Hopp til innhold

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige
Tempel i Salt Lake City, Utah
HovedgrenMormonisme
Grunnlagt6. april 1830
GrunnleggerJoseph Smith
LederRussell M. Nelson (14. januar 2018)
LedertittelPresident of the Church
Antall medlemmer17 002 461 (2022)[1]
LandUSA
HovedkontorSalt Lake City (50 East North Temple Street)
BekjennelseskrifterDet står oppført 13 "trosartikler" i boken Den kostelige perle. Disse ble skrevet av profeten Joseph Smith og oppsummerer mye av Kirkens lære.
Andre skrifterBibelen, Mormons bok, Lære og pakter og Den kostelige perle regnes som hellige skrift og utgjør Kirkens standardverker.
Nettsted
6 oppføringer
www.churchofjesuschrist.org (mul)
www.churchofjesuschrist.org (en) (2019–)
www.comeuntochrist.org (en) (2019–)
newsroom.churchofjesuschrist.org (en) (2019–)
jesu-kristi-kirke.no (no)
new.churchofjesuschrist.org (en)

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige også kalt mormonere eller mormonkirken[2][3][4] er et trossamfunn som ble opprettet i USA av profeten Joseph Smith (1805–1844).

Trossamfunnet har hovedkontor i Salt Lake City i Utah, og har mer enn 17 millioner medlemmer fordelt på over 30.000 menigheter (engelsk wards) med kirkebygg (ofte kalt møtehus). Kirken er også kjent for å bygge templer, kalt «Herrens hus» over hele verden. Trossamfunnet driver utstrakt misjonsvirksomhet, og har årlig[når?] rundt 83 000 misjonærer i virksomhet rundt om i verden. Kirken er ifølge National Council of Churches det fjerde største kristne trossamfunnet i USA.[5]

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (som noen ganger kalles Utah-kirken eller Hovedkirken for å skille den fra andre kirker av De siste dagers hellige, som har en annen lære) ble opprettet av profeten Joseph Smith under en vekkelstid kjent som den andre store vekkelsen og er det største trossamfunnet med opprinnelse i USA.[6] Kirken blir også omtalt som Mormonkirken og medlemmene som mormonerne.[7] Dette kommer av at en av Kirkens viktige bøker med hellig skrift kalles Mormons bok. Mormon var navnet på profet-historikeren som skrev (eller for det meste forkortet allerede foreliggende historiske tekster) boken, men bokens innhold er i liten grad om Mormon; dens innhold og hensikt utgjør et tydelig og klart vitne om Jesus Kristus som verdens Frelser og Forløser.

I Norge har kirken omtrent 4000 medlemmer (450 tilskuddstellende medlemmer (2023)).[8] Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i Norge er medlem av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Trossamfunnet tar avstand fra barnedåp.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges historie blir ofte inndelt i tre æraer: 1) Den tidlige fasen i Joseph Smiths levetid (som også er felles med andre grener av trossamfunn i det som kalles De siste dagers hellige-bevegelsen), 2) en «pioneræra» under ledelse av Brigham Young og hans etterfølgere i det 19. århundre, og 3) en æra i nyere tid, som startet i det 20. århundre, kort tid etter at Utah fikk status som delstat.

Begynnelsen

[rediger | rediger kilde]

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige ble grunnlagt den 6. april 1830 av profeten Joseph Smith i delstaten New York. Under hans ledelse ble det opprettet menigheter i New York, Pennsylvania og siden i Kirtland, Ohio og Jackson fylke i Missouri. Kirkens første tempel sto ferdig i Kirtland, Ohio, i 1836. De siste dagers hellige ble drevet ut av både Kirtland og Missouri og bygget deretter en by på stedet Commerce i Illinois som snart ble kjent som Nauvoo (som betyr vakker på hebraisk). Kirkens andre tempel ble bygget her, men også her ble Kirkens medlemmer forfulgt og fordrevet. Profeten Joseph Smith og hans bror Hyrum Smith ble myrdet av en mobb på rundt 150-200 personer med svartmalte ansikter den 27. juni 1844 mens de satt i varetekt på falske anklager i påvente av en rettssak.

