Der Stürmer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Der Stürmer
LandWeimarrepublikken, Nazi-Tyskland
TypeAvis, hatmedium, propaganda
Grunnlagt1923
Nedlagt1945
Grunnlegger(e)Julius Streicher
UtgiverJulius Streicher[1]
Redaktør(er)Julius Streicher
SpråkTysk
IdeologiAntisemittisme
HovedkontorNürnberg

Der Stürmer ble presentert som veggavis i såkalte «Stürmer-kasser» (Stürmer-kasten). Bildet viser et slikt monter i 1933, med de antisemittiske slagordene «Med der Stürmer mot jødene og jødedommen» (Mit dem Stürmer gegen Juda) og «Jødene er vår ulykke» (Die Juden sind unser Unglück).

Der Stürmer («Stormeren» eller «Storm-angriperen») var et tysk, nasjonalsosialistisk ukeblad utgitt av propagandapolitikeren Julius Streicher fra 1923 til andre verdenskrigs slutt i 1945. Hovedtemaet i magasinet var jødehat, og tidsskriftet var en viktig del av det nazistiske propagandamaskineriet. I motsetning til det offisielle partiorganet Völkischer Beobachter, som utad søkte å ha et seriøst preg, brukte Der Stürmer ofte obskønt materiale som pornografi kombinert med ekstreme antisemittiske karikaturtegninger. I tillegg til angrep på jøder, presenterte bladet også hyppige utfall mot den katolske kirken, som ble omtalt som «jødiskinspirert», og mot kommunistene.

Der Stürmer ble utgitt av nazisten og antisemitten Julius Streicher (1885-1946). Her er han fotografert under Nürnbergprosessene etter andre verdenskrig. Streicher ble dømt til døden og henrettet for å ha spredt sin «dødspropaganda».

Historikk og innhold[rediger | rediger kilde]

20. april 1923 utga Julius Streicher første nummer av Der Stürmer til Hitlers 34-årsdag.[2] Bladet ble etter hvert kjent som Tysklands mest voldsorienterte, antisemittiske tidsskrift. I tillegg til spredning av grov propaganda mot jøder og alle og en hver som han anså for å være i ledtog med dem, var tidsskriftet et av Streichers redskaper for organisering av pogromer og boikott av jødiske virksomheter.

Under tittelen i avishodet fant man mottoet Deutsches Wochenblatt zum Kampfe um die Wahrheit («Tysk ukeblad i kampen for sannheten»). Fra 1927 var slagordet Die Juden sind unser Unglück («Jødene er vår ulykke») alltid å finne nederst på forsida. Utsagnet var fra den tyske historikeren Heinrich von Treitschke. Bladet var fullt av historier om alt han mente jøder stod bak, fra ritualmord til pornografi. Blant påstandene var at jøder sto bak «Hindenburg»-ulykken i 1937, og at Jesus ikke var jøde. Man bragte også voldsomt antisemittiske leserbrev.

Hver uke offentliggjorde ukebladet med triumf lister over arresterte jøder som angivelig hadde forbrutt seg mot de nye raselovene. Det innløp inntil 700 leserbrev om dagen til redaksjonen, ofte med angiveri av jøder og andre, og strømmen var så sterk at Gestapo hadde problemer med å gjennomarbeide alle «tipsene».[trenger referanse]

Der Stürmer var særlig beryktet for sine antisemittiske karikaturer og stereotype framstillinger. De fleste av tegningene viste jøder som stygge figurer med overdrevne ansiktstrekk og vanskapte kropper.

En av de mest kjente tegnerne var Philipp «Fips» Rupprecht[3] (1900-75) som dermed fritatt for aktiv krigstjeneste. Han ble stilt for retten i 1945 og dømt til ti års straffarbeid; men allerede 23. oktober 1950 ble han løslatt fra fengselet i Eichstätt og bodde deretter som kunstmaler og dekoratør i Starnberg og München.[4] I byer og landsbyer i hele Det tyske rike ble det satt opp såkalte StürmerkastenStürmer-kasser»), avismontre der man gratis kunne lese siste utgave av ukebladet. Under sommer-OL 1936 i Berlin ble Stürmer-kassene ved sportsarenaene enten midlertidig demontert eller stående tomme, slik at utenlandske besøkende skulle få best mulig inntrykk av Tyskland.

Hermann Göring la Stürmer for hat etter at det offentliggjorde en historie om at hans datter Edda skulle ha blitt til etter kunstig inseminasjon. Göring fikk iverksatt en etterforskning av Streicher som ble suspendert fra redaktørstillingen i mars 1940, og erstattet med sin mangeårige medarbeider Karl Holz. Streicher fikk beholde posten som Gauleiter i Mittelfranken, men var dypt skuffet over Hitler og sverget at han aldri ville ta på seg partiuniformen igjen. Han trakk seg tilbake til sin eiendom Pleikershof[5] ved Nürnberg, og arbeidet med Stürmer derfra.[6]

Hovedhensikten med Der Stürmer var alltid å fremme kampen mot jødene. Men i den forbindelse ble propagandaen utvidet til å ramme enhver samfunnsmessig størrelse som opponerte mot nazismen. Argumentet var gjerne at jødene og (X) var to alen av samme stykke, at (X) i virkeligheten var et fordekt jødisk prosjekt, en del av «verdensjødedommen». De sammenligninger og/eller allianser som det ble tegnet bilde av, kunne favne nokså bredt. De fleste samfunnsonder, fra organisert kriminalitet til utbytting av fattige og pornografi, skyldtes angivelig jødene. Men verdensjødedommen gikk langt videre: Ifølge Streichers ukeblad var kapitalismen, kommunismen (bolsjevismen), katolisismen og verdensjødedommen bare ulike aspekter av samme sak.

Hitler selv skal ha vært en trofast leser, og siste nummer av Stürmer kom i salg så sent som 2. februar 1945.[7] Den amerikanske avisen The Daily Stormer har tatt navn etter Stürmer.[8]

Etter krigen ble Streicher stilt for retten under Nürnbergprosessen for å ha oppfordret til massedrap på jøder gjennom sine publikasjoner. Utgaver av Der Stürmer ble lagt fram som sentrale bevis i saken, hvor Streicher ble dømt til døden.

Opplagstall[rediger | rediger kilde]

I 1927 hadde Der Stürmer et opplag på 14 000 trykte eksemplarer hver uke. I 1938 nådde bladet sin opplagstopp med nesten en halv million blader.

År/utgave Opplag
1927 14 000
1933 25 000
1934/6 47 000
1934/13 49 000
1934/17 50 000
1934/19 60 000
1934/33 80 000
1934/35 94 114
1934/42 113 800
1935/6 132 800
1935/19 202 600
1935/29 286 400
1935/36 410 600
1935/40 486 000
1938/5 473 000

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]