Der Stürmer
| Der Stürmer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Weimarrepublikken, Nazi-Tyskland | ||
| Grunnlagt | 1923 | ||
| Nedlagt | 1945 | ||
| Redaktør(er) | Julius Streicher | ||
| Språk | Tysk | ||
| Hovedkvarter | Nürnberg | ||
 | Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se mal:referanseløs for mer informasjon. |
Der Stürmer («Stormeren» eller «Angriperen») var et tysk, nasjonalsosialistisk ukemagasin som ble utgitt av Julius Streicher fra 1923 til andre verdenskrigs slutt i 1945. Hovedtemaet i magasinet var jødehat, og tidsskriftet var en viktig del av det nazistiske propagandamaskineriet. I motsetning til det offisielle partiorganet Völkischer Beobachter, som utad søkte å ha et seriøst preg, brukte Der Stürmer ofte obskønt materiale som pornografi kombinert med ekstreme antisemittiske karikaturtegninger. I tillegg til angrep på jøder, presenterte bladet også hyppige utfall mot den katolske kirken, som ble omtalt som «jødiskinspirert», og mot kommunistene.
Historikk og innhold[rediger | rediger kilde]
Allerede i 1923 hadde propagandapolitikeren Julius Streicher grunnlagt tidsskriftet Der Stürmer. Dette ble etter hvert kjent som Tysklands mest voldsorienterte, antisemittiske tidsskrift. I tillegg til spredning av grov propaganda mot jøder og alle og en hver som han anså for å være i ledtog med dem, var tidsskriftet et av Streichers redskaper for organisering av pogromer mot jøder og boikott av jødiske virksomheter.
Under tittelen i avishodet fant man mottoet Deutsches Wochenblatt zum Kampfe um die Wahrheit («Tysk ukeblad i kampen for sannheten»). Fra 1927 var slagordet Die Juden sind unser Unglück («Jødene er vår ulykke») alltid å finne nederst på forsida. Utsagnet var fra den tyske historikeren Heinrich von Treitschke. Bladet var fullt av historier om alt han mente jøder stod bak, fra ritualmord til pornografi. Blant påstandene var at jøder sto bak «Hindenburg»-ulykken i 1937, og at Jesus Kristus ikke var jøde. Man bragte også voldsomt antisemittiske leserbrev.
Hver uke offentliggjorde ukebladet med triumf lister over arresterte jøder som angivelig hadde forbrutt seg mot de nye raselovene. Det innløp inntil 700 leserbrev om dagen til redaksjonen, ofte med angiveri mot jøder og andre, og strømmen var så sterk at Gestapo hadde problemer med å gjennomarbeide alle «tipsene».
Der Stürmer var særlig beryktet for sine antisemittiske karikaturer og stereotype framstillinger. De fleste av tegningene viste jøder som stygge figurer med overdrevne ansiktstrekk og vanskapte kropper. En av de mest kjente tegnerne var Philipp Rupprecht, også kalt Fips.
I byer og landsbyer i hele Det tyske rike ble det satt opp såkalte Stürmerkasten («Stürmer-kasser»), avismontre der man gratis kunne lese siste utgave av ukebladet. Under Sommer-OL 1936 i Berlin ble Stürmerkassene ved sportsarenaene enten midlertidig demontert eller stående tomme, slik at de utenlandske besøkende skulle få det best mulige inntrykk av Tyskland.
Hovedhensikten med Der Stürmer var alltid å fremme kampen mot jødene. Men i den forbindelse ble propagandaen utvidet til å ramme enhver samfunnsmessig størrelse som var i opposisjon til nazismen. Argumentet var gjerne at jødene og (X) var to alen av samme stykke, at (X) i virkeligheten var et fordekt jødisk prosjekt, en del av «verdensjødedommen». De sammenligninger og/eller allianser som det ble tegnet bilde av, kunne favne nokså bredt. De fleste samfunnsonder, fra organisert kriminalitet til utbytting av fattige og pornografi, skyldtes angivelig jødene. Men verdensjødedommen gikk langt videre: Ifølge Streichers ukeblad var kapitalismen, kommunismen (bolsjevismen), katolisismen og verdensjødedommen bare ulike aspekter av samme sak.
Adolf Hitler var blant tidsskriftets mest trofaste lesere, og Streicher hevdet at bladet var det eneste føreren leste fra første til siste side. Om dette er sant eller om det var skryt, er ikke kjent.
Etter krigen ble Streicher stilt for retten under Nürnbergprosessen for å ha oppfordret til massedrap på jøder gjennom sine publikasjoner. Utgaver av Der Stürmer ble lagt fram som sentrale bevis i saken, hvor Streicher ble dømt til døden.
Opplagstall[rediger | rediger kilde]
I 1927 hadde Der Stürmer et opplag på 14 000 trykte eksemplarer hver uke. I 1938 nådde bladet sin opplagstopp med nesten en halv million blader.
| År/utgave | Opplag |
| 1927 | 14 000 |
| 1933 | 25 000 |
| 1934/6 | 47 000 |
| 1934/13 | 49 000 |
| 1934/17 | 50 000 |
| 1934/19 | 60 000 |
| 1934/33 | 80 000 |
| 1934/35 | 94 114 |
| 1934/42 | 113 800 |
| 1935/6 | 132 800 |
| 1935/19 | 202 600 |
| 1935/29 | 286 400 |
| 1935/36 | 410 600 |
| 1935/40 | 486 000 |
| 1938/5 | 473 000 |
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Der Stürmer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Om Der Stürmer (på engelsk)
- Eksempler på karikaturtegninger fra Der Stürmer 1928-1933
- Eksempler på karikaturtegninger fra Der Stürmer 1933-1944 [ Arkiverte
- Hele årganger og enkeltutgaver i archive.org
- A Thousand Caricatures From The Stuermer 1923 45 (nedlastbare bilder)
