Hov gård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hov gård bofellesskap og borettslag

Hov gård eller Hovsenteret (gnr. 87) er opprinnelig en urgård og tidligere storgård i tidligere Norderhov herredskommune. Gården er i dag omgjort til kommunalt bofellesskap og ligger i og eies av Ringerike kommune. Den ligger på en liten høyde over Randselva i utkanten av et villastrøk, lengst nord i byen Hønefoss i Buskerud. Rundt hovedbygningen (bofellesskapet) er det også bygget mange omsorgsboliger.

Tilkomst til gården går via Hov allé fra øvre Hønengata, men bileiere velger gjerne å kjøre dit via Hønen allé (parallellgaten) og Hønen terrasse (tverrgate til begge).

Urgården[rediger | rediger kilde]

Liljekonvallhaugen (tilhører Hov) er en gravhaug fra jernalder, beliggende mellom de to gamle storgårdene Hov og Hønen i Hønefoss

Hov (av norr. hof) nevnes første gang som Hoff i skriftlige kilder i 1528 (NRJ IV 146. 237),[1] men den er mye eldre enn som så. Oluf Rygh nevner i Norske Gaardnavne (bind 5, side 40) at det visstnok skal ha stått et hedensk tempel der.[2] Man antar at stedet har vært en lokal kultplass, kanskje til ære for den norrøne guden Ullr.

Det er spor etter gamle gravhauger i området rundt Hov gård, som Kongshaugen (60°10′40″N 10°16′31″Ø) og Liljekonvallhaugen (60°10′45″N 10°16′43″Ø). Haugene antyder at gården kan ha vært betydningsfull en gang i tiden. Kongshaugen er omkring 35 m i diameter og 3–5 m høy.[3] Liljekonvallhaugen er omkring 35 m i diameter og 4–7 m høy.[4] Begge haugene er registrert fornminner av typen rundhauger og er datert til jernalder. De ble vernet samtidig den 29. juni i 1966.

Gården tilhørte i 1528 bygdas fullgårder, og som sådan måtte oppsitteren dette året betale sølvskatt til kong Frederik Is kroning. Gården har imidlertid trolig blitt delt flere ganger før den tid, for den finnes ikke i eldre skriftlige kilder.

Navnet på gården er imidlertid ikke avklart, men den er svært gammel av opprinnelse. Kan hende har gårdsnavnet sammenheng med navnet Ullerål, som savner en bestemt forankring. Ullerål hefter som navn med et betydelig område rundt urgården og regnes i dag som en (folkerik) bydel i Hønefoss. Noen har antydet, at Ullerål trolig har sammenheng med det norrøne gudenavnet Ullr og en navneending som kan være avledet av beskrivelsen hov/hof. Ullerål og Hov kan således være synonyme navn eller beskrivelser på én og samme kultplass, men det eksisterer altså ikke kilder som kan bekrefte en slik tolkning. Navnet Ullerål lar seg imidlertid vanskelig forklare på en annen måte, siden det ikke hefter ved en bestemt plass, men kun et større område.

Man må anta at Hov opprinnelig eide all grunn på Nordsiden av Hønefoss, men hvor langt nord eiendommen strakk seg er uvisst i dag. Hønen (gnr. 86) er likeledes skilt ut fra Hov en gang i tiden. Det er funnet en tinglyst delekontrakt mellom Hønen og nabogården Hov gård datert 29. oktober 1759. Gårdene ligger imidlertid kun noen steinkast fra hverandre, så en annen opprinnelse enn deling er utenkelig. Av gårdsnumrene (det opprinnelige matrikkelnummeret var 19) kan man også se, at Hov og Hønen på et tidspunkt (da de opprinnelig ble matrikkelført) delte all grunn mellom Randselva og Ådalselva mellom seg, med et lite unntak for grunnen rundt den nordre delen av Molvald og Hovsfoss i Ådalselva (elvestrekning i Begna mellom Sperillen og Hønefoss). Den eide Follum (gnr. 50) på begge sider av elva. Nord for Hovsfoss, fra Follum kraftstasjon, eide imidlertid Hov grunnen like til Risesletta (oppunder Nymoen).

Det gamle våningshuset på Hov gård er i dag synonymt med Krisesenteret i Hønefoss

Det gamle våningshuset på gården ble opprinnelig oppført som lafteverk (trolig i 1711) og senere ombygd i sveitserstil. På den tiden var gården eid av en Jørgen Larsen, som var en stor eiendomsbesitter på Ringerike. Han eide også nabogården Hønen og flere gårder i Norderhov og Haugsbygd. Bygningen er senere tid modernisert og utbygd, og den disponeres i dag av et interkommunalt krisesenter.

Omkring 1795 var det en spikerfabrikk på gården. Den skal ha hatt tre hammere, som hver krevde tre faglærte arbeidere - såkalte spikersmeder. Under folketellingen i 1801 hadde gården ti husmenn (men det var trolig 13 husmenn der opprinnelig[5]) og tolv tjenestefolk. Da var trolig spikerfabrikken fortsatt i drift, for et par av husmennene var spikersmeder. Når driften ble nedlagt vites ikke. Ifølge Digitalarkivets folketellinger hadde gården i 1948 cirka 483 daa dyrket mark, 212 daa annen jord og 8 200 daa skog. På gården fantes også 14 hester, 45 kyr, 2 okser, 6 ungdyr, 40 griser, 20 sauer og 20 høns.[5]

