Heinz Keßler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Heinz Keßler
Bundesarchiv Bild 183-1988-0704-410, Heinz Keßler.jpg
Heinz Keßler i 1988
Født 26. januar 1920
Tyskland Lauban, Nedre Schlesien (nåværende Polen)
Død 2. mai 2017 (97 år)
Berlin
Gravlagt Friedhof Baumschulenweg
Utdannet ved Q18618543
Parti Sozialistische Einheitspartei Deutschlands, Deutsche Kommunistische Partei, Kommunistische Partei Deutschlands, Die Linkspartei
Nasjonalitet Tyskland, Øst-Tyskland, Deutsches Reich
Medlem av Nationalkomitee Freies Deutschland, Zentralkomitee der Sozialistischen Einheitspartei Deutschland, Q1649422, Freie Deutsche Jugend
Utmerkelser
8 oppføringer
Oktoberrevolusjonsordenen, Karl Marx-ordenen, Banner der Arbeit, 1. klasse av den store fedrelandskrigsordenen, Scharnhorst-ordenen, Røde stjerne-ordenen, Medal "For Strengthening of Brotherhood in Arms", Q1465374
Troskap Øst-Tyskland
Rang Armeegeneral
Enhet Nationale Volksarmee
Nationale Volksarmee

Heinz Keßler besøker troppene 1968

Heinz Keßler, også skrevet Heinz Kessler, (født 26. januar 1920 i Lauban i Schlesien i Tyskland i Berlin, død 2. mai 2017) var general i Den tyske demokratiske republikks (DDR) væpnede styrker (NVA), forsvarsminister i DDR fra 1985 til 1989, medlem av Folkekammeret og medlem av politbyrået. Etter Tysklands gjenforening ble han dømt til syv og et halvt års fengsel for medansvar for drap på flyktende.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Heinz Kessler vokste opp i en kommunistisk familie i Lauban, ble medlem av Kommunistische Partei Deutschlands' (KPD) barneorganisasjon som seksåring, og gikk senere i lære som motormekaniker.

Han tjenestegjorde i Wehrmacht fra 1940, før han deserterte til Sovjetunionen året etter.

Kommunistisk politiker[rediger | rediger kilde]

Da han kom tilbake til Tyskland i 1945 ble han aktiv i KPD i den sovjetiske okkupasjonsonen (SBZ). Da KPD og Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) i den sovjetiske sonen ble tvangssammenslått til Sozialistische Einheitspartei Deutschlands i 1946, ble han medlem av sentralkomitéen i partiet.

Han ble sjef for luftforsvaret i NVA i 1956, og ble viseforsvarsminister i 1957. I 1967 ble han sjef for hovedstaben (generalstaben) i NVA. Fra 1979 til 1985 var han øverste politiske offiser i NVA, og 3. desember 1985 ble han ny forsvarsminister etter at forgjengeren Heinz Hoffmann døde. Han ble medlem av politbyrået i 1986.

Etter Murens fall[rediger | rediger kilde]

Kort etter Tysklands gjenforening ble Kessler stilt for retten for drapene på flyktninger som forsøkte å unnslippe DDR mellom 1971 og 1989. 16. september 1993 ble han dømt for drap, til en fengselsstraff på syv og et halvt år.

Kessler klaget til Den europeiske menneskerettsdomstolen, og hevdet at hans handlinger var i overensstemmelse med DDRs lover. Menneskerettighetsdomstolen avslo klagen, og begrunnet det med at DDRs politikk var et brudd på menneskerettighetene.

Heinz Kessler sonet fengselsstraffen sin i fengselet i Berlin-Hakefelde fra 1993 til 1998, og ble løslatt etter nesten fem års soning.

Han ble ekskludert fra kommunistpartiet, som hadde blitt omdøpt til PDS, i 1990. I 2009 ble han medlem av det lille kommunistpartiet DKP.

Skrifter[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hans Ehlert und Armin Wagner (Herausgeber): Genosse General! Die Militärelite der DDR in biografischen Skizzen. Ch. Links, Berlin 2003. ISBN 3-86153-312-X.
  • Mal:WWW-DDR

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Heinz Keßler – bilder, video eller lyd på Wikimedia CommonsRedigere på wikidata

Referanser[rediger | rediger kilde]


Se også[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Heinz Hoffmann 
Forsvarsminister i DDR
Etterfølger:
 Theodor Hoffmann