Håkås

«Haagaas» omdirigeres hit. For skolen i Oslo, se Haagaas Artiumskursus.

Håkås
Land		Norge
Høyde o.h.		185 meter
Posisjonskart Håkås Håkås (Norge)
Håkås 59°40′48″N 11°15′55″Ø

Håkås (IPA: [hɔkɔs]; fra norrønt Haukáss, «haukås»), tidligere bl.a. skrevet Haagaas og Haakaas, er en høyde, et område, tre gårder og et naturreservat langs Øyeren i Båstad i Trøgstad i Indre Østfold kommune, 25 kilometer sørøst for Oslo. På Håkås ligger også kulturminnet Bechs kapell. Håkås naturreservat ble etablert ved kongelig resolusjon 10. juni 2016 og er totalfredet på grunn av dets betydning for biologisk mangfold.

Historie og oversikt

Håkås ligger i et av de mest fruktbare jordbruksområdene i Norge med en næringsrik leirjord. Gården er kjent fra middelalderen og ble etterhvert delt i tre gårder: Håkås Nordre, Mellom og Søndre (også kalt Nedre). Ifølge boken Trøgstad herred er Håkås-gårdene «anseet for at høre til Baastads bedste gaarder». Den samme slektskretsen, som var storbønder på Håkås allerede på 1500-tallet, eide en eller flere av Håkås-gårdene til slutten av 1800-tallet. Håkås ligger mellom gårdene Agnes i nord og Engen i sør, rundt 25 kilometer sørøst for Oslo. Eierne av Håkås-gårdene ble tildels titulert proprietærer.

Det opprinnelige navnet er Haukáss, dvs. haukås på moderne norsk (fuglenavnet hauk og landskapsbetegnelsen ås). Under innflytelse fra det etterfølgende å ble au i første stavelse senere endret til å, en såkalt vokalendring. I et diplom fra 1379 er navnet skrevet Haukas, senere forekommer formene Haggaaiß (ca. 1475), Hogaas (1593), Hockaas (1604), Haagaas (1612), Hochaas (1723), Haakaas, Håkås og flere andre skriveformer. Til inn på 1900-tallet var skrivemåten Haagaas vanlig. Håkås-høyden er en skogkledd høyde som ligger på ca. 185 moh., ca. 15–30 meter over de nærmeste omgivelsene på alle sider, og rett syd for gårdsbygningene på Håkås Nordre. Til Håkås-gårdene hører rundt en halv kilometer strandlinje langs Øyeren.

Haagaas og Haakaas er brukt som slektsnavn av flere familier som eier eller har eid en eller flere av Håkås-gårdene. Til den ene av disse hører skolemannen Theodor Haagaas, som grunnla privatskolen Haagaas Artiumskursus på Frogner i Oslo. Håkås har også gitt navn til Haakaasveien, der gårdene ligger.

Håkås Nordre

Saugbrugsforeningens sagbruksbestyrer Theodor Christian Haagaas (1823–1899) var fra Håkås Nordre

Logo for privatskolen Haagaas Artiumskursus på Frogner i Oslo brukt av skolens russ. Logoen er en humoristisk tolkning av Haagaas-navnet som «H-gås»; navnet betyr egentlig «haukås»

Håkås Nordre (gnr. 172, bnr. 1) var hovedsakelig eid av samme slektskrets senest fra 1555 til 1879, men gikk ofte i arv gjennom kvinneledd. Den første kjente eieren er Aslach på Håkås Nordre, som nevnes i 1555 og som bodde på Håkås Nordre i 1574. Sønnen Einer Aslachsen (1565–1637) på Håkås Nordre og sønnesønnen Aslach Einersen (1600–1686) eide begge betydelig jordegods med parter i mange gårder i distriktet. Ved skiftet etter Aslach Einersen eide han parter i ni gårder på til sammen 7 skippund og 13½ lispund. Håkås Nordre er den klart største av Håkås-gårdene, med en skyld av 15,41 mark per 1914. På 1900-tallet omfattet Håkås Nordre 300 dekar dyrket jord som var leirjord, dvs. den mest produktive form for landbruksjord. I tillegg hørte 300 dekar produksjonsskog og 300 meter strandlinje langs Øyeren til gården. Det nåværende våningshuset ble bygget ca. 1764.

