George Smith (assyriolog)
| George Smith | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. mars 1840[1][2][3][4] Chelsea | ||
| Død | 19. aug. 1876[1][2][3][4] (36 år) Aleppo (Syria) | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, arkeolog, assyriolog, skribent, orientalist | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
George Smith (født 26. mars 1840 i Chelsea, London, død 19. august 1876 i Aleppo) var en britisk assyriolog, den som tydet leirtavlen med Gilgamesj-eposet, ett av verdens eldste overleverte litterære verker.[5]
Bakgrunn og tidlige år
[rediger | rediger kilde]Smith vokste opp i Chelsea, på den tid en trangbodd slum med høy arbeidsledighet,[6] og fikk dermed begrenset skolegang, men som 14-åring kom han i lære som gravør av pengesedler i trykkeriet Bradbury and Evans i London, og viste seg svært dyktig til arbeidet. (Bradbury og Evans eide det velkjente humorbladet Punch og utga verker av Charles Dickens og William Thackeray i illustrerte utgaver.[7] ) På sin fritid leste han alt han kom over om assyrisk kultur og historie, og ble flink til å tyde kileskriften på leirtavlene som begynte å ankomme British museum fra Ninive rundt 1860. Smith stakk ofte bort på museet i lunsjpausene for å se på tavlene, og etter hvert la sjefen for avdelingen merke til ham og presenterte ham for Henry Rawlinson som var ekspert nettopp på kileskrift, og blant de første som klarte å tyde den. Rawlinson ble imponert over den selvlærte unggutten og hyret ham til å organisere og oversette leirtavlene på museet.[8]
I 1863 giftet George Smith seg med Mary Clifton (1835-83). De fikk seks barn sammen.
British museum
[rediger | rediger kilde]Etter at Smith i 1866 gjorde sin første store oppdagelse ved å tidfeste når kong Jehu av Israel hadde betalt tributt til Salmanassar III, foreslo Rawlinson for British museums styre at Smith skulle bistå ham i arbeidet med tredje og fjerde bind av verket The Cuneiform Inscriptions of Western Asia. I 1867 ble Smith ansatt som assistent ved den assyriologiske avdelingen. Her tydet han to inskripsjoner av stor historisk interesse, der den ene tidfestet den totale solformørkelsen i måneden sivan 763 f.Kr.[9] Smith forstod at teksten handlet om en solformørkelse som fant sted 15. juni 763 f.Kr., et tidspunkt som var slått fast åtti år tidligere av den franske historikeren François Clément (1714–93)[10] i verket L'art de vérifier les dates des faits historiques.[11]
Den andre inskripsjonen tidfestet elamittenes invasjon av Babylonia til 2280 f.Kr. Smiths funn utgjør selve hjørnesteinen for kronologien over Midtøstens oldtidssivilisasjoner. I 1870 ble Smith ansatt som senior-assistent ved Britis museums assyriologiske avdeling. I 1871 publiserte han Annals of Assur-bani-pal, oversatt og transkribert av ham selv, og sendte inn artikkelen «The Early History of Babylonia» til det nystiftede Society of Biblical Archaeology, samt en beskrivelse av hvordan han hadde dechiffrert tekster skrevet med kypriotisk stavelsesskrift.[12]
Gilgamesj-eposet
[rediger | rediger kilde]I november 1872, da steintavlene fra Ninive hadde ligget i museets lagerrom i nesten to tiår, satt Smith i arbeidsrommet i tredje etasje med utsikt over trærne på Russell Square, og gikk gjennom bruddstykker av knuste leirtavler. På det ene skåret oppdaget han noen linjer om en oversvømmelse og en fugl sluppet løs for å finne tørt land, fra et fartøy som var gått på grunn på et fjell. Men det meste av leirtavlen hadde imidlertid en skorpe av kalkavsetninger som eksperten Robert Ready pleide å fjerne, men han var bortreist da. Smiths kollega Wallis Budge mintes senere hvordan Smith, som var en svært nervøs og følsom mann, hisset seg opp over Readys jevnlige fravær. Etter flere dagers pinefull venting kom Ready tilbake og fjernet skorpen, hvoretter Smith grep tavlen og leste de nå frilagte linjene, som handlet om akkurat det han hadde håpet - en kaldeisk versjon av Bibelens syndflodsberetning. Han utbrøt: «Jeg er den første som leser dette etter mer enn to tusen års glemsel!» Han la fra seg tavlen og ga luft for sin begeistring - og det han hadde funnet, var det 3 200 år gamle Gilgamesj-eposet, et av de mest sensasjonelle funn i arkeologiens historie.[13]
Ekspedisjoner til Ninive
[rediger | rediger kilde]Statsminister William Gladstone var blant de fremmøtte da Smith presenterte funnet sitt i desember 1872, og før det var gått en uke, trykket avisen Daily Telegraph tre artikler om hans oppdagelser.I januar 1873 dekket Daily Telegraph's utgiver Edwin Arnold utgiftene for Smiths reise til Ninive, i bytte mot enerett til reportasjer fra ferden. Formålet med ekspedisjonen var å finne de manglende fragmentene av syndflodsberetningen, noe som også lyktes.[14]
I november 1873 dro Smith tilbake til Ninive for å fortsette utgravningene. Den nye ekspedisjonen ble bekostet av British museum. Han konsentrerte seg nå om å lete ved Kouyunjik. En redegjørelse om denne ekspedisjonen ble utgitt i begynnelsen av 1875 med tittelen Assyrian Discoveries. Deretter ga han seg til å sette sammen og oversette fragmenter av tekster om verdens skapelse. Sammen med Archibald Sayce ga han i 1880 ut The Chaldean Account of Genesis («Den kaldeiske beretningen om 1. Mosebok») om resultatet av dette arbeidet.
