Hanna Reitsch
| Hanna Reitsch | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. mars 1912[1][2][3][4] Jelenia Góra[5] | ||
| Død | 24. aug. 1979[2][3][4][6] (67 år) Frankfurt | ||
| Beskjeftigelse | Offiser |
||
| Nasjonalitet | Tyskland (–1974), Østerrike (1974–), Nazi-Tyskland |
||
| Gravlagt | Salzburger Kommunalfriedhof |
||
| Medlem av | Tysk Arbeidsfront |
||
| Utmerkelser | Schlesierschild (1971), Jernkorset av 2. klasse (1941), Jernkorset av 1. klasse (1943) |
||
Hanna Reitsch (født 29. mars 1912 i Hirschberg im Riesengebirge i Schlesien, død 24. august 1979 i Frankfurt am Main) var en tysk testpilot som nøt stor anerkjennelse i det tyske naziregimet. Blant flyene hun testfløy var Focke-Wulf Fw 61, Messerschmitt Me 262 og Messerschmitt Me 163.
Oppvekst[rediger | rediger kilde]
Hanna Reitsch var den mellomste av tre barn av foreldrene Willy og Emy Reitsch. Faren var øyelege i byen Hirschberg som i dag en den polske byen Jelenia Góra i Schlesien. Ved avslutningen av første verdenskrig måtte foreldrene forlate dette området som da ble polsk. Som ung drømte Hanna Reitsch om å lære å fly og besøkte ofte seilflyplassen i Grunau, dagens Jeżów Sudecki. Her ble hun i begynnelsen av 1930-årene kjent med blant andre den jevnaldrende Wernher von Braun, som hun fikk et livslangt vennskap med. Hun avla Abitur i 1931 og året etter begynte hun å studere medisin i Berlin og Kiel.
Testpilot[rediger | rediger kilde]
Hun ble imidlertid en del av flymiljøet i Berlin og fra 1934 arbeidet hun som testpilot for «Deutsche Forschungsanstalt für Segelflug» i Darmstadt. Som første kvinne i verden ble hun flykaptein i 1937 og fra høsten samme år ble hun testpilot for Luftwaffe («Flugerprobungsstelle der Luftwaffe») i Rechlin, nord for Berlin. Her testet hun ut stupbombere (Stuka), bombefly og jagerfly.
Forhold til nasjonalsosialismen[rediger | rediger kilde]
Reitsch var tiltrukket av nasjonalsosialismens vektlegging av det tysk-nasjonale, og dette var vanlige strømninger i Schlesien og andre steder som følte trykket fra omgivelsene etter tapet i første verdenskrig og ønsket om en revisjon av Versaillestraktatens strenge krav. Disse førte til en revansjestemning i enkelte tyske miljøer. I tillegg delte Reitsch begeistringen for Hitler som person og den rolle han tok på seg som alle tyskeres «frelser». Denne beundringen for Hitler som person varte krigen ut.
Allikevel var ikke Reitsch noen typisk nasjonalsosialist i klassisk, ideologisk forstand, hun var mer opptatt av de litt mer diffuse begrepene «troskap» og «fedrelandskjærlighet». Hun var aldri medlem av NSDAP eller noen av de andre nazistiske organisasjonene. Hun tok heller ikke imot et æresmedlemskap i Bund Deutscher Mädel. Hun tok avstand fra rasepolitikken, og reagerte sterkt da hun fikk kjennskap til konsentrasjonsleirene Auschwitz, slik at hun tok det opp med Heinrich Himmler om dette virkelig kunne være sant. Dette kan gi en antydning om en viss politisk naivitet.
Som en selvstendig og banebrytende kvinne, reagerte hun på den rollen kvinner fikk i nazi-regimet, og hennes avvisning av Bund Deutscher Mädel kan sees på denne bakgrunnen. Siden hun var kvinne, var det aldri aktuelt å gi henne medlemskap i Nationalsozialistisches Flieger-Korps. Samtidig arbeidet hun for regimet og utvikling av dets krigsmakt, som viktig propagandafigur og reiste på turné på Østfronten i 1943 for å stryke kampmoralen. Selv så hun på sin innsats som innsats for «Fedrelandet» og ikke for den nasjonalsosialistiske ideologi.
