Hellas under Roma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hellas under Roma er perioden i den greske historien fra den romerske seieren i slaget ved Korint i 146 f.Kr. til gjenetableringen av byen Bysantium, og omdøpingen til Konstantinopel, etter keiser Konstantin den store i 330.

Den greske halvøya ble en romersk klientstat i 146 f.Kr.; Egeerøyene ble lagt til dette territoriet i 133 f.Kr.. Athen og andre greske bystater gjorde opprør i 88 f.Kr., som førte til at den greske halvøya ble knust av den romerske generalen Sulla. De romerkse borgerkrigene ødela områdene ytterligere, frem til Augustus organiserte halvøya som provinsen Akhaia i 27 f.Kr.

Hellas var nøkkelprovinsen i øst, for romerne, da den romerske kulturen lenge hadde vært påvirket av den greske. Det greske språket fungerte som lingua franca i øst og i de sørlige deler av Italia, og mange greske intellektuelle, som for eksempel Galen, ville utføre mesteparten av sitt virke i Roma.

Under keiserdømmet[rediger | rediger kilde]

Flere romerske keisere bidro til nye byggeprosjekter i de greske byene, spesielt Agoraen i Athen, der Agrippeia (etter Marcus Agrippa), Biblioteket av Pantainus og Vindens Tårn, blant annet ble bygd. Livet i Hellas vedvarte, stort sett, på samme måte som det hadde vært før romernes erobring, selv om mange adelsmenn i Roma så på grekerne som bakvendte og mindreverdige.

Under det andre og tredje århundre ble Hellas delt i flere provinser, Akhaia, Makedonia og Moesia. Under regjeringsperioden til Diokletian, mot slutten av det tredje århundre, ble Moesia organisert som en diokese, og ble hersket til Galerius. Under Konstantin den store ble Hellas under prefekturene Makedonia og Trakia. Theodosius I delte deretter prefekturet Makedonia inn i provinsene Kreta, Akhaia, Thessalia, Epirus Vetus, Epirus Nova og Makedonia. Egeerøyene var ble også en egen provins.

Hellas måtte kjempte mot invasjoner fra herulere, vestgotere, gotere og vandalere under regjeringsperioden til Theodosius. Stilicho, som fungerte som en regent for Arkadius, evakuerte Thessalia da vestgoterne invaderte halvøya mot slutten av det 4. århundre. Arkadius' kammerherre ga Alarik tillatelse til å entre Hellas, der han plyndret både Athen, Korint og Peloponnes. Stilicho klarte til slutt å presse Alaric ut fra Hellas, rundt 397, og Alaric ble gjort til magister militum i Illyricum. Til slutt migrerte Alaric og hans menn til Italia, der de inntok Roma i 410, og dannet det vestgotske riket i Iberia og sør-Frankrike; et rike hvis vedvarte til 711, det året araberne inntok Iberia.

Selv om Hellas forble en del av den relativt forente østlige delen av Romerriket, kom landet aldri seg helt etter den romerske okkupasjonen, 500 år tidligere. Området forble fattig og underbefolket, og hovedsetet i den greske østen hadde flyttet østover, til Konstantinopel og Anatolia under Konstantins regjeringsperiode. Athen, Sparta og andre byer ble ignorert, og mye av deres statuer og kunst ble flyttet til Konstantinopel. Dette til tross, området forble et av det største sentra for Kristendommen mot slutten av keisertiden i Roma og begynnelsen av den bysantinske perioden.


Emneoversikt for oldtidens Hellas
Steder: Egeerhavet | Hellesponten | Makedonia | Sparta | Athen | Korint | Thermopylene | Antiokia | Alexandria | Pergamon | Milet | Delfi | Olympia | Troja
Dagligliv: Økonomi | Landbruk | Kosthold | Slaveri | Prostitusjon
Personligheter: Alkibiades | Perikles | Aspasia | Thrasybulos | Theramenes | Nikias | Aleksander den store
Filosofi: Aristoteles | Epikur | Euklid av Megara | Hippias av Elis | Platon | Sokrates
Litteratur: Homer | Hesiod | Pindar | Aiskhylos | Sofokles | Evripides | Aristofanes | Herodot | Thukydid | Xenofon | Polybios
Arkitektur: Parthenon | Artemistempelet i Efesos | Akropolis | Zevsstatuen i Olympia | Kolossen på Rhodos | Hefaisteion | Athens agora
Kriger: Perserkrigene | Peloponneskrigen | Korintkrigen | Makedonerkrigene
Kronologi: Egeisk sivilisasjon | Mykene | Mørke århundrene | Antikkens Hellas | Hellenismen | Romersk Hellas