Jákup Dahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jákup Dahl
Jakup Dahl.jpg
Født 5. juni 1878
VágurFærøyene
Død 5. juni 1944 (66 år)
TórshavnFærøyene
Ektefelle Maria Hansen
Barn Regin Dahl
Utdannelse Cand.theol. og allmennlærer
Yrke Prest og realskolelærer
Parti Sjálvstýrisflokkurin
Nasjonalitet Færøyene

Jákup Dahl (født 5. juni 1878 i Vágur, død 5. juni 1944 i Tórshavn) var en færøysk luthersk prest. Han er kjent for sitt arbeid for færøysk som kirke- og undervisningsspråk på Færøyene tidlig på 1900-tallet. Foruten preken, liturgi og salmer på morsmålet, skrev han det første læreverket i færøysk. Han påbegynte den første bibeloversettelsen til færøysk.

Sammen med vennen og prestekollegaen A.C. Evensen ble Dahl en sentral figur i den færøyske nasjonal- og selvstyrebevegelsen. Dette var grobunn for den færøyske språkstriden. I kraft av embedet som prost på Færøyene 1918–1944 var han frem til 1923 selvskrevent medlem av Lagtinget, der han stemte med Sjálvstýrisflokkurin.

Familie og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Tórshavn tidlig på 1900-tallet.

Han ble født i bygden Vágur på Suðuroy som sønn av kjøpmann Petur Hans Dahl (1843–1931) og Elsebeth Susanne Wilhelm (1845–1913), som begge kom fra bygden.[1] Paret døpte sønnen med den danske navnformen Jacob, men han benyttet selv den færøyske formen Jákup, som uttales noenlunde likt. Broren Petur Dahl (1878–1947) ble kjøpmann,[2] medstifter av sparebanken Suðuroyar Sparikassi og den første borgermesteren i Vágur.

Etter folkeskolen i hjembygden ble Dahl sendt til Færøernes seminarium i Tórshavn i 1893, bare 15 år gammel. Talentet hans ble lagt merke til, og etter eksamen i 1896 fikk han et vikariat ved lærerseminaret og realskolen.[3] Dahl inspirerte etter sigende eleven Janus Djurhuus til å bli dikter da han leste Jóannes Paturssons dikt «Nú er tann stundin komin» høyt for klassen.[4] Året etter dro Dahl til Danmark for å studere. Dahl tok studentereksamen ved Lyceum i København i 1899 og teologisk embedseksamen ved Københavns Universitet i 1905. Dahl underviste ved folkehøyskolen Karise Højskole på det sørlige Sjælland 1907–1908.[1]

Jákup Dahl giftet seg i 1908 i Kirkjubøur med Cathrine Marie «Maria» Hansen (1874–1949) fra Tórshavn, datter av musikklærer og baker Georg Casper Hansen (1844–1924), kalt «Bakar Hansen», som opprinnelig var fra Bornholm. Paret fikk fire barn sammen, deriblant arkivar Sverri Dahl (1910–1987) og lyrikeren og komponisten Regin Dahl (1918–2007).[1] Hjemmet i Sandagerði i Tórshavn ble preget av kristendom og klassisk dannelse, men også husfarens sterke sympati for selvstyre- og nasjonalbevegelsens krav om anerkjennelse av det færøyske språket.[5]

Yrkesliv og politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Studenter i København i 1900. Bak fra venstre: Jákup Dahl, Magnus Dahl og Jógvan Waagstein. Foran fra venstre: Janus Djurhuus, Petur Dahl og Oluf Skaalum.[6]

I 1908 vente han tilbake til Tórshavn, hvor han ble ansatt som lærer ved middel- og realskolen samt lærerseminaret. Året etter ble han vidkjent for sin motstand mot dansk som undervisningsspråk på Færøyene. På denne tiden ble lærere som avvek fra dansk som undervisningsspråk, rapportert til myndighetene. I 1908 utgav han det første læreverket til færøysk språkopplæring, Føroysk mállæra til skúlabrúks.[3] I 1909 ble han valgt inn i styret for folkehøyskolen Føroya Fólkaháskúli i Tórshavn.[1]

Blant Dahls elever i Tórshavn var den senere forfatteren William Heinesen. Heinesen skildret i ettertid en hverdagslig situasjon som kan ha vært med på å prege Dahls språkpolitiske kamp:[7]

