Hopp til innhold

Theodor Christian Haagaas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Theodor Christian Haagaas
Født25. mars 1823Rediger på Wikidata
Håkås
Død2. mai 1899Rediger på Wikidata (76 år)
Veden hovedgård
BeskjeftigelseBedriftsleder Rediger på Wikidata
BarnTheodor Haagaas
PartiHøyre
NasjonalitetNorge

Theodor Christian Tordsen Haagaas (født 25. mars 1823 på Haagaas Nordre i Trøgstad, død 2. mai 1899 på Veden gård i Tistedalen[1]), også kalt T.C. Haagaas eller Th. Haagaas, var en norsk industrileder i trelastindustrien, som var sagbruksdirektør i Saugbrugsforeningen fra 1862 til 1892.

Han vokste opp på storgården Haagaas Nordre i Trøgstad og var i 1860 bruksbestyrer på Brekke Bruk i Asak. I 1862 ble han ansatt som den første bruksbestyreren i Saugbrugsforeningen, dvs. direktør for sagbrukene. Saugbrugsforeningen ble dannet i 1859 gjennom en sammenslutning av store skog- og sagbrukseiere langs Haldenvassdraget, og ble Norges største sagbruksbedrift og Tistedalens største arbeidsgiver. Edvard Bull har beskrevet ham som en av «de tre fremste representanter for arbeidsgiverne» i Tistedalen, ved siden av svogeren Robert Edgren som var leder for Cathrineholms Jernværk.[2] Bull beskrev ham også som «en streng herremann [som] holdt disiplin».[3] Han var også skipsreder og eide parter i flere skip, bl.a. barken «Mathilde» på 211 kommerselester fra 1876[4] og briggen «Aurora» fra 1888.[5] Ligningen i 1888 viste at han var Tistedalens klart rikeste innbygger.[6]

I 1868 var han medstifter av Tistedalen bibliotek og satt i styret i mange år.[7][8][9] Haagaas var også medlem av kirkekomiteen i Tistedalen.[10] Han var medstifter av Forfatningstro Forening paa Fredrikshald (1883),[11] Fredrikshalds 17 Mai Forening (1884)[12] og Smaalenenes kreds af Norges forsvarsforening (1887).[13] Han var også engasjert i Høyre.[14]

Han sluttet som bruksbestyrer i Saugbrugsforeningen våren 1892. Samme år bosatte han seg «på det gamle herresete Veden, som Saugbrugsforeningen i erkjennelse av hans fortjenstfulle arbeide har overlatt ham til bruk».[15][16] Veden hadde i 1850-årene tilhørt hans svigerfar Johannes Petterson. Ved sin bortgang ble T.C. Haagaas beskrevet som «en meget dygtig og agtet Mand».[17]

T.C. Haagaas var blant andre far til skolemannen Theodor Haagaas som grunnla Haagaas gymnas på Frogner i Oslo og morfar til forleggeren Henrik Groth og ridesportsfunksjonæren Arne Kristensen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Aftenposten, 5. mai 1899 s. 3
  2. ^ Edvard Bull (1958). Arbeidermiljø under det industrielle gjennombrudd : tre norske industristrøk. Oslo: Universitetsforlaget. s. 73. 
  3. ^ Edvard Bull (1955). Fra sagbruk og høvleri. Oslo: Tiden. s. 35. 
  4. ^ Rederi Th. Haagaas, Fredrikshald, Sjøhistorie
  5. ^ Morgenbladet 24. mars 1888, s. 3
  6. ^ «Skatteligningen for Fredrikshald 1888», Smaalenenes Amtstidende, 16. mars 1888, s. 1
  7. ^ Frank Kiel Jakobsen (1989). Sævvækællær og spinnjenter: Tistedalen fra villmark til industristed. s. 161
  8. ^ Folkeboksamlinger i Halden gjennom 100 år, s. 24, Halden folkebibliotek, 1934
  9. ^ Margot J. Jacobsen (1969). Tistedal bibliotek 100 år. s. 6
  10. ^ Smaalenenes Amtstidende 10. januar 1929, s. 1
  11. ^ «Forfatningstro Forening paa Fredrikshald», Morgenbladet, 27. februar 1883, s. 2
  12. ^ «Fredrikshalds 17 Mai Forening», Smaalenenes Amtstidende, 3. februar 1884, s. 1
  13. ^ «Indbydelse», Fredrikshalds Tilskuer,  2. april 1887, s. 1
  14. ^ Fredrikshalds Tilskuer. 18. oktober 1898. s. 2. 
  15. ^ Smaalenenes Amtstidende 16. juli 1892
  16. ^ Erling Børke (1987). Historiske hus i Halden: personer, hus, historie. Halden. s. 255
  17. ^ Fredriksstad Tilskuer 3. mai 1899 s. 2