Håkås Nordre ble i første del av 1800-tallet overtatt av Thor Christensen (1793–1863) og Anne Taraldsdatter (1797–1867). Anne Taraldsdatter var datter av storbonden på nabogården Bjørnestad og Kari Jørnsdatter (f. 1774), som igjen var datter av eier av Håkås Nordre Jørn Jonsen (f. 1744) og etterkommer etter Aslach nevnt over og andre tidligere eiere av alle de tre Håkås-gårdene. Fra Thor Christensen og Anne Taraldsdatter stammer bl.a. sønnen, sagbruksbestyrer i Saugbrugsforeningen, datidens største norske sagbruk, Theodor Christian Haagaas (1823–1899), hans sønn, lektor og privatskoleeier Theodor Haagaas (1873–1961), som grunnla Haagaas Artiumskursus i Oslo, og dennes datter, medgrunnlegger av Nansenskolen, motstandskvinne og redaktør Henriette Bie Lorentzen (født Haagaas). Theodor Haagaas (1873) var også morfar til arbeids- og velferdsdirektør Joakim Theodor Haagaas Lystad. Fra Theodor Haagaas stammer også en gren av den franske adelsslekten Tabouillot, som har navnet Haagaas. Sagbruksbestyrer Theodor Christian Haagaas (1823) var også far til Valborg Haagaas, gift med administrerende direktør i Skogeierbanken Halfdan Emil Groth, og hun var mor til forleggeren Henrik Groth. Theodor Christian Haagaas var videre far til Anna Marta Haagaas (f. 1867), gift med major Karl Johan Kristensen (1862–1926), og de var foreldre til Nora Marta Kristensen, gift med cand.jur. Fredrik Severin Schjander (sønn av Kristiania-bohemen Nils Johan Schjander), til Else Kristensen, gift med arkitekt Fredrik Grønvold Barth, og til rittmester Arne Kristensen, gift med operasangerinnen Ingeborg Sandvik (søster av Ole Mørk Sandvik). Thor Christensen og Anne Taraldsdatter var også foreldre til Johan Thorsen Haagaas (1827–1879), som ble gårdens siste eier fra denne familien, og til gårdbruker og sparebankdirektør Jens Christian Haagaas (1841–1889), Hobøl Nedre (i Enebakk), som var far til cand.jur. og dommerfullmektig i Nedenes Sverre Haagaas (1872–1903) og til handelsagent Thoralf Haagaas (f. 1865).

Etter Johan Thorsen Haagaas' død satt enken med gården, til den ble solgt til Iver Holter, som solgte den til Julius Carlsen i 1896. Carlsen hadde en rekke verv i bygda, som medlem av herredsstyre, ligningsnevnd, fattigstyre m.v. Hans etterkommere, som tok navnet Haakaas, eier i dag gården.

Håkås Søndre og Mellom

Håkås Søndre og Mellom ble bl.a. eid av lensmann Gudbrand Mellbye (f. 1792), som bodde der til sin død. Etter ham overtok sønnene, lensmann August Mellbye (1831–1913) og kjøpmann Mellbye. Familien Mellbye var lensmenn i Trøgstad i fem generasjoner fra 1767. Gårdene ble så solgt til A. Aarnes og deretter til Johan Vasvig. Han frasolgte en god del jord før hovedbruket Håkås Søndre ble solgt til J.A. Gangnæs. Gangnæs's sønn Gabriel solgte gården i 1949 til Arnt Haakaas, sønn av Julius Carlsen omtalt over. Håkås Mellom ble solgt til Ole Heier og eid av hans etterkommere.

Bechs kapell

Bechs kapell i et fotografi fra antakeligvis 1890.

Ved Håkås Søndre, i havnegangen ved Øyeren rundt en kilometer fra gårdsbygningene, står det et ganske merkelig privat kapell for proprietær og teologistudent Peter Christian Bech til Håkås Søndre, som døde på gården 17. august 1818. Bech regisserte sin egen død og fikk særskilt tillatelse av regjeringen til å oppføre kapellet. Han forfattet en nekrolog på dansk og latin som lenge hang på veggen i kapellet, hvor det står:

Denne hule herneden giemmer i sit Skiød

Det jordiske af afdøde Peter Christian Bech

Fød af Forældrene Christian Bech Sogne Præst til Trøgstad

Og Moder Johanne Ejlertz

Begge Danske af Fødsel

Paa Trøgstad Præste Gaard den 29de Martii 1756

Og død her på Haagensaas den 17de August 1818

han levede og døde som Student

Aldrig attraaede hand heller noget højere

Aldrig gift

Fornøiet med sin Lykkes Lod;

Derfor Levede hand et Lykkelit liv.

For fattet af ham selv

Foran kapellet ligger hans ridehest begravet til venstre og hans hund til høyre, og Bech selv ligger under kapellet. Bech var prestesønn og født på Trøgstad prestegård 29. mars 1756. Han tok studenteksamen ved Københavns Universitet og fikk dermed tittelen student.

Håkås naturreservat

Håkås naturreservat ble etablert ved kongelig resolusjon 10. juni 2016. Reservatet består av en del av skogen ved Øyeren, herunder Bechs kapell. Reservatet er totalfredet med formål om «å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand» da det «har særlig betydning for biologisk mangfold». Det er et høybonitets, lavereliggende skogområde med rik vegetasjon, er blandingsskog av gran og løvtrær med sterkt innslag av edelløvskog og står på marine leiravsetninger i et ravinelandskap.

Eksterne lenker

• Topografisk beskrivelse av Håkås og Agnes