Sitat Præst Jacob Dahl var også vor lærer i sang. I disse sangtimer, under hvilke der naturligvis kun måtte synges danske sange, var omtrent hele skolen stuvet sammen i et enkelt værelse. Her herskede en ubeskrivelig mangel på luft og et opstyr, som man aldrig kan glemme. Det var begribeligvis umuligt for en enkelt lærer at holde skik på 30–40 vilde krabater, der næsten kun var ude på at gøre fortræd. Dahl prøvede altid først med det gode, men det mislykkedes næsten altid, og så slog han ind på en anden kurs og optrådte med strenghed, uddelte trusler og anmærkninger over en lav tærskel, slog efter de nærmeste urostiftere med violinbuen, hvilket stundom havde til følge, at den flossede op og blev uanvendelig. Det hændte også næsten altid i disse forrykte timer, at en eller to violinstrenge brast, ja undertiden alle fire, til tøjleløs morskab for hele forsamlingen. Hver gang jeg i en kunsthistorie ser en gengivelse af Michelangelos dommedagsbillede, må jeg tænke på disse sangtimer – på de ulykkelige sammenpakkede og forvredne menneskekroppe, der i den døvende hede sad, lå og stod på bænke, borde og gulv, vrælende Vift stolt på Codans bølger i vilden sky, mens de kastede papirkugler og viskelædere efter hverandre eller sloges og blødte næseblod, og på den magtesløse lærer, der med svedig pande stod og søgte at fæstne sprungne strenge til sin violin. Sitat

Dahl ble presset til å fratre lærerstillingen i 1912, etter å ha snakket færøysk med elevene. Louis Zachariasen, og Símun Pauli úr Konoy måtte fratre av samme grunn.[8] Samme år ble Dahl sogneprest i prestegjeldet Suðurstreymoy. Sammen med noen andre prester, i første rekke vennen A.C. Evensen, sogneprest på Sandur, arbeidet han for å gjøre færøysk til kirkespråk. Derfor oversatte de liturgi, prekener, bibelske tekster og salmer til færøysk. Liturgien var ferdig oversatt i 1918/1919, men ble ikke trykket før i 1929 og godkjent av myndighetene før i 1930.[3] Kravet om færøysk som kirkespråk kom naturlig med overgangen fra danske til færøyske prester, heriblant Fríðrikur Petersen, som ble prost i 1900.[9] Selv var Petersen danskorientert og motstander av en slik endring.[10]

Fríðrikur Petersen døde i 1917. A.C. Evensen tok hans plass som prost, men døde samme år. Da myndighetene skulle velge hans etterfølger i 1918, falt valget på Dahl, som ble foretrukket foran en dansk kandidat. Avgjørelsen ble forsvart av den danske justisministeren Carl Theodor Zahle. Amtmann Svenning Rytter, politimesteren, dommeren og redaktør Oluf Skaalum i Dimmalætting fratrådte sine stillinger i protest.[8] Før dette hadde ikke kirken formelt involvert seg i språkstriden.[11] Dahl var prost på Færøyene frem til sin død i 1944. På forespørsel fra ungdomslaget i Vestmanna godkjente han den første gudstjenesten som utelukkende var på færøysk i 1927, og holdt selv prekenen for en fullsatt kirke.[12] Han ble selv den første presten som forrettet en hel gudstjeneste på færøysk.[1]

Offentlige verv[rediger | rediger kilde]

Frem til 1923 var prosten selvskrevent, i navnet kongevalgt,[3] medlem av den færøyske nasjonalforsamlingen, Lagtinget. På Lagtinget stemte han med Sjálvstýrisflokkurins gruppe,[13] ledet av Jóannes Patursson. I 1920 ble han formann i Lagtingets kommisjon for utgivelse av færøyske skolebøker.[1]

Senere ble han styreformann ved sjømannshjemmet i Tórshavn i 1923, styremedlem i Føroya málfelag i 1933, formann i Lagtingets fond for færøyske kirkelige utgivelser (Føroyskt Kirkjumál) i 1934 og formann i speiderorganisasjonen KFUM i Tórshavn i 1938.[1]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Jákup Dahl, Kristian Osvald Viderøe og Victor Danielsen på færøyske frimerker fra 2007.

Dahls forfatterskap var med få unntak religiøst. Han var redaktør i Kristeligt Ungdomsblad for Færøerne 1914–1919 og i Færøsk Kirketidende fra 1925.

115 nyskrevne og oversatte salmer av Dahl ble utgitt i Sálmabók Føroya fólks i 1960.[1]

Bibeloversettelsen[rediger | rediger kilde]

Den største påvirkningen på språket og folket på Færøyene fikk Dahl gjennom bibeloversettelsen. Dahl og Kristian Osvald Viderøs oversettelse tar utgangspunkt i originaltekstene på hebraisk og gresk. Dette i motsetning til baptisten Victor Danielsens oversettelse, som tar utgangspunkt i ulike europeiske språk som tysk, engelsk og de øvrige nordiske.