Pioneræraen

[rediger | rediger kilde]

Etter begge brødrenes død, fulgte de fleste medlemmene Brigham Young. Vanskelighetene fortsatte, og de fleste av kirkens medlemmer forlot Illinois og dro over Mississippi til det som nå er Utah, før området var fullt ut anerkjent som en del av Statene. Rent faktisk var området meksikansk og dermed utenfor Statens jurisdiksjon. En rekke mennesker, iblant dem flere skandinaviske konvertitter, la derved ut på en strabasiøs ferd i en strekning så lang som 1600 km. Disse personene er kjent som mormonernes pionérer. Omfanget av denne ferden, samt det store antallet mennesker som reiste til saltsjødalen er unikt i USAs historie. Mange kom rett fra en lang sjøreise fra land i Europa, før de satte i marsj over prærien. I Utah slo de seg ned og begynte å kolonisere området. De første som ankom Saltdalen kom fram 25 juli 1947 og begynnte å sette opp et sted, som Young erklærte at "[...]dette er det rette stedet[...][9]".[10] I 1848 ble Young offisielt anerkjent som den nye lederen av Kirken etter Smith. I 1850 ble landområdet en del av USA som følge av slutten av krigen mot Mexico. Young ble i begynnelsen utnevnt til guvernør av regjeringen i Washington, men dette ble ikke varig. Som en del av den naturlige ekspansjonen av USA fra østkysten mot vest, slo også personer som ikke tilhørte kirken seg ned i området.

I årene som fulgte utvandret flere av kirkens medlemmer til vesten, samt en stor strøm av konvertitter som kom fra England og Skandinavia. De dannet kolonier over et stort område, helt fra Canada til Mexico. Et mindretall av kirkens medlemmer praktiserte på den tiden polygami, som man betraktet som innstiftet av Smith etter at han mottok en åpenbaring.

Joseph Smith startet med polygami, også kalt "flerkoneri", tidlig i 1830-årene, i forbindelse med at han laget sin egen oversettelse av bibelen. På engelsk omtales det som "plurar marriage" og "polyandri".[11] Siden man blir forseglet for evigheten i et tempel i Kirken, ikke bare gift, ble praksisen også omtalt som å være "forseglet" til flere partnere. Dette innebar at noen bodde sammen, og noen bodde fra hverandre. Noen hadde blant annet barn sammen, og noen hadde ikke det. Noen forble forseglet resten av livet, mens noen ble skilt.

I 1890 ble praksisen avviklet, avsluttet og bannlyst i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Det ble kunngjort i et "manifest", en slags kunngjøring av kirkens president og ledere. Det ble også etterspurt av myndighetene i USA, da de ønsket å få de Siste Dagers Hellige til å avvikle praksisen før de ville gi de, Utah, mulighet til å bli egen stat. Etter dette ble flere som hadde blitt forseglet til mer enn en partner, eller "kompanjong", på engelsk: companion, skilt.[12]I andre kirkesamfunn basert på Joseph Smiths lære, ble ikke praksisen avsluttet da. Noen av disse er relativt små kirkesamfunn, men som fortsatt eksisterer i dag, noen av de blant annet fortsatt i Utah.

Han funderte på vers som omhandlet Abrahams og Jakobs flerkoneri, og følte at han fikk svar fra Gud om at dette var et bud. Han startet med polygami i det stille, og innvidde etterhvert noen medlemmer i kirken som han stolte på. En av de første som han giftet seg med var en 16 år gammel tjenestejente som jobbet hos Smith familien, ved navn Fanny Alger. Det at hverken Josephs kone, eller flesteparten av medlemmene kjente til dette, samt at fiender av kirken satte ut rykter om dette, gjorde at Smith opplevde stor forfølgelse i sine leveår. En av hans nærmeste medarbeidere (Oliver Cowdery) ble utelukket av kirken i forbindelse med denne saken. En av hovedgrunnene var at Cowdery ikke ville gå tilbake på sin påstand om at Smith hadde hatt en utenomekteskapelig affære. Siden Smith anså dette som et bud han hadde mottatt fra Gud var derfor Cowderys tolkning i strid med Smiths lære.

Brigham Young er en av de mest kjente polygamistene i kirkens tidligste tid, med sine 55 hustruer. Han hadde mellom 51 og 66 barn (Flere kilder foreslår 57).

Young døde i 1877, og i 1880 ble John Taylor anerkjent som den tredje profet. Han døde i 1887 mens han var på flukt på grunn av statlig press mot flerkoneri, og ble etterfulgt av Wilford Woodruff. I 1890 ble kirken, av forskjellige lovbestemmelser, tvunget til å legge frem en offentlig bekjennelse om at polygami skulle bli avskaffet. Samme år ble det bekjentgjort at det var forbudt i Kirken. I dag vil personer som praktiserer polygami, bli utstøtt.

