Harold Burrough

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Harold Martin Burrough
Harold Martin Burrough
Admiral Harold Burrough
Født 20. mars 1828
Død 23. mai 1906 (78 år)
lungebetennelse
Ektefelle Nellie Wills
Far Charles Burrough
Mor Georgina Long
Statsborger i Storbritannia Britisk
Utmerkelse Knight Commander of the Order of the British Empire, Knight Grand Cross of the Order of the Bath, Distinguished Service Order
Alma mater Oxford

Harold Martin Burrough (født 4. juli 1889, død 22. oktober 1977) var admiral av den britiske marinen og nestsjef for marinens stab under den andre verdenskrig. Han ble høyt dekorert for sin militære innsats.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Han ble født som den tiende sønnen av pastor Charles Burrough og hans hustru Georgina Long. Burrough begynte sin karriere som marinkadett i 1903 etter å ha vært student ved St Edward's School ved Universitetet i Oxford. Han var første gang i krigshandlinger under den første verdenskrig som kanonoffiser om bord i krysseren «HMS Southampton»[1] da han deltok i slaget ved Jylland i 1916.[1] Han ble senere gjort til kommandant av femte jagerflotiljen i 1935 og av «HMS Excellent» («fregatt av stein», marinens festning på land) i nærheten av Portsmouth i 1937.[1] I 1939 ble han forfremmet til assisterende sjef for marinens stab.[1]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under den andre verdenskrig ble han belønnet med æresbevisningen Distinguished Service Order etter et vellykket angrep mot de norske øyene Vågsøy og Måløy i Sogn og Fjordane den 27. desember 1941[2] hvor ni av fiendens skip ble senket av den britiske marinen og av luftvåpenet, og garnisonene ble utslettet av militære styrker. Burrough tjenestegjorde for staben i to år fram til 1942. I juli i dette året ble han gitt kommandoen over eskortestyrken for Operasjon Pedestal, hvor oppdraget var å frakte kritisk nødvendige forsyninger til Malta. Deretter ble han gitt kommandoen over de allierte marinestyrkene i angrepet på Alger under Operasjon Torch foruten også dirigere landgangen i nordvestlige Afrika.

Etter at han ble utnevnt til kommanderende flaggoffiser for Gibraltar og Middelhavet i 1943,[1] etterfulgte han admiral Bertram Ramsay som de alliertes øverstkommanderende i marinen, ekspedisjonsstyrken (ANFX),[1] som følge av Ramsays død i en flyulykke. I planleggingen av de alliertes maritime strategier og operasjoner arbeidet han nært med den amerikanske generalen Dwight D. Eisenhower under krigens siste år og var en av de som signerte dokumentene for Nazi-Tysklands overgivelse den 7. mai 1945 ved Reims i Frankrike.

Han ble værende som marinekommandant i okkupasjonen av Tyskland etter krigen,[1] hvor blant hans oppgaver var opprettelsen av en tysk minerydder-administrasjon (GMSA). Han ble deretter øverstkommanderende av Nore ved munningen av Themsen i 1946.[1] han gikk av i 1949,[1] adlet som æresridder av Bath (GCB) det samme året.[3] Burrough ble også tildelt Order of the British Empire.

Familie[rediger | rediger kilde]

Burrough giftet seg i 1914 med Nellie Wills, datter av C.W Outhit av Halifax, Nova Scotia i Canada. De fikk to sønner og tre døtre. Hans kone døde i 1972, etter 58 års ekteskap. Ektemannen døde 5 år senere i oktober 1977 i Hindhead i Surrey.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i Liddell Hart Centre for Military Archives
  2. ^ Nekrolog i The Times den 25. oktober 1977, utgave 60143
  3. ^ The London Gazette: (Supplement) no. 38493. s. 2 (PDF). 1. januar 1949.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Harold Burrough – bilder, video eller lyd