Typologi
Typologi eller typelære er inndeling av gjenstander eller fenomener i bestemte typer på grunnlag av systematiske forskjeller og likheter i karakteristikkene.[1][2] Grupper av ting innen en typologi er kjent som "typer".[2]
Typologier skiller seg fra taksonomier på den måten at de primært adresserer ting som ikke er kategoriserbare basert på empiriske og objektive karakteristikker, slik som abstrakte og konseptuelle ideer eller subjektive kriterier, gjennom de to termene som noen ganger brukes om hverandre.[3]
Det tidligste beviset for bruk av typology som et substantiv i det engelske språket daterer seg til 1850-tallet da det ble brukt av William Maxwell Hetherington.[4]
Se også
[rediger | rediger kilde]Læren om og studiet av typologi er viktig i flere fag, for eksempel:
- Typologi (arkeologi)
- Språktypologi, lingvistisk typologi
- Typologi (teologi)
- Klassifikasjon, inndeling i bestemte klasser, grupper eller kategorier
- Taksonomi, navnsetting av systematiske enheter, opprinnelig systematikk i biologien (systematisk inndeling av planter og dyr)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Oppslagsordet «typologi» i Det Norske Akademis ordbok
- ^ a b Stapley, Emily (15. mai 2022). «Developing Typologies in Qualitative Research: The Use of Ideal-type Analysis». International Journal of Qualitative Methods. 21. doi:10.1177/16094069221100633.
- ^ Bailey, Kenneth D. (1994). Typologies and taxonomies in social science. Sage. s. 14–15.
- ^ «Typology». Oxford English Dictionary. Oxford University Press. Besøkt February 28, 2025. Sjekk datoverdier i
|besøksdato=(hjelp)