Mot slutten av krigen, ble hun preget av undergangsfølelsen og tok til orde for selvmordskommandoer, noe som fikk Joseph Goebbels til å skrive i sine dagbøker at Hanna Reitsch hadde mistet nervene under påkjenningene («Hanna Reitsch, die auch unter der Wucht der Ereignisse völlig die Nerven verloren hat»).
Slaget om Berlin[rediger | rediger kilde]
Under Slaget om Berlin ble hun bedt om å fly sin kjæreste, generaloberst Robert Ritter von Greim fra München og inn i den beleirede Berlin for å møte Adolf Hitler. Meningen var at Reitsch skulle fly von Greim inn fra Gatow flyplass med et helikopter direkte til bunkeren under Rikskanseliet. Den røde armé var på dette tidspunktet allerede i bysentret da Reitsch og Greim ankom 26. april. Noe helikopter var imidlertid ikke lenger tilgjengelig og de fløy inn i en Fieseler Fi 156 Storch. Siden von Greim hadde erfaring med stridsflyving ble det han som førte flyet med Reitsch som passager bak. Von Greim ble skadet i beinet da sovjetiske soldater beskjøt flyet over Grunewald og han ble ute av stand til å føre flyet. Uten kontroller i baksetet strekker Reitsch seg over von Greim og klarer å lande på Charlottenburger Chaussee like ved Brandenburger Tor uten siderorskontroll. Flyet ble imidlertid sterkt skadet. De klarte å ta seg fram til Hitlers bunker under Rikskanselliet og Hitler forfremmet von Greim til Generalfeldmarschall og Hermann Görings etterfølger som sjef for Luftwaffe. På Hitlers ordre flyktet hun og von Greim fra Berlin om kvelden 28. april ved å ta av med et Arado Ar 96 skolefly rett foran øynene på de sovjetiske soldatene.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Hun ble tildelt Jernkorset av 1939, 2. klasse 28. mars 1941, og som eneste kvinne fikk hun Jernkorset av 1939 1. klasse 5. november 1942. Hun var også den eneste kvinne som mottok Pilot- og observatørmerket med diamanter.
Etter krigen[rediger | rediger kilde]
Etter krigen satt hun 18 måneder i amerikansk krigsfangenskap og bosatte seg i Frankfurt am Main. Hun fortsatte sin flyverkarriere, og vendte tilbake til sitt utgangspunkt med seilfly.
Hun døde av hjerteinfarkt, i en alder av 67 år.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hanna-Reitsch, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000571, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Salzburgwiki, Salzburgwiki ID 13632[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Frankfurter Personenlexikon, Frankfurter Personenlexikon ID 877[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 109771333[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Antony Beevor, Berlin: Nederlaget 1945 ISBN 82-04-09992-4
- Robert H. Drechsler: Hanna Reitsch. Des Ikarus' deutsche Schwester. Wien: Verein zur Förderung Volkstreuen Schrifttums in Österreich 1980
- Rolf Italiaander: Drei deutsche Fliegerinnen: Elly Beinhorn, Thea Rasche, Hanna Reitsch; 3 Lebensbilder. Berlin: G. Weise 1940
- Bertold K. Jochim: Hanna Reitsch. Die erste Testpilotin der Welt. Rastatt in Baden: Pabel 1960
- Horst Lommel: Vom Höhenaufklärer bis zum Raumgleiter 1935 – 1945, Geheimprojekte der DFS, Motorbuch Verlag, Stuttgart 2000, ISBN 3-613-02072-6
- Dennis Piszkiewicz: From Nazi test pilot to Hitler's bunker. The fantastic flights of Hanna Reitsch. Westport (Con.) / London: Praeger 1997, ISBN 0-275-95456-0
- Hanna Reitsch †, i Der Spiegel nr. 36, 3. september 1979, side 268
- Anna Maria Sigmund: Hanna Reitsch: Sie flog für das Dritte Reich, in: Dies.: Die Frauen der Nazis. II. München: Heyne 2002, S. 179 – 225, ISBN 3-453-21172-3
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Hanna Reitsch – kategori av bilder, video eller lyd på Commons