Covid-19-testing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En Osloborger registrerer seg før smittetest ved en mobil stasjon på Grønland i april 2021.
En test utført for å oppdage antistoffer, IgM og IgG, mot koronavirus.
Prøveopptak i USA
Grafisk fremstilling av testmetode oppfunnet og utviklet ved NTNU (2020)
Et analysinstrument som benyttes for å oppdage antistoffer, blant annet mot korona.

Covid-19-testing er laboratorietester for luftveisinfeksjonen covid-19 forårsaket av viruset SARS-CoV-2. Testene favner om metoder som oppdager selve viruset, eller slike som oppdager antistoffer som er blitt utviklet som forsvar mot infeksjonen. Oppdagelsen av antistoffer, kalt serologi, kan benyttes både i kliniske øyemed og for å overvåke smitteomfanget i en befolkning. Så sent som i mars 2020 hadde de fleste land begrenset sin virustesting til utsatte risikogrupper, noe som gjorde det vanskelig å vurdere med særlig sikkerhet virusets alminnelige spredning.[1][2]

Oppdagelsen av virus foretas som regel ved hjelp av metoden real time reverse transcription polymerase chain reaction (rRT-PCR)[3] på prøver som for eksempel nasofaryngeal vattpinne eller ved sputumprøve.[4] Blodprøve for å oppdage antistoffer, IgM og IgG, som er blitt dannet av kroppen som følge av at infeksjonen er under utvikling.[5] Computertomografi av brystkassen kan i blant hjelpe til med å identifisere og bestemme patologi i lunger, men har foreløpig gitt uklare resultater ved covid-19-infeksjon.[6] En del land har satt opp drive-through-prøvropptak der prøver kan tas fra personer fra helsepersonalet.[7]

Covid-19-testing i Norge[rediger | rediger kilde]

Allerede våren 2020 måtte norske sykehus begrense testing fordi de ikke hadde god nok tilgang på testutstyr. Over hele landet var det mangel på utstyr for å isolere viruset og virusets arveanlegg, RNA. Leverandørene var i ferd med å gå tomme. Forskere ved NTNU og St. Olavs hospital oppfant og utviklet da på meget kort tid en helt ny metode for å teste folk for koronasmitte. Testen gjør at man kan påvise eventuell smitte raskt og sikkert, og man er ikke avhengig av kommersielle leverandører for anskaffelse av testutstyr.[8] Helsedirektoratet har gitt NTNU i oppdrag å forsyne det norske helsevesenet med covid-19-tester.[9]

Professor Magnar Bjørås ved Institutt for klinisk og molekylær medisin har ledet prosjektet med å utvikle den nye test-metoden, og postdoktor Sulalit Bandyopadhyay ved Institutt for kjemisk prosessteknologi har ledet et team som har arbeidet med selve produksjonen av den nye testen.[10] Testen gjør at flere kan testes og at pasientene får raskere svar. Dette kommer også til nytte i smittearbeidet internasjonalt. Per september 2020 er det skrevet avtaler med Danmarks Tekniske Universitet (DTU) , og APS LABS, et indisk bioteknologiselskap, om å kjøpe en million covid-19-testsett fra NTNU.[11]

NTNUs koronatest ble i november 2021 tildelt Forskningsrådets innovasjonspris.[12]

Konklusjoner fra testing[rediger | rediger kilde]

På grunn av forskjeller i antallet tester som er blitt gjennomført i forskjellige land, og hvordan forskjellige land rapporterer fra sine prøveresultater er det vanskelig å generalisere erfaringer fra ett enkelt land, med den fare for feilslutninger som kan skje.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Provtagningsindikation för covid-19 — Folkhälsomyndigheten». www.folkhalsomyndigheten.se. Besøkt 23. mars 2020. 
  2. ^ https://www.statnews.com/2020/03/17/a-fiasco-in-the-making-as-the-coronavirus-pandemic-takes-hold-we-are-making-decisions-without-reliable-data/. 
  3. ^ «2019 Novel Coronavirus (2019-nCoV) Situation Summary». 30. januar 2020. Arkivert fra originalen 26. januar 2020. Besøkt 30. januar 2020. 
  4. ^ «Real-Time RT-PCR Panel for Detection 2019-nCoV». 29. januar 2020. Arkivert fra originalen 30. januar 2020. Besøkt 1. februar 2020. 
  5. ^ «Coronavirus Disease 2019 (COVID-19)» (engelsk). 11. februar 2020. Besøkt 20. mars 2020. 
  6. ^ Salehi, Sana; Abedi, Aidin; Balakrishnan, Sudheer; Gholamrezanezhad, Ali (14. mars 2020). «Coronavirus Disease 2019 (COVID-19): A Systematic Review of Imaging Findings in 919 Patients». American Journal of Roentgenology: 1–7. PMID 32174129. doi:10.2214/AJR.20.23034. 
  7. ^ Hawkins, Andrew J. (11. mars 2020). «Some states are offering drive-thru coronavirus testing» (engelsk). Besøkt 13. mars 2020. 
  8. ^ «Ny koronatest utviklet på rekordtid i Trondheim». Gemini.no. Besøkt 16. september 2020. 
  9. ^ «Covid-19-test - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 16. september 2020. 
  10. ^ «NTNU etablerte fabrikk for å lage koronatester». Gemini.no. 25. april 2020. Besøkt 16. september 2020. 
  11. ^ Haugan, Idun (24. september 2020). «NTNUs covid-19-test eksporteres til India og Danmark». Gemini.no. Besøkt 30. september 2020. 
  12. ^ «NTNU koronatest mottar Forskningsrådets innovasjonspris | Forskningsrådet». kommunikasjon.ntb.no (norsk). Besøkt 24. november 2021. 
  13. ^ «Implications of COVID-19 for Older Persons: Responding to the Pandemic» (PDF). UNFPA Global Technical Brief (engelsk). UNFPA. 24. april 2020. Besøkt 5. juni 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]