Kunigunde av Luxemburg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kunigunde av Luxemburg
Keiserinne
Heinrich II und Kunigunde.JPG
Født ca. 978/980
Luxembourg
Død 3. mars 1033 ??
i Kaufungen, Tyskland ??
Gravlagt Bamberg domkirke
Ektefelle Henrik II av Det tysk-romerske rike
Far Siegfried of Luxembourg
Mor Hedwig of Nordgau
Søsken
6 oppføringer
Lutgardis av Luxemburg, Henry V, hertug av Bavaria, Friedrich, Dietrich I of Hamelant, Adalbero von Luxemburg, Giselbert
Yrke Munk
Nasjonalitet Tyskland
Saligkåret -
Helligkåret 29. mars 1200
Anerkjent av Den katolske kirke
Festdag 3. mars
Vernehelgen Bamberg; for (syke) barn og gravide kvinner
I kunsten Med keiser­krone og kirke­modell, med plog­skjær eller som nonne med bok

Kunigunde av Luxemburg (født ca. 980 i Luxemburg eller kanskje på borgen Gleiberg ved Giessen;, død 3. mars sannsynligvis 1033 i Kaufungen) var tysk-romersk keiserinne gjennom sitt ekteskap med keiser Henrik II. Både hun og hennes mann tilhører den katolske kirkes helgener, og æres særlig i Bamberg.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av grev Siegfried av Luxemburg, og giftet seg med den daværende hertug Henrik IV av Bayern, senere keiser Henrik II, i 998/1000. Hun ble viet til dronning i Paderborn av erkebiskop Willingis i 1002 og kronet til keiserinne i Roma sammen med sin mann i 1014.

Politisk innflytelse[rediger | rediger kilde]

Kunigunde fremstår tydeligere enn sine forgjengere som en selvstendig politiker, og bisto sin mann med råd og gjerninger. Med intervensjon (nevnelse som intervenient/talskvinne i kongelige urkunder) og formidling i politiske konflikter kan man få et bilde av hennes delaktighet i utøvelsen av den kongelige myndighet. Om lag en tredel av Henriks urkunder nevner Kunigunde som intervenient. Hun bistod son gemal i råd og dåd, som for eksempel som kongens stedfortrederske ved grensesikringene i 1012 og 1016 i Sachsen. Med stiftelser, skjenkelser og bønneforeninger sørget hun for herrskapshuset memorialier.

I en lengre prosess grunnla hun benediktinerinneneklostereret Kaufungen ved Kassel (etter Thietmar von Merseburg i 1017 på grunn av et høytidelig løfte).

Under den runst to måneders lange tronvakans etter ektemannens død i 1024 førte Kunigunde uanfektet riksstyringen med støtte fra sin bror Dietrich og Henrik. Hun beholdt også rikskledosiene i sin vold. Som legitimasjonstegn overgav hun så disse til den nye kong Konrad II da han ble velgt til mannens etterfølger.

Død, helligkåring[rediger | rediger kilde]

Deretter trådte hun inn i Kaufungen, og der døde hun 3. mars 1033.

Hun ble helligkåret av pave Innocent III 3. april 1200.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]