Tabouillot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slektsvåpen for den franske adelsslekten Tabouillot
Våpen for slekten von Tabouillot genannt von Scheibler fra 1858; det franske Tabouillot-våpenet som hjerteskjold

Tabouillot er en fransk adelsslekt opprinnelig fra Regret, en landsby like utenfor Verdun. I Frankrike tilhørte slekten embedsadelen (noblesse de robe). Louis de Tabouillot, en offiser i den franske kongens livgarde og senere i den motrevolusjonære rojalistiske Armée des Princes, flyktet fra Frankrike under Skrekkveldet og ble utnevnt til offiser i Kongeriket Preussen gjennom kongelig spesialdekret og naturalisert som adelig, og ble senere borgermester i Essen under den franske okkupasjonen under Napoleonskrigen. Slektsmedlemmer lever i dag i Frankrike, Spania, Tyskland og Skandinavia.

Historie[rediger | rediger kilde]

Antoine Charles Louis de Tabouillot (1775–1813), fransk-tysk offiser og godseier, samt borgermester i Essen under napoleonsk styre

Ifølge historikeren Frank Whitney var Tabouillot en vidt forgrenet og velstående borgerlig familie med grener i Marville, Damvillers, Verdun og Metz. Ved midten av 1700-tallet hadde familien blitt godt etablert i den juridiske profesjonen, i kirken og som lokale myndighetspersoner. Hubert Tabouillot var notar og borgermester i Marville; broren Claude etterfulgte ham i begge stillingene, og ble adlet. Familien ble dermed i løpet av 1700-tallet en del av den franske embedsadelen (noblesse de robe) under Ancien Régime.[1]

Kongelig råd (conseiller du roi), statsadvokat og politipresident i Verdun Louis François de Tabouillot (1733–1806) var gift med Anne de Grandfèbre (1747–1794). Deres sønn Antoine Charles Louis de Tabouillot (1775–1813) var offiser i den franske kongens livgarde Garde du Corps ved hoffet i Versailles og senere i den motrevolusjonære rojalistiske Armée des Princes. Han flyktet under den franske revolusjon i 1793 til Kongeriket Preussen, der han etter spesialordre fra kong Fredrik Vilhelm II av Preussen 29. januar 1795 ble opptatt som sekondløytnant og senere kaptein i hæren. Moren Anne de Grandfèbre ble giljotinert i Paris under revolusjonen og familiens eiendom i Frankrike beslaglagt. Louis de Tabouillot ble senere utnevnt til borgermester i Essen i 1811 av den franske okkupasjonsmakten under Napoleonskrigene.[2]

I 1802 ble Louis de Tabouillot gift med Philippina Johanna von Brüning (1777–1835). Deres sønn Franz Georg Karl Wilhelm von Tabouillot (født 1803) var dommer i Münster. Han var gift med Karoline Luise Alexandrine von Scheibler, som tilhørte en kjent tysk familie og var etterkommer av filosofen Christoph Scheibler. 29. juni 1858 fikk familien kongelig tillatelse i Preussen til å kombinere navnene og våpnene for slektene Tabouillot og Scheibler, og kalte seg deretter von Tabouillot genannt von Scheibler. Franz Georg Karl Wilhelm von Tabouillot var far til løytnant Ferdinand Franz Ludwig Heinrich Johann von Tabouillot gen. von Scheibler (1840–1869), som var gift med Anne Karolina Amalia von Pannwitz. De var foreldre til major Franz Ferdinand Alexander Hans von Tabouillot gen. von Scheibler (1869–1844), som var gift med Margarethe Eleonore Marie Helene von Grolman (1880–1964), datter av generalmajor og storhertugelig-hessisk kammerherre Karl von Grolman (d. 1909). Den nålevende slekten stammer fra deres sønn, dr.jur., kommandørkaptein og folkerettsjurist Wolfgang von Tabouillot gen. von Scheibler (1909–2002), som var gift i første ekteskap i Oslo Militære Samfund i 1938[3] med Ingrid Haagaas, datter av skolemannen Theodor Haagaas, og i andre ekteskap i Madrid med María Antonia Pacios. Han har etterkommere i Spania og Skandinavia.[4][5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Frank Whitney, Jean Ternant and the Age of Revolutions: A Soldier and Diplomat (1751-1833) in the American, French, Dutch and Belgian Uprisings (s. 13), McFarland, 2015, ISBN 9781476662138
  2. ^ Essener Persönlichkeiten : biographische Aufsätze zur Essener Verwaltungs- und Kulturgeschichte, Schmidt-Verlag, Neustadt/Aisch 1986
  3. ^ Aftenposten 3. februar 1938
  4. ^ Genealogisches Handbuch des Adels, Adelslexikon Band XIV, Band 131 der Gesamtreihe, C. A. Starke Verlag, Limburg (Lahn) 2003, ISSN 0435-2408.
  5. ^ «von Tabouillot und von Tabouillot genannt von Scheibler». I: Marcelli Janecki: Handbuch des Preußischen Adels, vol. II, s. 570–571. 1892–1893.