George Smith (assyriolog)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
George Smith
George Smith.jpg
Født26. mars 1840
Chelsea
Død19. august 1876 (36 år)
Aleppo
Beskjeftigelse Antropolog, arkeolog
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland

George Smith (født 26. mars 1840 i London, død 19. august 1876 i Aleppo) var en britisk assyriolog. Identifiseringen og den første oversettelsen av Gilgamesj-eposet, en av menneskehetens eldste overleverte litterære verker, tilskrives ham.

Bakgrunn og tidlige år[rediger | rediger kilde]

Smiths familie tilhørte arbeiderklassen i det viktorianske England.[trenger referanse] Dette utgangspunktet begrenset hans muligheter til høyere skolegang. I en alder av 14 år ble han lærling i trykkeriet Bradbury and Evans i London, for å lære å fremstille pengesedler. Lærlingen viste seg å ha et stort talent for dette arbeidet. På fritiden leste han alt han kom over om assyrisk kultur og historie, et tema som hadde interessert ham i flere år allerede. I tillegg tilbragte han hyppig lunsjpausene i British Museum. Der studerte han bøker og tidsskriftartikler om kileskrifttavler som var utgravd nær Mosul i dagens Irak av Austen Henry Layard og hans irakiske assistent Hormuzd Rassam under deres ekspedisjoner i årene 1840-1855.

I 1863 giftet George Smith seg med Mary Clifton (1835-1883). De fikk etter hvert seks barn sammen.

British Museum[rediger | rediger kilde]

Det var egyptologen Samuel Birch, som var direktør for British Museums oldsakssamling (Department of Antiquities), som først la merke til Smiths anlegg for studiet av kileskrift.[trenger referanse] Birch gjorde den ledende assyriologen Henry Rawlinson oppmerksom på den unge mannen. I 1861 fikk den da tjueenårige Smith ansvar for å sortere og rengjøre de mange fragmentene av keramiske sylindre og leirtavler som fantes i museets lagerrom.

I 1866 gjorde Smith sin første store oppdagelse. Han klarte å tidfeste når kong Jehu av Israel hadde betalt tributt til Salmanassar III.[trenger referanse] Rawlinson foreslo for British Museums styre at Smith skulle bistå i utarbeidelsen av tredje og fjerde bind av verket The Cuneiform Inscriptions of Western Asia.[1]

Skrifttolkning[rediger | rediger kilde]

I 1867 fikk Smith et akademisk gjennombrudd ved hjelp av to kileskrifttekster. Den første var en tekst på den såkalte Tablet K51, om en total solformørkelse i måneden sivan. Smith forstod at denne teksten handlet om en solformørkelse som fant sted 15. juni 763 f.Kr. Dette tidspunktet var blitt slått fast åtti år tidligere av den franske historikeren François Clément (1714–1793) i verket L'art de vérifier les dates des faits historiques.[2] Smiths funn er blitt selve hjørnesteinen for den oldtidige kronologi for de gamle sivilisasjoner i Midtøsten.[trenger referanse]

Samme år fant Smith også ut at en elamittisk invasjon i Babylonia hadde funnet sted i året 2280 f.Kr.

I 1870 ble Smith ansatt som Senior Assistant ved museets assyriske avdeling (Department of Assyriology). I 1871 publiserte han Annals of Assur-bani-pal, oversatt og transkribert av ham selv, og sendte inn artikkelen «The Early History of Babylonia» til det nystiftede Society of Biblical Archaeology samt en beskrivelse av hvordan han hadde dechiffrert tekster skrevet i kypriotisk stavelsesskrift.

Tavlen med Gilgamesj-eposet
Syndflods-tavlen» ("The Flood Tablet"), Gilgamesj-eposets ellevte tavle, beskriver hvordan gudene sendte en syndeflod som skulle ødelegge verden. I likhet med bibelens Noah ble Gilgamesj-eposets Utnapishtim advart før syndflodens komme, slik at han kunne bygge en ark for å redde levende skapninger fra flommen. Etter syndfloden sendte Utnapishtim (i likhet med Noah) ut fugler for å finne tørt land. (Tavlen finnes i British Museum.)