Det er Ringerike kommune som eier både grunnen og bygningsmassen i dag. Hov gård ble imidlertid solgt til Norderhov herredskommune i 1950. Fra 1700-tallet og framover hadde gården flere eiere, til den kom i eie av Ole Røsholm i 1872. Han var blant annet ordfører i Norderhov fra 1894 til 1901 og stortingsmann i årene 1907–1909. Den ble i familiens eie til i 1942, da Karl J. Sponbraathen fikk kjøpt den. Da var det kun tre husmannsplasser igjen på gården. Og det var han som solgte den videre til herredskommunen i 1950. Sponbraathen døde selv to år senere.[5] Etter salget til herredskommunen ble gården forpaktet bort til en Jakob Aschim (fra Brandbu), som overtok driften der fra 14. oktober 1950 og drev den til i 1971.[5]

I moderne tid kan urgården Hov hevdes å ha hatt en parallell skjebne med en annen urgård på Ringerike, nemlig Ve i Heradsbygda. Ve ble også i sin tid (1887) overtatt av Norderhov herredskommune og omgjort til aldershjem. Der er imidlertid driften nedlagt for tiden, fordi kommunen skal rive bygningsmassen fra 1924 bygge nytt der.

Hovsenga[rediger | rediger kilde]

Hovsenga naturreservat (cirka 337 daa, hvorav cirka 203 daa landareal) er et flott friluftsområde ved Randselva som har lange tradisjoner som bade- og fiskeplass for lokalbefolkningen. Naturreservatet ble fastsatt ved kgl.res. 22. juni 2018.[6]

Området ligger der elva gjør en meander, like nedenfor Hov gård.[7] Det er tilrettelagt med tursti ned til enga, som også har et tilrettelagt område for grilling. Det er gode fiskemuligheter der og ellers en rikholdig flora og fauna. Telting er tillatt, og det er parkeringsmuligheter på den kommunale parkeringsplassen ved Hov barnehage, vis-à-vis Hov gård. Naturreservatet inngår i Tyrifjorden våtmarkssystem IBA.

Formålet med naturreservatet er å bevare en bestemt type natur i form av et meandrerende elveparti som en interessant geomorfologisk formasjon med tilhørende biologisk mangfold. Spesielle naturverdier i verneområdet er gammel skog i elveskråningen med blant annet hullrugere og sandsvalekoloni, gammel kulturmark og Randselva som viktig overvintringsområde for sangsvaner og andre våtmarksfugler. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.[6]

Krisesenteret i Hønefoss[rediger | rediger kilde]

Krisesenteret i Hønefoss er krisesenter for befolkningen i kommunene Ringerike, Hole, Krødsherad, Modum, Jevnaker, Lunner, Gran, Vang, Etnedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Sigdal, Nord-Aurdal og Sør-Aurdal. Senteret har egen avdeling for menn.

Krisesenteret ligger fysisk i det gamle våningshuset på gården, men dette har både blitt utbygd og modernisert. Den store og gamle ærverdige bygningen er imidlertid arkitektonisk ivaretatt, så langt det har latt seg gjøre.

Hov gård bofellesskap[rediger | rediger kilde]

Hov gård bofellesskap er et døgnbemannet bofellesskap tilrettelagt for funksjonshemmede i kommunal regi, etablert i 2002. Senteret består av 30 omsorgsleiligheter fordelt over tre etasjer (tre avdelinger), og det er felles stue og felles kjøkken i hver etasje. I området rundt bofellesskapet er det også bygget 41 omsorgsboliger med livsløpsstandard.

I første etasje på bofellesskapet er det etablert en kafé (servicesenter) som driftes av Ringerikskjøkken. Det serveres alt fra kaker og kaffe til varm middag. I kaféen arrangeres det også faste underholdningsarrangement og klubbvirksomhet for personer med psykisk utviklingshemming. Kaféen er imidlertid åpen for alle (også ikke-beboere) innenfor de normale åpningstidene. Bofellesskapsbygget inneholder dessuten hjemmetjenesten i Ullerål krets.

Hov gård borettslag[rediger | rediger kilde]

Hov gård borettslag er tilknyttet Ringbo BBL består av fem bygninger over to plan, med tilsammen 41 to- eller treroms leiligheter. Bygning A er synonym med Hov allé 36–54 og ligger vest for bofellesskapsbygget. Bygningene B og C danner den nordlige bygningsrekka øst for bofellesskapsbygget, mens bygningene D og E danner den sørligste bygningsrekka øst for bofellesskapsbygget. Bygning B er synonym med Hov allé 58–72. Bygning C er synonym med Hov allé 74–84. Bygning D er synonym med Hov allé 86–96. Bygning E er synonym med Hov allé 98–118. Alle bygningene har heis og er tilrettelagt for rullestolbrukere.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas, Arne Odd Johnsen (1906). «Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede». Volum 4. Kjeldeskriftfondet, Oslo. Besøkt 21. mai 2017. 
  2. ^ O. Rygh (1909) Norske Gaardnavne (b.5, s.40).
  3. ^ KHM (2017) Kongshaugen / Gravminne. Kulturhistorisk museum, Oslo. Besøkt 2017-05-22
  4. ^ KHM (2017) Liljekonvallhaugen / Gravminne. Kulturhistorisk museum, Oslo. Besøkt 2017-05-22
  5. ^ a b c d Jakob Aschim (1994) Hov gård. Heftet Ringerike, 1994–95, s. 47–51. Besøkt 2017-05-25
  6. ^ a b Klima- og miljødepartementet (2018-06-22) Forskrift om vern av Hovsenga naturreservat, Ringerike kommune, Buskerud fylke. Klima- og miljødepartementet, 22. juni 2018
  7. ^ Klima- og miljødepartementet (2018) Kart over Hovsenga naturreservat. Klima- og miljødepartementet, juni 2018

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]