I nyere tid

[rediger | rediger kilde]

Kirken blir av mange andre fremdeles ikke akseptert som kristen, bl.a. fordi den forkaster den vanlige treenighetslæren og trosbekjennelsene (Faderen, Sønnen og Den hellige ånd regnes som tre adskilte personer, men i én guddom).

Kirken har i 2025 over 17 millioner medlemmer og over 80 000 misjonærer i hele verden. De benytter seg av Bibelen og oversettelser av Mormons Bok, som er utgitt på over 100 språk. Kirken opplevde en sterk vekst, og var en stund kjent som en av de raskest voksende religionene i USA. Veksten begynte å stagnere på slutten av 1990-tallet. Årsakene til dette er sammensatte. En av årsakene er utbredelsen av internett, og den eksponensielt økende tilgangen til materiale som er kritisk mot kirken. Kirkens nylig avgåtte historiker, Marlin K. Jensen, uttalte tidligere i år til media, at kirken i disse dager opplever et frafall blant sine aktive medlemmer som ikke har vært større siden Kirtland-dagene. Kirken fikk i 2011 følgende antall nye medlemmer: 119 917 barn som ble døpt inn i kirken fra familier som allerede var medlemmer, og 281 312 nye konvertitter. Det primære vekstområdet for kirken idag er land i den tredje verden. Når man er døpt, telles man frem til man fyller 110 år, såfremt man ikke selv melder seg ut, eller blir rapportert som avdød. Hvis man sammenligner med Jehovas vitner og Syvende Dags Adventister, har disse passert LDS-kirken i vekst og retensjon av medlemmer for noen tiår siden[når?], og i tillegg regner de ikke folk for medlemmer av sine respektive kirkesamfunn såfremt de ikke er aktive.

Plassering i De siste dagers hellige-bevegelsen

[rediger | rediger kilde]

Lære

[rediger | rediger kilde]
Hovedartikkel: Læren til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige

Kirken regner fire bøker som hellig skrift: Bibelen, Mormons bok, Lære og pakter og Den kostelige perle.

Kirken har også et dokument som kalles Trosartiklene, og som beskriver kirkens grunnleggende lære. .

Struktur

[rediger | rediger kilde]

Menn som finnes verdige, innvies til Aronske prestedømme i 12-årsalderen. De kan være diakoner (12-14 år) og lærere (14-16 år) og blant annet dele ut nattverd. Prester (16-18 år) kan forrette nattverd og døpe. I 18-årsalderen kan de innvies til det Melkisedekske prestedømme, som innebærer en høyere myndighet. Blant annet kan en da virke som heltidsmisjonær, og biskop, er man høyprest. Det er også stilling som heter «sytti», som hjelper med misjonærarbeide, patriarker som gir velsignelser, og apostler. Melkisedekske prestedømme sies å være «Det hellige prestedømme etter Guds Sønns orden» (se Heb. Br. 7), som israelittene ikke fikk del i på grunn av tilbedelsen av gullkalven. I 1978 ble prestetjenesten åpen for «alle verdige menn» – inntil da, hadde ikke svarte fått lov til å bli prester.

Internasjonalt ledes kirken av profeten og hans to rådgivere, som utgjør kirkens presidentskap, og De tolv apostlers råd. Den av de tolv apostlene som har lengst ansiennitet kalles seniorapostel, og vanligvis er det han som blir den neste profet.

Kirken eier over 140 templer og mange tusen kirker og forsamlingslokaler. De eier også to store forsikringsselskaper og en radiostasjon i USA. Kirken legger stor vekt på utdannelse og driver blant annet Brigham Young-universitetet i Provo, Utah.

De lokale forsamlingene legges vanligvis til søndag, da det holdes et møte med forskjellige innslag. Noen aktiviteter på møtene er spesielt tilrettelagt for barn. Hovedmøtet inneholder gjerne også nattverdsfeiring. Familier pleier å bruke en spesiell dag i uken til religiøse studier, som kalles Familiens hjemmeaften.

Kritiske røster

[rediger | rediger kilde]

Kritikk mot Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige kan deles i 3 kategorier:

  1. Kritikk fra kristne miljøer
  2. Kritikk fra egne medlemmer som har mistet troen.
  3. Kritikk fra samfunnet forøvrig, primært mot å blande politikk og religion.