Smiths siste ekspedisjon
[rediger | rediger kilde]I mars 1876 sendte British museum på nytt Smith av sted, denne gang for at han skulle grave ut resten av kong Assurbanipals bibliotek i Ninive. På veien dit stoppet han i den lille landsbyen Ikisji ca. 100 km nordøst for Aleppo. Der fikk han dysenteri, og den 19. august 1876 døde han i Aleppo. Hans enke og barn fikk tilkjent en årlig sum på 150 britiske pund av dronning Victoria.
Verker
[rediger | rediger kilde]Smith skrev åtte hovedverker;[15] herunder lingvistiske studier, historiske verker, og oversettelser av sentrale litterære tekster fra Mesopotamia. Blant dem er:
- George Smith (1871). Annals of Assur-bani-pal.
- George Smith (1875). Assyrian Discoveries: An Account of Explorations and Discoveries on the Site of Nineveh, During 1873 to 1874
- George Smith (1876). The Chaldean Account of Genesis
- George Smith (1878). History of Sennacherib. Redigert av Archibald Henry Sayce.
- George Smith (18--). The History of Babylonia. Redigert av Archibald Henry Sayce.
Online-utgaver
- Assyrian Discoveries. New York: Scribner, Armstrong & Co., 1876. Fra Google Books.
- The Chaldean Account of Genesis. New York: Scribner, Armstrong & Co., 1876. From WisdomLib.
- History of Sennacherib. London: Williams and Norgate, 1878. From Internet Archive.
- The History of Babylonia. London : Society for Promoting Christian Knowledge ; New York : E. & J. B. Young. Fra Internet Archive.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/George-Smith-British-Assyriologist, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 56800[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id smith-george, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som George Smith (assyriologist), SNAC Ark-ID w6f48hqw, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ David Damrosch: «Epic hero», Smithsonian, mai 2007
- ^ Charlie Bayliss: Slummen i Kensington og Chelsea for 150 år siden, Daily Mail 18. januar 2019
- ^ David Damrosch: «Epic hero», Smithsonian, mai 2007
- ^ «George Smith», Britannica
- ^ «George Smith», 1911 Encyclopædia Britannica
- ^ «François Clément», biblicalcyclopedia.com
- ^ Henry C. Rawlinson: «The Assyrian Canon Verified by the Record of a Solar Eclipse, B.C. 763.» i The Athenaeum No. 2064, London: 18. mai 1867, s. 660–1
- ^ «George Smith», 1911 Encyclopædia Britannica
- ^ David Damrosch: «Epic hero», Smithsonian, mai 2007
- ^ «George Smith», Britannica
- ^ Damrosch, s. 77
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- David Damrosch: The Buried Book: The Loss and Rediscovery of the Great Epic of Gilgamesh (2007). ISBN 978-0-8050-8029-2. Ch 1-2 (80 pages) of Smith's life, includes new-found evidence about Smith's death.
- C. W. Ceram [Kurt W. Marek] (1967): Gods, Graves and Scholars: The Story of Archeology, trans. E. B. Garside and Sophie Wilkins, 2nd ed. New York: Knopf, 1967. Se kap. 22.
- Robert S. Strother (1971): "The great good luck of Mister Smith", i Saudi Aramco World, Volume 22, Number 1, January/February 1971. Lest mars 2007.
- "George Smith" (1876), by Archibald Henry Sayce, i Littell's Living Age, Volume 131, Issue 1687.
- David Damrosch (2007): "Epic Hero", in Smithsonian, Volume 38, Number 2, May 2007. Lest juni 2007.