Harriet Backer
| Harriet Backer Harriet Backer | |||
|---|---|---|---|
_(9390378423).jpg) Portrett av Harriet Backer | |||
| Født | Harriet Backer 21. jan. 1845[1][2][3][4]  Holmestrand | ||
| Død | 25. mars 1932[2][4][5][6] (87 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Utdannet ved | Hartvig Nissens skole | ||
| Far | Niels Backer | ||
| Søsken | Agathe Backer Grøndahl Inga Lunde Margrethe Welhaven | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund (1932)[7] | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull (1908)[8] | ||
| Felt | Malerkunst, realisme, naturalisme, impresjonisme | ||
| Kjente verk | «Solitude» (1878-80), «Blått interiør» (1883), «På blekevollen» (1886-87) «Ved lampelys» (1890), «Barnedåp i Tanum kirke» (1892), «Inngangskoner» (1892), «Interiør fra Uvdal stavkirke» (1909) | ||
Harriet Backer (1845–1932) var en norsk maler. Da hun begynte å studere på 1870-tallet var kunstneryrket voldsomt mannsdominert.
Hun fikk gjennom sin 50 år lange karriere oppleve at kvinners rettigheter ble radikalt endret og at å være kvinne og kunstner ble fullt akseptert. Backer er en av Norges viktigste kvinnelige malere, kjent for sine interiørmotiver og landskapsbilder. Bildene er detaljrike og formidles med fyldige farger og stemningsfullt lys.
I Backer-familien var kunst og kultur en sentral del av oppdragelsen. Harriet var sin yngre søster Agathes reisefølge til utlandet for å studere piano, noe som ga mulighet til å se kunstmuseer og kunsthistoriens mestere i ung alder.[9] Harriet ble en betydelig bildekunstner, og søsteren Agathe Backer Grøndahl en betydelig komponist og pianist.
Liv og karriere
[rediger | rediger kilde] |
Harriet Backer ble født i Holmestrand, men flyttet som 12-åring med familien til Christiania. Der fikk hun utdannelse ved Johan Fredrik Eckersbergs malerkurs, samt Christen Brun og Knud Bergsliens malerskoler. Senere var hun elev av Eilif Peterssen og Léon Bonnat. Hun studerte i München (1874–1878) og var tilknyttet Madame Trélats malerskole i Paris. Backer bodde i Paris i årene 1878–1888. Hun delte atelierleilighet med sin venninne Kitty Kielland.
Backer hadde sin debut på Salongen i 1880 med maleriet «Solitude» og hadde jevnlige sommeropphold i Norge. Hun flyttet tilbake til Norge i 1888 og nøt stor respekt som kunstner der, også blant de yngre malerne. Backer holdt sin første separatutstilling i Christiania Kunstforening i 1907.
Harriet Backer arbeidet i realisme-tradisjonen innen malerkunsten, der hun regnes både som naturalist og en tidlig impresjonist. Hun var sentral i kretsen av Fleskum-malerne som møttes på Fleskum gård i Bærum sommeren 1886. Backers forståelse for lyset og hennes fargebruk, er neon av hennes fremste kvaiteter. Hennes kunstforståelse kan da også forstås som "l'art pour l'art ("kunsten for kunsten(s skyld)", altså at kunsten har en verdi i seg selv, uavhengig av motivet f.eks. Harriet Backer vant sølvmedalje på Verdensutstillingen i 1889 og fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1908. Fra 1921 mottok hun Statens kunstnerlønn. Hun ble æresmedlem i Norsk Kvinnesaksforening i 1920.[10]
Hun døde i sitt hjem 25. mars 1932 og er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
På Dr. Graaruds plass i Holmestrand er det plassert en skulptur utført i 1982 av Ada Madssen som viser både Agathe og søsteren Harriet Backer, hvor Agathe sitter og har blikket mot sjøen og Harriet står og holder en palett og ser mot Holmestrandsfjellet.
Malerskole
[rediger | rediger kilde]Backer drev malerskole i Kristiania fra tidlig 1890-årene og skolen var på den tiden i praksis den eneste kunstmalerutdannelse i Norge. Blant elevene var Nikolai Astrup, Halfdan Egedius, Harald Sohlberg, Henrik Lund, Helga Ring Reusch, Astri Welhaven og Sara Fabricius (Cora Sandel).[11][12]
Viktige verk
[rediger | rediger kilde]Noen av Harriet Backers viktigste verk er «Solitude» (malt 1878–1880), «Blått interiør» (1883), «Ved lampelys» (1890) og «Barnedåp i Tanum kirke» (1892).