De fleste forskere på feltet, med både kristen og jødisk bakgrunn, anser ikke historiene om Mormon og hans sønn Moroni, samt de gamle folkeslagene nephittene og lamanittene som reelle. De mener det ikke finnes beviser på Mormons Boks sannhet når det gjelder arkeologi, metallurgi, biologi og genetikk. Arkeologer som tilhører kirken har imidlertid forsket på området for å finne bekreftelser på bokens innhold, men har så langt ikke funnet bevis som uavhengige vitenskapsmenn anser som gode. Smithsonian Institution i Washington ser ikke på Mormons Bok som et historisk dokument, og mener boken er ren fiksjon.

De mange særegne læresetningene til De siste dagers hellige har ført til at de er blitt kritisert av andre kristne. En del ser dem heller ikke som egentlige kristne. Det blir henvist til Paulus' brev til galaterne 1:6-9[død lenke], som fordømmer framtidige engler som eventuelt skulle komme og forkynne «et annet evangelium». Noen anser De siste dagers hellige som en del av det man kaller nyreligiøsitet. Kirken hevder selv å ikke forkynne et annet evangelium slik Gal. 1:6-9 forbyr, men enda et annet testamente om at Jesus virkelig er Kristus, Messias.

De siste dagers hellige har også blitt anklaget for de rasistiske synspunkter som en del av den opprinnelige læren fra 1800-tallet. Brigham Young, den andre presidenten av kirken, og en av de mest innflytelsesrike og siterte personlighetene i kirkens historie, sa «hvis en hvit mann blander sitt blod eller sæd med en farget, så skal han under Guds lov bli drept på stedet. Slik vil det alltid være».

En av tekstene det er blitt reagert på, er 2 Nephi 5:21, der det står at tegnet på deres forbannelse (den mørke huden), ville bli fjernet dersom de omvendte seg til Herren. «Og på grunn av deres misgjerninger hadde han latt forbannelsen komme over dem, ja, en svart forbannelse. For se, de hadde forherdet sine hjerter mot ham, så de var blitt som flint. Derfor, da de var hvite og overmåte skjønne og tiltalende, lot Gud Herren dem få en mørk hud ...» (2 Nephi 5:21).

Kirken tillot ikke svarte i ordinerte stillinger før 1978. Kirken var da under sterkt press fra den Føderale amerikanske regjeringen, og sto i fare for å miste sitt skattefritak som veldedig organisasjon. Samtidig nektet flere svarte atleter å delta i idrettsarrangemet sammen med kirkens universitet Bringham Young University.

Mormonere står bak mange selskaper som benytter den kontroversielle forretningsmodellen Multi-level marketing, blant annet basert på gammeldagse distribuering, hvor kun de nærtmeste og/eller familie til oppretter. I morderne tid med nok butikker til å distribuere varer gir ikke dette systemet med "direktesalg" så mye fordeler, ut over sosiale grunner, slik som følelse av å delta i noe. Utah, staten med kirkens hovedsete, er den staten i USA som har flest MLM selskap i landet.[13]. Blant de mest kjente av disse er Nu Skin Enterprises, Asea, Innerlight, doTerra, Young Living, MonaVie, XanGo, Kyäni og Morinda.

Menigheter i Norge

[rediger | rediger kilde]
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i Hekkveien i Oslo

De første misjonærene kom til Norge i 1851 og døpte det første medlemmet i Risør samme år. De første menighetene i Norge ble organisert i Risør, Brevik og Fredrikstad i 1852. Men etter dissenterloven måtte menighetene ha myndighetenes tillatelse til å utføre dåp og nattverd. De måtte også være godkjent som «kristne dissentere». Menighetene hadde ikke fått denne godkjennelsen tross mange søknader, og ble av Høyesterett i 1853 erklært for ikke-kristen. Den er i dag[når?] registrert som trossamfunn, men blir av mange andre fremdeles ikke akseptert som kristen.

Per 2023 hadde trossamfunnet 450 tilskuddstellende medlemmer i Norge, og menigheter i alle landsdeler.

