Ragnvald Knaphövde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ragnvald Knaphövde (Knapphode) var konge av Sverige i 11251126 og blir bare nevnt i vestgøtalovens kongeliste. Hans foreldre er ukjent, men det har vært antydet at han kan ha vært en sønn av en Olof Näskonung eller Inge Stenkilsson den eldre, men han var uansett i slekt med den stenkilske ætten eller med de gamle kongene fra Uppsala for å kunne bli valgt til konge.

I og med kong Inge den yngres død på begynnelsen av 1120-tallet kom Sverige inn i en urolig tid. Det historiske kildegrunnlaget for perioden er magert, men en av de personer som navnes er kong Ragnvald Knaphövde. Han ble på midten av 1120-tallet valgt til konge av uppsveaerne og østgøtene. Vestgøtene hadde derimot valgt den danske prinsen Magnus den sterke til sin konge.

Da Ragnvald hadde blitt valgt til konge ved Morasteinen bega han seg ut på den obligatoriske reisen rundt i Sverige, den såkalte «Eriksgata», for å bli akseptert som konge ved de lokale tingene. Da han kom til Vestergøtaland, men uten å ha sikret seg gisler i henhold til gammel sed og skikk ble han overfalt av lagmannen og bøndene og slått i hjel ved Karleby i nærheten av dagens Falköping i 1126.

Tilnavnet knaphövde kommer av at Ragnvald skal ha hatt et særdeles lite og rundt hode.

Hans datter Ingrid Ragnvaldsdatter (død en gang etter 1161) ble gift med kong Harald Gille, konge av Norge i tiden 11301136, og hun fødte ham Inge Haraldsson, også kalt for Inge Krokrygg (11351161).


Forgjenger:
 Inge den yngre 
Konge av Sverige
Etterfølger:
 Magnus den sterke