Hermann Müller
| Hermann Müller | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 18. mai 1876[1][2][3][4] Mannheim[5] | ||
| Død | 20. mars 1931[1][2][3][4] (54 år) Berlin[6] | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Gedenkstätte der Sozialisten, Zentralfriedhof Friedrichsfelde | ||
| Signatur | |||
 | |||
Hermann Müller (født 18. mai 1876, død 20. mars 1931) var en tysk journalist og politiker (SPD). Han var fra 1919 til 1928 i SPDs ledelse. Müller var landets utenriksminister fra 1919 til 1920, og fra 1920 til 1928 leder av SPDs riksdagsgruppe. Han var tysk kansler i 1920 og fra 1928 til 1930.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Hermann Müller ble født som sønn av en sektfabrikant i Mannheim. Han gikk på skole i Mannheim og Dresden, og deretter i lære i handelsfag i Frankfurt am Main og Breslau.[7]
Tidlige år
[rediger | rediger kilde]Han meldte seg inn i SPD i 1893 og var i perioden 1899 til 1906, redaktør av en sosialdemokratisk avis i Görlitz.
Etter forslag av August Bebel ble han i 1906 innvalgt i SPDs ledelse.[7] Med gode språkkunnskaper kunne han pleie partiets internasjonale forbindelser. Umiddelbart før den første verdenskrigs utbrudd i 1914, reiste han til Paris for sammen med de franske sosialistene å skape en felles holdning mot den truende krig, men uten å lykkes.
Ved et suppleringsvalg i 1916, lykkes det Müller å komme inn i Riksdagen.[7] Han ble også i 1919 innvalgt til Weimarrepublikkens første nasjonalforsamling.
Tysklands kansler
[rediger | rediger kilde]Etter at Kappkuppet hadde mislyktes, ble Müller i 1920 leder av sin første regjering.[7] Regjeringen var bygget på den såkalte Weimarkoalisjonen, som besto av SPD, det katolske Zentrum og det liberale DDP. Koalisjonen forsvarte Weimarforfatningen. Regjeringen led imidlertid nederlag ved riksdagsvalget i 1920.
Ved riksdagsvalget i 1928 opplevde SPD en stor fremgang, og Müller kunne danne sin andre regjering.[7] Den 13. mars 1930 oppnår regjeringen å få Riksdagens tilslutning til Youngplanen. Noen få dager senere, den 27. mars 1930 må Müller likevel gå av. Hans egen parlamentsgruppe vil ikke støtte hans kompromissforslag for sykeforsikringen.
Hermann Müller døde i 1930 en alder av 54 år, etter en gjennomført galleblæreoperasjon.[7]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Hermann Muller, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hermann-Muller, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 42359[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 16534838b[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Bestand: Biografie». www.dhm.de. Besøkt 26. juli 2016.