Gudsdom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ildprøve, slik Gustave Doré tenkte seg den.

En gudsdom eller et ordal (middelalderlatin ordalium) er en rettsavgjørelse ved et på forhånd avgjort guddommelig tegn eller inngrep som utfallet av en bestemt prosedyre, og som regnes som bevis for rett eller urett i en bestemt sak. En slik prosedyre innebærer ofte at en part for eksempel beviser sin uskyld eller arverett ved å gjennomgå en risikofylt eller potensielt dødbringende prøve, under den antatte forutsetning at en guddom bistår.

«Gudsdom» er en oversettelse av det mellomlatinske iudicium dei eller iudicium divinum, som ble overtatt i europeiske folkespråk under innflytelse av ordformer som det gammelhøytyske ordel, det gammelengelske ordāl og det mellomlavtyske godis ordil.

Mest kjent er «vannprøven»[1] og jernbyrd som Inga fra Varteig gjennomgikk. Harald Gille gikk over ni glødende plogjern for å bevise at han talte sant når han hevdet å være sønn av Magnus Berrføtt.[2]

En annen gudsdom var «kjelfang» (av tysk Kesselfang) der den anklagede med blottet arm skulle ta opp en ring eller stein fra en kjel fylt med kokende vann.[3]

Ordet ordal benyttes som synonym for «gudsdom». Systemet ble bekjempet av kirken; i 1215 forbød Fjerde Laterankonsil i kan. 18 all prestelig medvirkning i rettsærender der det var gjort bruk av ordalia i rettspleien.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hagen, Rune Blix: «vannprøven» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. november 2022 fra [1]
  2. ^ «jernbyrd» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. november 2022 fra [2]
  3. ^ Dansk: Kedelfang
  4. ^ «Pennington, Kenneth. The Fourth Lateran Council, its Legislation, and the Development of Legal Procedure, CUA» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 8. mars 2016. Besøkt 4. mars 2016.  Arkivert 8. mars 2016 hos Wayback Machine.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]