Ottar Birting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Ottar Birting (født ca. 1100, død 1146) var en norsk lendmann i borgerkrigstiden. Han er mest kjent som en av de fremste lederne for hirden til barnekongene Sigurd Munn og Inge Krokrygg, sønner av kong Harald Gille, og han ble også gift med Inges mor Ingerid Ragnvaldsdatter.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Ottar var trønder og bondesønn. Man kjenner ikke til hvem som var foreldrene hans. Ottar nevnes for første gang i Morkinskinna, som kjertesvein hos kong Sigurd Jorsalfare. Sagaforfatteren beskriver Ottar som svarthåret, liten og kraftig. Tilnavnet Birting (norrønt birtingr) skal han ha fått fordi han var «mørkvoren og svart».[1] Tilnavnet må ha vært ironisk, da birting betyr «den lyse».[2] Det fortelles videre at kong Sigurd fikk et raserianfall og kastet en kostbar bok på bålet, men Ottar fikk reddet boken og snakket kongen til rette. Sigurd ble imponert over Ottars mot, og gjorde ham til lendmann.[3] Denne hendelsen fant antakelig sted i slutten av 1120-årene.

Kongelig rådgiver[rediger | rediger kilde]

Neste gang vi hører om Ottar, er i Snorres Haraldssønnenes saga i Heimskringla, etter kong Harald Gilles (Sigurd Jorsalfares brors) død i 1136. Harald etterlot seg blant annet de mindreårige sønnene Inge Krokrygg og Sigurd Munn. Etter farens død ble de to små guttene tatt til konger, Inge i Viken og Sigurd i Trøndelag. Snorre forteller at Ottar var blant dem som sørget for at Sigurd ble tatt til konge.[4] Ottar ble dermed en av riksstyrerne på Sigurds vegne, og sørget for samarbeid med de mennene som styrte på Inges vegne, da guttenes kongedømme ble truet av Magnus Blinde (sønn av Sigurd Jorsalfare og guttekongenes fetter) og Sigurd Slembe (en påstått sønn av Magnus Berrføtt).[5]

Gift med en dronning[rediger | rediger kilde]

«Alv Rode hemnar far sin», tegning av Wilhelm Wetlesen.

Ottar ble også gift med Ingerid Ragnvaldsdatter, enken etter Harald Gille og Inges mor. Som Inges stefar ble han en viktig støtte for stesønnen. Ottar og Ingerid hadde så vidt man vet ingen barn sammen, men Ottar hadde en sønn, Alv Rode, fra et tidligere ekteskap eller forhold. Man kjenner ikke til hvem som var Alvs mor.

Ottar ble drept i Trondheim utenfor en kirke, med sønnen Alv som vitne. Alv fikk løpt etter farens drapsmann og drept ham, noe som skal ha gjort at Alv ble regnet som en «mye gjævere mann enn før».[6] Sigurd Munn ble beskyldt for å ha stått bak drapet, fordi Sigurd og Ottar etterhvert fikk et dårlig forhold, da Sigurd mente Ottar alltid holdt med stesønnen Inge. Sigurd tilbød seg å bære jernbyrd for å bevise sin uskyld, men det ble aldri noe av dette.[7]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Ottar Birting har fått en gate oppkalt etter seg på Frogner i Oslo.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Morkinskinna: 263/kapittel 74
  2. ^ https://nbl.snl.no/Ottar_Birting
  3. ^ Morkinskinna: 263/kapittel 74
  4. ^ Snorre: Haraldssønnenes saga, kap. 1
  5. ^ Snorre: Haraldssønnenes saga, kap. 8-10
  6. ^ Snorre: Haraldssønnenes saga, kap. 14
  7. ^ Snorre: Haraldssønnenes saga, kap. 15

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Fagerskinna, oversatt av Edvard Eikill, Saga bok, Stavanger 2007
  • Morkinskinna, oversatt av Kåre Flokenes, Dreyer bok, Stavanger 2004
  • Snorre Sturlason: Norges kongesagaer, oversatt av Gustav Storm, Kristiania 1900

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]