Poppo av Slesvig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Poppo av Slesvig var en tysk klerk som ble sendt til Danmark på midten av 900-tallet. Han skal ha omvendt den danske kongen Harald Blåtann til kristendommen ca. 965 ved hjelp av jernbyrd og skal siden ha blitt biskop i Schleswig. (Det er mulig at Poppo også er identisk med en biskop av samme navn i Würzburg for årene 961-984, men det er uklart.)

Jernbyrden blir minnet på en av gullplatene som hører til det gylne alter i Tamdrup. Platen, som nå står i Det danske Nationalmuseet, ble antagelig laget på begynnelsen av 1200-tallet. En krønikeskriver fra Saksen i Tyskland, Widukind, forteller at danskene dyrket mange guder, herunder også Jesus Kristus, men ville ikke anerkjenne ham som den sterkeste og ensidig eneste gud. En biskop ved navn Poppo, og som hadde oppholdt seg i kong Harald Blåtanns gård. Poppo hadde gjort seg bemerket med sterke ord om hvor meget bedre den nye tro var. Harald Blåtann stilte ham da spørsmålet: «Vil du bære jernbyrd for din tro?». Poppo sa ja og bar glødende jern i hendene og besto prøven. Det rødglødende jernet skadet ikke hendene. Etter det lot Harald Blåtann seg døpe.

Den samme hendelsen blir gjenfortalt av Adam av Bremen fra rundt 1060:

«I Herrens år 966 omvendte danene till troen gjennom en viss Poppo, som i folkets åsyn, uten å ta skade, bar et hvitglødende jern, format som en handske. Når kong Harald så dette, oppga han med hela sitt folk avgudsdyrkelsen og omvendte seg til dyrkelsen av den sanne Gud. Poppo opphøydes til biskop.»

Sagnet forteller at Poppo døpte Harald Blåtann i Helligbekken ved en gammel dansk gravhaug ved hærvegen i Syd-Slesvig. Gravhaugen har siden fått navn etter hendelsen: Popposteinen.

I henhold til de overleverte skriftlige kildene bar Poppo jernbyrd for å vise ham kraften i den kristne troen. Jernbyrd var ingen norrøn tradisjon for avgjøre rettstvister, men ble innført av kristne, slik at det var ingen automatikk at kong Harald skulle la seg overbevise eller at omvendelsen skjedde med dette som argument.

Det har blitt argumentert at Harald Blåtann, som var den første som samlet Danmark til ett rike, så realpolitiske fordelene med kristendommen og at han ønsket å se på seg selv som en europisk fyrste. Et kristent Danmark minsket også farene for en erobring fra den tyske keiseren Otto II under begrunnelsen å foreta et korstog mot det hedenske nord. Det er derimot ingenting som tyder på at kong Haralds sønn Svein Tjugeskjegg opptrådte eller betraktet seg selv som kristen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]