Arbeidsfordelingen mellom Dahl og Viderø var slik at Viderø oversatte Salmenes bok, Salomos ordspråk, Forkynneren, Jobs bok kapittel 1–23 og store deler av Jesajaboken. Dahl oversatte Det nye testamente og ellers det som Viderø ikke gjorde. I 1921 var Davidssalmene ferdige; Det nye testamentet ble ferdig i 1937, mens Det gamle testamentet bare var påbegynt da Dahl døde. Det nye testamentet ble utgitt forløpende i små hefter fra om lag 1923 til 1936, og ble utgitt i sin helhet i 1937.[3] Hver gang en oversettelse av Dahl ble offentliggjort, ble oversettelsen hurtig godkjent av Fólkakirkjan. Viderø arbeidet alene på prosjektet fra Dahls død i 1944 og frem til utgivelsen av Det gamle testamentet i 1961.

Dahl og Viderøs oversettelse brukes av Fólkakirkjan, mens Danielsens er utbredt i Brøðrasamkoman.

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Statuen av Jákup Dahl i Vágur fra 1978.

Dahl var æresmedlem av Føroyingafelag i København og studentforeningen Hitt føroyska studentafelag i samme by. Likeledes ble han i 1943 utnevnt til æresborger av Vágur. En statue av ham ble avduket i Vágur på hans 100. fødselsdag i 1978. Statuen står like ved Vágs kirkja. Føroya Landsbókasavn huser en byste av ham.[1]

Bibeloversetterne Jákup Dahl, Kristian Osvald Viderøe og Victor Danielsen er avbildet på en færøysk frimerkeserie fra 2007.

Utvalgt bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1908Føroysk mállæra til skúlabrúks. Tórshavn.
  • 1913Jólasálmar og morgun- og kvøldsálmar. Sammen med Símun av Skarði. Tórshavn: Fram. 30 s.
  • 1928Glottar. Tórshavn: H. N. Jacobsens Bókahandil. 96 s.
  • 1935Ávegis. Tórshavn: H. N. Jacobsens Bókahandil. 156 s.
  • 1948Sólin og sóljan. Egenforlag ved Regin Dahl. 79 s.
  • 1948Meðan hildið verður heilagt. Ein lestrarbók. Tórshavn: Føroyskt kirkjumál. 485 s. (Prekener og andakter.)
  • 1961Bíblia: Halgabók. Gamla testamenti og Nýggja. Sammen med Kristian Osvald Viderø. (1. nye tilrettelagte utgave, 2000. København: Det Danske Bibelselskab. 1211 s.)
  • 1970Í jólahalguni. Sólarris. Tórshavn: Heimamissiónsforlagið. 149 s.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i Degn, Anton (1979). «Jacob Dahl». Dansk Biografisk Leksikon (dansk). Besøkt 5. juli 2014. 
  2. ^ «Fólkatal í Vági 1921» (PDF) (færøysk). Slekt og ættarbond í Suðuroy. Besøkt 5. juli 2014. 
  3. ^ a b c d e «Rithøvundar. Jákup Dahl (1878-1944)» (færøysk). snar.fo. Besøkt 5. juli 2014. 
  4. ^ «Rithøvundar. Janus Djurhuus (1881-1948)» (færøysk). snar.fo. Besøkt 5. juli 2014. 
  5. ^ «Jarðarferðarrøðan til jarðarferðina hjá Regini Dahl» (dansk). Rithøvundafelag Føroya. 4. mai 2007. Arkivert fra originalen 2007-06-11. Besøkt 5. juli 2014. 
  6. ^ Kamban, Hanus (2001). J.H.O. Djurhuus. En litterær biografi (dansk). Odense Universitetsforlag. s. 129. 
  7. ^ «Faroese Child Songs» (engelsk, tysk, fransk, dansk, and færøysk). Postverk Føroya. 20. november 2005. Arkivert fra originalen 2006-06-19. Besøkt 5. juli 2014. 
  8. ^ a b Debes, Hans Jacob (2001). Færingernes land. Historien om den færøske nutids oprindelse (dansk). København: Multivers. s. 34–37. ISBN 87-7917-039-0. 
  9. ^ Jacobsen, Helgi Person (2012). Språkstrid og religion på Færøyene. Hvilken innflytelse hadde språkstriden på religionen på Færøyene? (PDF) (norsk). Universitetet i Oslo. s. 91–92.  [Masteroppgave i religion og samfunn]
  10. ^ Debes, Hans Jacob (1993). Politiska søga Føroya 1814–1906 (færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 110. 
  11. ^ Jacobsen, Helgi Person (2012). Språkstrid og religion på Færøyene. Hvilken innflytelse hadde språkstriden på religionen på Færøyene? (PDF) (norsk). Universitetet i Oslo. s. 77.  [Masteroppgave i religion og samfunn]
  12. ^ Fonsdal, Jóannes m.fl. (1995). Kirkjan í Vestmanna (færøysk). Vestmanna. s. 194–195. 
  13. ^ Dahl, Árni (2002). «Jacob Dahl». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 262. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]