Gilgamesj-eposet[rediger | rediger kilde]

I 1872 ble Smith verdenskjent for sin oversettelse av den kaldeiske fortellingen om syndfloden.[trenger referanse] Han leste opp oversettelsen den 3. desember 1872 på et møte i Society of Biblical Archaeology der også statsminister William Gladstone var til stede.

I dag omtales denne fortellingen vanligvis som Gilgamesj-eposets ellevte og siste skrifttavle.[trenger referanse] Eposet er et av verdens eldste litterære verker. Det var for en stor del Sin-leqi-unninnis versjon som George Smith oversatte. (Av de andre versjonene av eposet er det kun fragmenter igjen, den versjonen som eksisterer i bokform i dag er hovedsakelig Sin-leqi-unninni.)

Ekspedisjoner til Ninive[rediger | rediger kilde]

I januar 1873 sørget avisen The Daily Telegraphs utgiver Edwin Arnold for at Smith kunne dra til Ninive for avisens regning.[trenger referanse] Formålet med denne ekspedisjonen var å lete etter de åpenbart manglende fragmenter av beretningen om Syndfloden. Smith lyktes ikke bare i å finne flere nye fragmenter. Han fant også fragmenter som hjalp til å identifisere og tidfeste de ulike babylonske dynastiene.

I november 1873 dro Smith tilbake til Ninive for å fortsette utgravningene. Den nye ekspedisjonen ble bekostet av British Museum. Han konsentrerte seg nå om å lete ved Kouyunjik. En redegjørelse om denne ekspedisjonen ble utgitt i begynnelsen av 1875 med tittelen «Assyrian Discoveries». Deretter ga han seg til å sette sammen og oversette fragmenter av tekster om verdens tilblivelse. Sammen med Archibald Sayce ga han i 1880 ut «The Chaldean Account of Genesis» om resultatet av dette arbeidet.

Smiths siste ekspedisjon[rediger | rediger kilde]

I mars 1876 sendte British Museum på nytt Smith avsted, denne gang for at han skulle grave ut resten av kong Assurbanipals bibliotek i Ninive. På veien dit stoppet han i den lille landsbyen Ikisji, som ligger ca. 100 km nordøst for Aleppo. Der fikk han dysenteri, og den 19. august 1876 døde han i Aleppo. Hans etterlatte hustru og barn fikk tilkjent en årlig sum på 150 britiske pund av dronning Victoria.

Verker[rediger | rediger kilde]

Smith skrev åtte hovedverker;[3] herunder lingvistiske studier, historiske verker, og oversettelser av sentrale litterære tekster fra Mesopotamia. Blant dem er:

  • George Smith (1871). Annals of Assur-bani-pal.
  • George Smith (1875). Assyrian Discoveries: An Account of Explorations and Discoveries on the Site of Nineveh, During 1873 to 1874
  • George Smith (1876). The Chaldean Account of Genesis
  • George Smith (1878). History of Sennacherib. Redigert av Archibald Henry Sayce.
  • George Smith (18--). The History of Babylonia. Redigert av Archibald Henry Sayce.

Online-utgaver

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The cuneiform inscriptions of Western Asia IV, London 1861 and III, London, 1870
  2. ^ Henry C. Rawlinson: «The Assyrian Canon Verified by the Record of a Solar Eclipse, B.C. 763.» i The Athenaeum No. 2064, London: 18. mai 1867, s. 660–1.
  3. ^ Damrosch, s. 77

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • David Damrosch: The Buried Book: The Loss and Rediscovery of the Great Epic of Gilgamesh (2007). ISBN 978-0-8050-8029-2. Ch 1-2 (80 pages) of Smith's life, includes new-found evidence about Smith's death.
  • C. W. Ceram [Kurt W. Marek] (1967): Gods, Graves and Scholars: The Story of Archeology, trans. E. B. Garside and Sophie Wilkins, 2nd ed. New York: Knopf, 1967. Se kap. 22.
  • Robert S. Strother (1971): "The great good luck of Mister Smith", i Saudi Aramco World, Volume 22, Number 1, January/February 1971. Lest mars 2007.
  • "George Smith" (1876), by Archibald Henry Sayce, i Littell's Living Age, Volume 131, Issue 1687.
  • David Damrosch (2007): "Epic Hero", in Smithsonian, Volume 38, Number 2, May 2007. Lest juni 2007.