«Ved lampelys»
[rediger | rediger kilde]Maleriet «Ved lampelys» (1890) er av hennes viktigste verk. Her har hun vist hvordan lyset endrer karakter idet det faller over interiøret, hvordan det kaster lange skygger og hvordan det reflekteres i speilet. Fra den glødende ovnen kastes lyset over stolen.
-
«Ved lampelys», Harriet Backer, 1890
«Inngangskoner»
[rediger | rediger kilde]Maleriet «Inngangskoner» (1892) er en skisse fra Tanum kirke, som viser en kirkelig skikk som gikk ut av bruk i 1920-årene. Etter en fødsel skulle en kvinne bli velsignet og renset av presten før hun igjen fikk trå inn i kirkerommet. Motivet i dette maleriet er nettopp denne hendelsen, hvor to kvinner blir velsignet og renset av presten. Motivet er malt friskt og luftig, og interiøret lyses opp av et allestedsværende sommerlys.
-
«Inngangskoner», Harriet Backer, 1892
«Uvdal stavkirke»
[rediger | rediger kilde]Motivet i maleriet «Uvdal stavkirke» (opprinnelig: «Interiör i Opdal Kirke», 1909) er kirkens alter. Betrakteren står i midtskipet og Uvdal stavkirkes karakteristiske midtstolpe har fått en sentral plass. Lyset er også her dominerende og alteret bader i det. Også kvinnen til venstre bader i lyset.
-
«Uvdal stavkirke», Harriet Backer, 1909
.jpg)
Bygda Uvdal i Numedal het Opdal da Harriet Backer malte i kirken 1904-1909. Dalen skiftet navn til Uvdal 22. januar 1932 (knapt måneder før Harriet Backer døde). Den gamle stavkirken ble erstattet av en ny kirke - Uvdal kirke - i 1893, og stavkirken var altså ute av bruk da Backer malte der.
Utstillinger
[rediger | rediger kilde]Flere av de største museer og kunstsamlinger i landet har bilder av Harriet Backer, blant annet Nasjonalgalleriet (hvorav to malerier er utstilt på Nordnorsk Kunstmuseum), Bergen kunstmuseum og Rasmus Meyers Samlinger. Dessuten eier Bærum kommune flere verk.
30. september 2023 åpnet Nasjonalmuseet den største mønstringen av Backers malerier på nesten 30 år, «Hvert atom er farve». Utstillingen fikk navn etter kunsthistorikeren Andreas Auberts beskrivelse av Backers stil da verket Blått interiør ble vist første gang. Utstillingen viste hennes liv, kunstnerskap og posisjon i samfunnet gjennom hele 80 malerier, og ble senere vist i Nationalmuseet, Musée d'Orsay og Kode.[13]
Gatenavn
[rediger | rediger kilde]Harriet Backer er hedret med gatenavn i flere norske kommuner, som Harriet Backers vei i Oppegård og Harriets Backers gate i Kongsberg.
Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]-
«Ved lampelys» 1890
-
«Interiør fra Uvdal stavkirke» 1909
-
«Inngangskoner» 1892
-
«Blått interiør» 1883, med kollegaen Asta Nørregaard som modell -
«På blekevollen» 1886-87 -
«Kone som syr» 1890 -
«Barnedåp i Tanum kirke» 1892
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Backer, Harriet, «Harriet Backer», Benezit-ID B00009651[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 10299[Hentet fra Wikidata]
- ^ Artists of the World Online, AOW kunstner-ID 10099961[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Backer, Harriet[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id backer-harriet, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID 2897b93b-f964-4caa-9516-d4abd99854ec, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 28. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tildelinger av ordener og medaljer[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Harriet Backer, Billedkunstner, Maler». Nasjonalmuseet. Besøkt 2. februar 2024.
- ^ Nylænde 1921 s. 4
- ^ Loge, Øystein (1993). Gartneren under regnbuen: hjemstavnskunstneren Nikolai Astrup. Oslo: Grøndahl Dreyer/De Norske bokklubbene. ISBN 8252527876.
- ^ Østby, Leif (20. februar 2017). «Harriet Backer». Norsk kunstnerleksikon (på norsk). Besøkt 9. juni 2019.
- ^ «Harriet Backer. Hvert atom er farge». Nasjonalmuseet. Besøkt 2. februar 2024.