Slapstick

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slapstick-begrepet stammer fra den komiske pantomimefiguren Harlekins slåpinne.

Slapstick er en filmkomedie eller farse med overdrevent brutal vold eller enkel action som komiske innslag. Begrepet kan også brukes om denne formen for humor.

Eksempler på slapstickfilmer er blant annet Charlie Chaplins tidlige stumfilmer der rollefigurene ofte kastet bløtkake på hverandre, ble slått i hodet med steikepanner, deltok i voldsomme slagsmål eller kræsjet med biler i full fart. Også Brødrene Marx brukte slapstick og crazykomikk i sine farser på 1930-tallet.

Senere ble dette dramaturgiske grepet videreført i komiske tegnefilmer som Tom og Jerry der bildene ofte ble ledsaget av sterke lydeffekter.

Slapstickhumor er i dag[når?] erstattet av såkalt «gladvold», det vil si unaturlig voldsomme scener i blant annet italienske og spanske western-parodier og amerikanske familie- og actionkomedier som Alene hjemme og andre.[hvilke?]

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig var slapstick navnet på den staven eller «slåpinnen» som den italienske farsefiguren Harlekin pleide å slå med. Både rollen og staven ble overtatt i den engelske Punch-skikkelsen i Punch and Judy-skuespillene. Slåpinnen har røtter i den enda eldre narrestaven, et parodisk septer tradisjonelt båret av narrer.

Se også[rediger | rediger kilde]