Hopp til innhold

Ivar Hauge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ivar Hauge
Født26. september 1916
Norges flagg Kirkenes
Død6. mars 2006 (89 år)
Levajok
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Medlem avKompani Linge
UtmerkelserFinlands flagg Den finske frihetsmedaljen[1]

Finlands flagg Medalje for tjeneste på Sallafronten[2]
Finlands flagg Den finske tapperhetsmedaljen[2]

Finlands flagg to medaljer for oppdrag bak fiendens linjer[2]
TroskapNorges flagg Norge
Tjenestetid19351951
EnhetHærens våpenskjold Hæren
Deltok iSlaget om Salla
Angrepet på Norge i 1940

Ivar Heiberg Hauge var oppsitter på Levajok Fjellstue, major, etterretningsoffiser, gullgraver og ofte kalt Tanabreddens Ernest Hemingway.

Han kom til Varanger bataljon fra 6. divisjons skole i Harstad som nybakt sersjant i 1936. Han deltok på bataljonens øvelser i årene 1937, 1938 og 1939. Da Varangerbataljon ble mobilisert i oktober 1939, ble kompaniene forlagt på Nyborgmoen. Han tjenestegjorde da som fenrik og troppsjef i et av kompaniene. Etter at Sovjet angrep Finland 30. november 1939, ble en del av bataljonen flyttet til Sør-Varanger. Hans kompani fikk marsjordre til Svanvik i Pasvikdalen. Her ble de vitne til kamphandlinger mellom finske og sovjetiske styrker i Salmijärvitraktene.[3] Varanger bataljon ble dimittert ved juletider.

Vinterkrigen

[rediger | rediger kilde]

Ivar Hauge reiste nå til Finland og ble innrullert i en svensk frivillig avdeling som nestkommanderende i tropp. Han kjempet på Salla-fronten og var i harde kamper med sovjetiske styrker. Han var med på mange patruljeoppdrag bak fiendens linjer og utmerket seg som en dyktig offiser. Feltmarskalk Mannerheim takket personlig fenrik Ivar Hauge for hans innsats da han ble dekorert med Den finske frihetsmedaljen.[1]

Norge 1940

[rediger | rediger kilde]

I midten av mars, etter krigstjenesten i Finland dro han tilbake til Varanger bataljon. Han meldte seg for sjefen som degraderte han til menig, men fikk senere tilbake sin offisersgrad.[4] Demobilisering 10. juni. Tok motorsykkel fra Varangerbataljon og kjørte til Helsingfors hvor han møtte kronprinsesse Märtha. Returnerte til Finnmark etter ordre fra forsvarsattaché major Wilhelm von Tangen Hansteen.[5][6] Han ble nå arrestert og bestakk en tysk flyger slik at han kom til Oslo. Leverte tysk angrepsplan mot Sverige til den svenske ambassaden.[7] Kontaktet Max Manus som han ble kjent med under vinterkrigen.

Reisen til England

[rediger | rediger kilde]

Reiste først til Stockholm deretter til Moskva og med den den transsibirske jernbanen til Vladivostok. Måtte reise tilbake til Ukraina og Odessa, til Grekenland over til Istanbul, videre til Iran og Irak deretter måtte han reise tilbake til Istanbul før han kom til Port Said og Kuwait. Han kom til India og ble politisjef i Bombay. Deretter til Mombasa, Durban, Trinidad og Canada. I Halifax ble han med en konvoi til England. Reisen tok et år.

1941-1945

[rediger | rediger kilde]

Da han kom til London ble han avhørt av engelske myndigheter, ble overført til kompani Linge. Her øvde han på å sprenge ei jernbanebru, Nordalsbrua, på Ofotbanen. Winston Churchill ønsket å stoppe malmtransporten fra Kiruna til Narvik. Da de var underveis for å løse oppdraget ble flyet tilbakekalt. Tyskerne hadde forsterket vaktholdet fra 28 mann til en bataljon. Etter en tid i Kompani Linge ble han overført til fallskjermkompaniet, Brigaden i Skottland. Han tjenestegjorde også i Candiske commandos og US Airborne Division[8][9]

Etter krigen

[rediger | rediger kilde]

Hauge hjalp norsk etterretningstjeneste fra 1947 å bygge opp store lagre av våpen og sprengstoff i finsk Lappland. Dette skulle brukes dersom Sovjetunionen invaderte Finland. Norge fryktet at de finske veiene skulle bli brukt av sovjetiske tropper, og flere broer ble derfor underminert. Utstyret til de finske depotene ble tatt fra stay behind-lagrene på norsk side.[10][11]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Varanger bataljons historie, s. 136
  2. ^ a b c Varanger bataljons historie, s. 137
  3. ^ Varanger bataljons historie, s. 126-127
  4. ^ Varanger bataljons historie, s. 185
  5. ^ Varanger bataljons historie, s. 186-187
  6. ^ Varanger bataljons historie, s. 204
  7. ^ Varanger bataljons historie, s. 204-205
  8. ^ Det er slik avdelingene er angitt i kilden. Engelsk wikipedia (en:Commando#Canada) beskriver denne kommando styrken som 1st Special Service Force med kallenavn Djevelens brigade (en:Devil's Brigade). 1st Special Service Force ble en erstatningsavdeling og sendte soldater til 101. luftbårne divisjon eller den 81. luftbårne divisjon.
  9. ^ Varanger bataljons historie, s. 206
  10. ^ maktens ansikt, s. 109
  11. ^ Ivar Hauge bekreftet at han var med på dette i TV-programmet Antenne Ti den 14. mai 1991
Autoritetsdata