  22. ^ Tom Heneghan: Deceased Dutch Catholic bishop was child molester: commission Arkivert 15. april 2014 hos Wayback Machine.. I: Reuters, 12. April 2014.
  23. ^ www.catholic-hierarchy.org gijsen, lest 21. november 2021

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Johannes_Gijsen&oldid=24241793»