Heinz Keßler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Heinz Keßler
Bundesarchiv Bild 183-1988-0704-410, Heinz Keßler.jpg
Født26. januar 1920
Lubań
Død2. mai 2017 (97 år)
Berlin
Gravlagt Friedhof Baumschulenweg
Utdannet ved Q18618543 (19551956)
Beskjeftigelse Politiker, militærperson
Parti Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (1946–), Deutsche Kommunistische Partei (2009–), Kommunistische Partei Deutschlands (19451946), Die Linkspartei (–1990)
Nasjonalitet Tyskland (1920–), Øst-Tyskland (19491990), Deutsches Reich
Medlem av Nationalkomitee Freies Deutschland (1943–), Zentralkomitee der Sozialistischen Einheitspartei Deutschland (1950–), Ministers of the GDR, Freie Deutsche Jugend (1946–)
Utmerkelser
8 oppføringer
Oktoberrevolusjonsordenen (1976), Karl Marx-ordenen (1979), Banner der Arbeit, 1. klasse av den store fedrelandskrigsordenen (1970), Scharnhorst-ordenen, Røde stjerne-ordenen, Medaljen for styrking av det væpnede brorskap, Fritz-Heckert-Medaille
TroskapØst-Tyskland
Våpenart134th Infantry Division, Kasernierte Volkspolizei, Air Force of the National People's Army
Militær gradArmeegeneral
EnhetNationale Volksarmee
Nationale Volksarmee
Stillingmedlem av DDRs Volkskammer, member of the Berlin City Council
Dømt formanslaughter
Deltok iandre verdenskrig, Den tyske invasjonen av Sovjetunionen, Den store fedrelandskrigen

Heinz Keßler besøker troppene 1968

Heinz Keßler, også skrevet Heinz Kessler, (født 26. januar 1920 i Lauban i Schlesien i Tyskland i Berlin, død 2. mai 2017) var general i Den tyske demokratiske republikks (DDR) væpnede styrker (NVA), forsvarsminister i DDR fra 1985 til 1989, medlem av Folkekammeret og medlem av politbyrået. Etter Tysklands gjenforening ble han dømt til syv og et halvt års fengsel for medansvar for drap på flyktende.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Heinz Kessler vokste opp i en kommunistisk familie i Lauban, ble medlem av Kommunistische Partei Deutschlands' (KPD) barneorganisasjon som seksåring, og gikk senere i lære som motormekaniker.

Han tjenestegjorde i Wehrmacht fra 1940, før han deserterte til Sovjetunionen året etter.

Kommunistisk politiker[rediger | rediger kilde]

Da han kom tilbake til Tyskland i 1945 ble han aktiv i KPD i den sovjetiske okkupasjonsonen (SBZ). Da KPD og Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) i den sovjetiske sonen ble tvangssammenslått til Sozialistische Einheitspartei Deutschlands i 1946, ble han medlem av sentralkomitéen i partiet.

Han ble sjef for luftforsvaret i NVA i 1956, og ble viseforsvarsminister i 1957. I 1967 ble han sjef for hovedstaben (generalstaben) i NVA. Fra 1979 til 1985 var han øverste politiske offiser i NVA, og 3. desember 1985 ble han ny forsvarsminister etter at forgjengeren Heinz Hoffmann døde. Han ble medlem av politbyrået i 1986.

Etter Murens fall[rediger | rediger kilde]

Kort etter Tysklands gjenforening ble Kessler stilt for retten for drapene på flyktninger som forsøkte å unnslippe DDR mellom 1971 og 1989. 16. september 1993 ble han dømt for drap, til en fengselsstraff på syv og et halvt år.

Kessler klaget til Den europeiske menneskerettsdomstolen, og hevdet at hans handlinger var i overensstemmelse med DDRs lover. Menneskerettighetsdomstolen avslo klagen, og begrunnet det med at DDRs politikk var et brudd på menneskerettighetene.

Heinz Kessler sonet fengselsstraffen sin i fengselet i Berlin-Hakefelde fra 1993 til 1998, og ble løslatt etter nesten fem års soning.

Han ble ekskludert fra kommunistpartiet, som hadde blitt omdøpt til PDS, i 1990. I 2009 ble han medlem av det lille kommunistpartiet DKP.

Skrifter[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hans Ehlert und Armin Wagner (Herausgeber): Genosse General! Die Militärelite der DDR in biografischen Skizzen. Ch. Links, Berlin 2003. ISBN 3-86153-312-X.
  • Mal:WWW-DDR

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Heinz Keßler – bilder, video eller lyd på Wikimedia CommonsRedigere på wikidata

Referanser[rediger | rediger kilde]


Se også[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Heinz Hoffmann 
Forsvarsminister i DDR
Etterfølger:
 Theodor Hoffmann