Grevinnen og hovmesteren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Grevinnen og hovmesteren
orig. Der 90. Geburtstag oder Dinner for One
Generell informasjon
Nasjonalitet Vesttysk
Utgitt 1963
Lengde 18 min.
Språk Engelsk
Bak kamera
Foran kamera
Medvirkende Freddie Frinton (1909–1968)
May Warden (1891–1978)
Filmselskap Norddeutscher Rundfunk
Eksterne lenker

Grevinnen og hovmesteren (tysk originaltittel Der 90. Geburtstag eller på engelsk Dinner for One) er en tysk engelskspråklig TV-sketsj produsert av Norddeutscher Rundfunk i 1963. May Warden spiller rollen som gammel grevinne i middagsselskap med innbilte, avdøde gjester, Freddie Frinton komisk hovmester som må skåle for alle og blir stadig mer beruset.

Grevinnen og hovmesteren har blitt et tradisjonelt innslag i fjernsynssendingene på nyttårsaften i mange land, blant annet i opphavslandet Tyskland, men også i Østerrike, Sveits, Luxembourg, Danmark, Sverige, Finland, Estland, Grønland, Australia, Færøyene og Sør-Afrika. Spesielt i Tyskland, Østerrike og Sveits har programmet fått kultstatus. I Norge har NRK siden 1980 de fleste årene sendt filmen på lille julaften.

TV-sketsjen er innspilt i tre versjoner med de samme skuespillerne. I Norge blir en sveitsisk versjon på 11 minutter vist.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Handling[rediger | rediger kilde]

Grevinnen og hovmesteren handler om den engelske grevinnen Miss Sophie som får servert middag på sin 90-årsdag av hovmesteren James. Miss Sophie forventer at hennes fire beste venner Sir Toby, Admiral von Schneider, Mister Pomeroy og Mister Winterbottom skal være til stede under middagen; dessverre har alle fire forlengst dødd av alderdom. Grevinnen nekter imidlertid å akseptere dette, og insisterer på at middagen skal avvikles som om alle fire var i live. Det blir derfor butleren James som må agere tilstedeværelsen til de fire avdøde gjestene - dette medfører at han må få i seg alle gjestenes drikke, noe som gradvis gjør ham fullere og fullere. Det berømte tigerskinnet som James snubler over, var opprinnelig ikke en del av sketsjen, men da butleren under en teateroppsetning av stykket ved et uhell falt over det, medførte det et latterbrøl hos publikum slik at tigeren siden da har blitt en fast del av historien.

Mange tror Miss Sophie feirer nyttårsaften, men dette er feil. At James sier "Happy New Year, Miss Sophie" må vi nok skrive på kontoen for alkoholinntaket. Det mest kjente sitatet fra filmen er ellers Same procedure as every year, James!.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Regissør var Heinz Dunkhase. Filmens manus er et skuespill som opprinnelig kom fra London, skrevet av Lauri Wylie og urfremført i 1948. Sketsjen inneholder mange forskjellige former for humor, som slapstick og situasjonskomedie. Den ble opprinnelig importert til Norge som et eksempel på forskjellige typer humor.

Rollene blir spilt av den engelske skuespilleren May Warden (1891–1978) og den engelske komikeren Freddie Frinton (1909–1968).

Filmopptaket er opprinnelig i svart-hvitt, men har seinere blitt fargelagt digitalt.

Forskjellige versjoner[rediger | rediger kilde]

I tillegg til to tyske innspillinger på 18 minutter, én med publikum og én uten, finnes det en 11 minutters versjon spilt inn av den sveitsiske TV-kanalen DRS. I den sveitsiske versjonen spiller også Frinton og Warden, men den inneholder færre detaljer og kulisser. Det er sistnevnte som blir vist på norske tv-skjermer lille julaften.

Popularitet[rediger | rediger kilde]

En undersøkelse i 2004 utført av firmaet UPC, viser at nesten syv av ti nordmenn (68,3 %) «må» se denne kortfilmen i julen. I 2003 ble programmet lille julaften sett av 1,4 millioner TV-seere. Interessant nok er filmen lite kjent i Storbritannia.

Programmet har fått plass i Guinness rekordbok som den mest gjentatte TV-sketsjen noensinne.

Sketsjen har blitt parodiert en lang rekke ganger.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stefan Mayr: Dinner for One von A-Z. Das Lexikon zum Kult-Vergnügen. Eichborn. Frankfurt am Main 2002, ISBN 3-8218-3610-5
  • Dinner for One. Freddie Frinton, Miss Sophie und der 90. Geburtstag. Nautilus-Nemo Press, Hamburg 1985, ISBN 3-922513-26-3
  • Helmut Grömmer: Miss Sophies Liebhaber: Die ganze Wahrheit über Dinner for One. Eichborn, Frankfurt am Main 1993, ISBN 3-8218-3309-2
  • Wiard Raveling: Dinner for One. Ein deutsches Phänomen. In: Mut. MUT-Verl., Asendorf 2000,400, S. 84–95.
  • Gernot Schulze: Nachschlag bei Dinner for One. In: Ulrich Loewenheim (Hrsg.): Urheberrecht im Informationszeitalter. Beck, München 2004, ISBN 3-406-51683-1

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]