Ingerid Ragnvaldsdatter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingerid Ragnvaldsdatter
Født1100-årene (juliansk)
Død1161 (juliansk)
Ektefelle Harald Gille, Henrik Skadelår
Far Ragnvald Knaphövde, Ragvald Ingesson
Barn Inge Krokrygg, Magnus Henriksson, Orm Ivarsson, Nikolas Arnesson
Nasjonalitet Norge
Dronning Ingerid og Gregorius egger kong Inge, tegning av Erik Werenskiold. Ingerid var mor til den norske kongen Inge Krokrygg. Haraldssønnenes saga forteller om hvordan Ingerid og lendmannen Gregorius Dagsson trakk i trådene i Inges regjering.

Ingerid Ragnvaldsdatter (født i tidsrommet 1105 til 1110 i Sverige, død etter 1161, trolig før 1170), var dronning av Norge på 1130-tallet. Hun var datter til den svenske konge Inge den eldres sønn Ragnvald Knaphövde, og mor til minst 10 barn, hvorav to ble konger, to jarler, to hertuger og den mektige biskopen av Oslo, Nikolas Arnesson.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Hun giftet seg første gang med den danske konge Svend Estridsens sønnesønn Henrik Skadelår, og fikk med ham blant annet sønnen Magnus Henriksson, som i 1160 drepte den svenske konge Erik den hellige for deretter selv å utrope seg til konge. Ekteskapet med Skadelår skal ikke ha vært lykkelig. En gang forsøkte hun å rømme med en ung mann ved å ikle seg gutteklær, men den forelskede Ingerid ble avslørt og ble ikke fri før Henrik døde i 1134. Han stupte i slaget ved Fotevig i Skåne den 4. juni samme år, og Ingerid giftet seg deretter med den norske kongen Harald IV Gille. Med ham fikk hun sønnen Inge Krokrygg, og forholdet ble også her vanskelig. Kong Harald hadde mange friller, og året etter Inges fødsel ble han drept av Sigurd Slembes menn mens han var i seng med en av dem - Tora Gudmundsdatter, mor til Sigurd Munn - i kongsgården i Bergen, hvor dronningen også befant seg.

Samme natten som Harald Gille ble myrdet, rådslo hans enke Ingrid med lendmennene og kom til enighet om å utrope hans tre år gamle frillesønn Sigurd Munn til konge. Deretter dro hun til Østfold og fikk sin egen vesle sønn Inge utropt til konge på Borgarting. Dermed var to smågutter konger av Norge. Noen år senere fikk Ingerid – utenfor ekteskap - sin sjette sønn, Orm Ivarsson. Barnefar var en ellers ukjent Ivar Sneis. Så giftet Ingrid seg for tredje gang; nå med Ottar Birting, formynder for hennes stesønn Sigurd Munn. Men Ottar blev snikmyrdet i 1146/47, så Ingrid ble for tredje gang enke etter en mann som døde en voldelig død. I sitt fjerde og siste ekteskap med lendmannen Arne på Stårheim [1] fikk hun datteren Margrete og sønnen Nikolaus, den senere biskopen som ble kong Sverres argeste motstander. Hendes eldste sønn, Magnus Henriksson, gjorde krav på den svenske trone, grunngitt med sin mors arv. Han skal ha stått bak drapet på kong Sverker den eldre, og i slaget ved Östra Aros i 1160 beseiret kong Erik den hellige, som etter sin død ble Sveriges skytshelgen. Ingerid dro tilbake til Danmark med Erling Skakke, hvor de fikk støtte til hans sønn Magnus Erlingssons kamp om den norske tronen.

Ingerid Ragnvaldsdatter var Norges første politiker. Hun hadde evne til å handle raskt og viste politisk teft. Hun kom til å spille en personlig rolle under den norske borgerkrigen på 1100-tallet. Etter Haralds død fikk hun sin sønn og stesønn godkjent som konger i Norge, og kjempet for deres rettigheter i tronfølgerkrigen mens hun fortsatte som politisk rådgiver for sin sønn. Hun støttet også Magnus' krav på den svenske tronen, men forlot Norge i 1161, hvoretter hennes videre skjebne fortaper seg i det dunkle. En overlevering vil ha det til at hun druknet på hjemvei til Stårheim, da skipet hun var om bord i, ble senket av birkebeinerne i Skatestraumen. [2]

Åtte av de ni barna hennes ble drept i nordiske borgerkriger. Ingerids og Arnes datter Margrete blev mor til Filippus Simonsson, som ble konge for baglerne i årene 1207-17, og giftet seg med kong Sverres datter Kristin som en del av forliket mellom baglere og birkebeinere. [3]

Om navnet[rediger | rediger kilde]

Ingerid staves på mange forskjellige måter i moderne skandinaviske språk og på engelsk. Fornavnet, på norrønt Ingiríðr, blir til Ingrid eller Ingerid. Hennes patronym var på norrønt Rögnvaldsdóttir, som også skrives som Ragnvaldsdotter, Ragvaldsdotter eller Ragnvaldsdatter.

Familie[rediger | rediger kilde]

Med Henrik Skadelår[rediger | rediger kilde]

Med Harald Gille[rediger | rediger kilde]

Ivar Sneis (Ívarr sneis)[rediger | rediger kilde]

Ingerid var ikke gift med Ivar, men de fikk en utenomekteskaplig sønn:

Ottar Birting[rediger | rediger kilde]

De fikk ingen barn, Ottar Birting døde ca 1146

Med Arne Ivarsson av Stårheim (Árni Ívarsson á Stoðreimi)[rediger | rediger kilde]

  • Inge (Ingi Árnason) (ca 1148–)
  • Nikolas Arnesson (Nikolás Árnason) (ca 1150–1225), biskop av Oslo og medstifter av den politiske grupperingen Baglerne
  • Filip Arnesson (Filippus Árnason, også Philippus í Herðlu) (ca 1152–), på Herdla
  • Margrethe Arnesdotter (Margrét Ingjerd Árnadóttir) (ca 1154–)

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Kristin Knutsdatter 
Dronning av Norge
Etterfølger:
 Ragna Nikolasdatter