Generalkonferansen

[rediger | rediger kilde]

Hvert år er det generalkonferanse, "General Conference". Siden kirken ble grunnlagt i 1830 har det vært 194, da hvert år gies et nummer. I 2025 vil de 195de generalkonferansene begynne, og i 2030, Kirkens 200 års jubileum, vil de 200de gjennomføres.[14]

Det er to generalkonferanser per å år. Den første kalles årlig, "annual", og den andre kalles halvårlig, "bi-annual". Den første er i april, og den andre er i oktober, og de legges alltid til en helg. Sendingene blir gjort fra Konferansesentere i Salt Lake City, hvor medlemmer og venner fra hele verden får gratisbiletter for å delta på møte. Sendingene gjøres via radio, satellitt og internett til hele verden. Siden det i 2015 er 17 millioner medlemmer blir det ofte mange som ikke kan delta fysisk, og standby køer utenfor blir ofte opprettet.[15]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www.sltrib.com/religion/2023/04/01/global-lds-membership-reaches-new/.
  2. ^ Aschehoug og Gyldendals ettbinds leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. 1985. s. 637. ISBN 8257302422. 
  3. ^ Historien om Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (Mormonene). [Oslo]: [Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige]. 1964. 
  4. ^ Ankerberg, John (1994). Håndboken om kulter og religioner. Hovet: Hermon. ISBN 8273412466. 
  5. ^ «2011 Yearbook of American & Canadian Churches» Arkivert 19. januar 2012 hos Wayback Machine., 2011, National Council of Churches (en)
  6. ^ «Mormonism beginnings», besøkt 13. oktober 2012. Sitat: «...there was little indication at the time that Mormonism would eventually become the largest church to originate on American soil.» (en)
  7. ^ Bloch-Hoell, Nils Egede (11. februar 2025). «Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 23. februar 2025. 
  8. ^ Regjeringen (31. mai 2023). «Antall tilskuddstellende medlemmer i tros- og livssynssamfunn i 2023» (PDF). regjeringen.no. Besøkt 29. desember 2023. 
  9. ^ «How Brigham Young First Arrived in the Salt Lake Valley». 
  10. ^ «Pioneer Day». 
  11. ^ «What do we know about Joseph Smith's "polyandrous" sealings or plural marriages? Nothing in plural marriage mystifies—or troubles—members of the Church more than Joseph's polyandrous sealings». Besøkt 25. februar 2025. 
  12. ^ «Saints Volume II». Besøkt 25. februar 2025. 
  13. ^ Follow the profit: How Mormon culture made Utah a hotbed for multi-level marketers KUTV
  14. ^ https://no.jesukristikirke.org/generalkonferansen-oppbyggende-budskap-fra-inspirerte-ledere
  15. ^ «Generalkonferansen: Oppbyggende budskap fra inspirerte ledere». Besøkt 25. februar 2025. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Ulvund, Frode (2017): Nasjonens antiborgere. Forestillinger om religiøse minoriteter som samfunnsfiender i Norge, ca 1814-1964. Cappelen Damm Forlag.
  • Ulvund, Frode (2016): «Travelling images and projected representations. Perceptions of Mormonism in Norway, c. 1840–1860».Scandinavian Journal of History 2/2016.
  • Glad, Johnnie (2006). The Mission of Mormonism in Norway 1851—1920: A Study and Analysis of the Reception Process, Frankfurt, Peter Lang, ISBN 3-631-54478-2
  • Gundersen, Dianna (2001). With Scriptures in their Backpack: American LDS Women Missionaries in Norway, PhD Thesis, University of Oslo
  • Haslam, Gerald, M. (1984). Clash of Cultures: The Norwegian Experience with Mormonism, 1842-1920. New York, Peter Lang, ISBN 082040179X
  • Ludlow, Daniel H. (1992). Encyclopedia of Mormonism, New York: Macmillan
  • Blegen. Theodore Christian (1969). Norwegian Migration to America, New York, Arno Press, pp. 333ff.
  • Bloch-Hoell, Nils (1973). "The Impact in Norway of American Religious Dissent", in Arie Nicolaas Jan Den Hollander, ed., Contagious Conflict: The Impact of American Dissent on European Life,Brill Archive, pp. 217-218
  • Seljaas, Helge (1977)."Polygamy among the Norwegian Mormons" Arkivert 13. februar 2015 hos Wayback Machine., Norwegian-American Studies 27, 151
  • "Saints" (Hellige). Kirkens historie, bind I,II,II & IX (4 totalt). 28.febraur 2025. Engelsk, alle bind enda ikke utgitt på norsk)https://www.churchofjesuschrist.org/study/church-history?lang=eng

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jesu_Kristi_Kirke_av_Siste_Dagers_Hellige&oldid=25001120»