Gudsdom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

En gudsdom eller et ordal (middelalderlatin ordalium) er en rettsavgjørelse ved et på forhånd avgjort guddommelig tegn eller inngrep som utfallet av en bestemt prosedyre, og som regnes som bevis for rett eller urett i en bestemt sak. En slik prosedyre innebærer ofte at en part for eksempel beviser sin uskyld eller arverett ved å gjennomgå en risikofylt eller potensielt dødbringende prøve, under den antatte forutsetning at en guddom bistår.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Gudsdom er en oversettelse av det mellomlatinske iudicium dei eller iudicium divinum, som ble overtatt i europeiske folkespråk under innflytelse av ordformer som det gammelhøytyske ordel, det gammelengelske ordāl og det mellomlavtyske godis ordil.

Ordet ordal benyttes som synonym for «gudsdom».

Se også[rediger | rediger kilde]