Heinrich von Treitschke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Heinrich von Treitschke
Heinrich von Treitschke.jpg
Født15. september 1834
Dresden
Død28. april 1896 (61 år)
Berlin
Gravlagt Gamle Sankt Matteus kirkegård i Berlin
Far Eduard Heinrich von Treitschke
Utdannet ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität
Beskjeftigelse Moderne historiker, historiker, universitetslærer, politiker
Parti Nationalliberale Partei
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Det greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861 (1885–), Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Utmerkelse Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Verdun Award (1884)
Akademisk graddoktorgrad
Stilling(er)medlem av Riksdagen i Det tyske keiserrike, Q41160478

Heinrich Gotthardt von Treitschke (født 15. september 1834 i Dresden, død 28. april 1896 i Berlin) var en tysk historiker, politisk forfatter og medlem av Riksdagen fra 1871 til 1884. Han var en av sin tids mest leste historikere i Tyskland.

Liv[rediger | rediger kilde]

Treitschke stammet fra en saksisk embetsmanns- og offisersfamilie. Forfedrene hadde utvandret fra Böhmen på grunn av sin protestantiske tro. Han studerte historie ved Universitetet i Bonn, hvor han ble påvirket av historikeren Friedrich Christian Dahlmann, og deretter statsvitenskap ved Universitetet i Leipzig. Han fikk doktorgraden i rettsvitenskap med en latinsk avhandling i 1854, og habilitasjonen i 1858.

I de neste årene var han journalist og ble medarbeider i det nyopprettede tidsskriftet Preussische Jahrbücher. I 1859 ble han privatdosent i nasjonaløkonomi i Leipzig, og underviste dessuten i nasjonaløkonomi ved landbruksskolen i Plagwitz. Etter hvert vendte han seg bort fra nasjonaløkonomien og over mot historien. I 1863 ble han professor i statsvitenskap i Freiburg im Breisgau og i 1866 professor i historie og politikk ved Universitetet i Kiel. I 1867 vekslet han til Heidelberg, og i 1873 ble han Leopold von Rankes etterfølger ved Universitetet i Berlin. Etter Rankes død var han også den prøyssiske statens offisielle historiograf.

Fra 1858 var Treitschke redaktør for Preussische Jahrbücher. Innstillingen hans var til å begynne med liberal, men etter grunnleggelsen av Det tyske keiserriket i 1871 sluttet han seg til de nasjonalliberale og støttet rikskansleren Otto von Bismarck, som han tidligere hadde bekjempet.

Verk[rediger | rediger kilde]

Treitschkes hovedverk er hans Deutsche Geschichte im 19. Jahrhundert («Tysklands historie på 1800-tallet») i fem bind, som slutter like før 1848-revolusjonene. Verket tar klart stilling for Prøyssens politikk i denne perioden. Det utkom i mange opplag og fikk stor utbredelse, selv om det ble kraftig kritisert for partiskhet av en del samtidige historikere, særlig Hermann Baumgarten.

I 1879 utløste Treitschke «den berlinske antisemittismestriden» (Berliner Antisemitismusstreit) med et skrift kalt Unsere Aussichten («Våre utsikter»). Her skriver han blant annet at «jødene er vår ulykke» (Die Juden sind unser Unglück), som senere ble tatt opp som parole i nazistenes blad Der Stürmer. I skriftet oppfordret Treitschke til å innskrenke jødenes innflytelse i samfunnet. Skriftet førte til en stor offentlig debatt i samtiden. Blant motstanderne hans var historiker-kollegaen Theodor Mommsen. I ettertid har Treitschke blitt anklaget for å ha bidratt til å gjøre antisemittismen «salonfähig» i det tyske borgerskapet.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]