Gullerk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Gullerkslekten)
Hopp til: navigasjon, søk
Gullerk
Gullerk
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pseudolarix amabilis
(J.Nelson) Rehder
Norsk(e) navn: gullerk,
gull-lerk
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Nakenfrøede planter
Orden: Bartrær
Familie: Furufamilien
Slekt: Pseudolarix
IUCNs rødliste:
sårbar
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: øst i Kina

Gullerk (Pseudolarix amabilis) er en art i furufamilien. Den er eneste art i slekten gull-lerkslekten (Pseudolarix).

Den er nært beslektet med Keteleeria, Abies og Cedrus.

Dette inntil 40 meter høye treet vokser i Kina, og trekronen er bredt konisk. Arten vokser opp til 1 500 moh. Konglene minner om frukten hos artisjokk, og er inntil 7 cm lange.

Pseudolarix amabilis.jpg

Treet har lysegrønne eller gulgrønne, spisse, men myke nåleblader som felles om vinteren og minner om lerk. Nålene er inntil 6 cm lange, og har to lyse bånd av spalteåpninger på undersiden. Om høsten blir bladene gyllengule, derav navnet.

Treet er populært i hager og parker i USA, Italia og Frankrike, og vokser med noe anstrengelse også i Storbritannia, men da ganske sakte. Det kan brukes som bonsaitre.

Treet er også en av de femti grunnleggende medisinske urtene i Kina under navnet jīn qián sōng (金钱松).

På grunn av intensiv planting gjennom flere århundrer, er det vanskelig å fastslå hva som er artens naturlige habitat. Men trolig er det i den nedre Chang Jiang-dalen – i nordre Fujian, Hunan, nordre Jiangxi, nordre Zhejiang, og er plantet i store deler av det sørlige Anhui, vestre Hubei, sørlige Jiangsu, og østre Sichuan.

Pseudolarix hadde tidligere en vid utbredelse på den nordlige halvkule, og det er gjort mange funn av fossile frø, kongler og nåler. De eldste funnene er fra kritt i Asia og Nord-Amerika. I paleogen var slekta vidt utbredt i Arktis, og fossiler er funnet på Svalbard, Axel Heibergs land og Ellesmereøya. Etter at Turgajhavet tørket inn i oligocen etablerte slekta seg i Europa. Den døde ut i Nord-Amerika i tidlig miocen og i Europa etter pliocen. I Japan er Pseudolarix dokumentert fra midtre miocen til pliocen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]