Henrik Skadelår
| Henrik Skadelår | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1090 | ||
| Død | 4. juni 1134[1] | ||
| Ektefelle | Ingerid Ragnvaldsdatter | ||
| Far | Svend Tronkræver | ||
| Barn | Magnus Henriksson Buris Henriksen Knud Henriksson Ragnvald Henriksson | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
Henrik Skadelår (eller Henrik den halte, Skatelår), født 1090, død 4. juni 1134 i slaget ved Fodevig, var sønn av Svend Tronkræver, sønnesønn av Svend Estridsen.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Etter mordet på fetteren Knud Lavard i 1131, ble Henrik Skadelår nevnt som en mulig fremtidig konge i Danmark. Farbroren kong Niels overlevde Henrik med to uker.
Ekteskap[rediger | rediger kilde]
Henrik var gift med Ingerid Ragnvaldsdatter, prinsesse av Gøtaland, og fikk derigjennom betydelige gods i Sverige. Ekteskapet var ulykkelig, og Ingerid forsøkte å stikke av fra mannen sin iført gutteklær. Hun ble dessverre gjenkjent og bragt tilbake.
Ved mannens død forlot hun Danmark og falt for Harald Gille, den kommende konge av Norge. Etter dette hadde Ingerid flere ekteskap i makteliten i Norge, og ble mor (og stammor) til de neste generasjoners kongsemner og bisper.
Sønner[rediger | rediger kilde]
Henrik Skadelår fikk minst fem sønner:
- Magnus Henriksson, død 1161. Konge af Sverige 1160–1161. Magnus var gift med sin halvsøster Birgitta, (datter av Harald Gille og Ingerid Ragnvaldsdatter).
- Ragvald Henriksson, død 1161.
- Knud Henriksen, født 1120, død 12. mars 1162.
- Buris Henriksen (1130 – 1167), jarl av Jylland, gift med Luitgard av Stade, (datter av Rudolf 1. af Stade og Richardis). Etter Luitgards død i 1152 ble Boris ifølge folkevisen om Prins Buris og Liden Kirsten forelsket i sin grandkusine Kirsten, som var søster til Valdemar den store.
- Johan Henriksson, død 1161.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ oppført som Henrik Skadelaar, biografiskleksikon.lex.dk[Hentet fra Wikidata]